Få varsel ved oppdateringer av «Fakta om koronaviruset og sykdommen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fakta om koronaviruset og sykdommen

Koronavirus - fakta, råd og tiltak

Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19

Publisert Oppdatert

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.

Foto: CDC, Alissa Eckert
Foto: CDC, Alissa Eckert

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.

Read in English
Facebook Twitter Del på e-post

Innhold på denne siden

Om koronaviruset

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus forårsaker lette forkjølelser, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død. 

Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert i januar 2020. Det har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.

Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan koronavirus utvikle seg og smitte fra dyr til menneske, og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten trolig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilder for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.

SARS-CoV-2 kommer trolig fra flaggermus og smittet til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr.

Ulike varianter av SARS-CoV-2

Som med andre virus, skjer det små endringer i arvematerialet (RNA) til SARS-CoV-2 når det formerer seg. Dette kalles mutasjoner. De fleste mutasjonener har liten eller ingen effekt på egenskapene til viruset, men av og til oppstår det mutasjoner som fører til endringer som kan ha betydning for virusets smittsomhet, evne til å skape alvorlig sykdom hos verten og evne til å unnslippe immunforsvaret etter vaksine eller etter gjennomgått infeksjon (immune escape). 

Disse variantene overvåkes nøye da de kan få betydning for pandemiens utvikling. Så langt er det identifisert flere varianter av SARS-CoV-2 som overvåkes internasjonalt. Disse kalles VOC (Variants of Concern) og VOI (Variants of Interest). Se oversikt over disse på sidene til det europeiske smittevernet, ECDC. FHI følger nøye med på utviklingen av disse variantene og oppdatert informasjon kan finnes i våre risikovurderinger og i våre råd om påvisning og overvåkning av disse variantene. 

Alle vaksiner som er godkjente i Norge gir god beskyttelse mot alvorlig sykdomsforløp ved alle virusvarianter som er kjent så langt, også de som er identifisert som VOC og VOI. 

For mer informasjon:

Smittemåte

Smitte med SARS-CoV-2, skjer fortrinnsvis ved nær kontakt med en smittet person ved at man blir eksponert for små og store dråper som inneholder virus fra luftveiene. Personer med covid-19 er mest smittsomme i 1-2 dager før symptomstart (presymptomatisk periode) og i de første dagene etter symptomstart. Man kan være smittet med SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom (asymptomatisk), og likevel smitte videre. Personer som ikke utvikler symptomer, smitter trolig i noe mindre grad andre enn de som får symptomer.

Tradisjonelt har smittemåter for luftveissykdommer blitt delt i tre kategorier: kontaktsmitte, dråpesmitte og luftsmitte. De siste årene og under den pågående pandemien er det gjennomført mye forskning, ikke minst den romlige spredningen av dråper av ulike størrelser fra luftveiene. Det er også høstet mye erfaring fra hvordan SARS-CoV-2 i praksis smitter. Hva som har vært definert som dråpesmitte og luftsmitte er mer overlappende enn tidligere beskrevet. To viktige faktorer som har betydning for smitte, er dråpestørrelse og avstand til smittekilden. I stedet for å definere noe som dråpesmitte eller luftsmitte har de europeiske og amerikanske smittevernbyråene (ECDC og US CDC) begynt å beskrive smittemåtene for luftveissykdommer i tre kategorier:

  1. Innånding av små og mellomstore dråper som inneholder smittsomt virus. Risiko for smitte er størst nær en smittebærer, hvor konsentrasjonen av dråpene er størst.
  2. Avsetning av store og mellomstore dråper med virus på eksponerte slimhinner, eksempelvis dråper fra hosting og nysing som treffer øyne eller munn. Risiko for smitte er størst nær en smittet person.
  3. Kontaktsmitte: Berøring av slimhinner (øyne, munn, nese) med viruspartikler fra urene hender, for eksempel etter berøring av overflater som er forurenset med virus, direkte kontakt med smittebærer, eller deponering av dråper med virus på hender.

Personer med SARS-CoV-2-infeksjon kan skille ut dråper med virus fra munn og nese. Graden av dråpedannelse fra en person er både individ- og aktivitetsavhengig. Nysing, hosting, roping, synging og trening øker dråpedannelsen. I tillegg finnes det individer som av ukjente grunner produserer mer dråper enn andre (10-100 ganger mer). Mengden av virus i hver dråpe kan også variere gjennom infeksjonsforløpet og mellom personer.

Konsentrasjonen av dråper avtar med økende avstand fra kilden ettersom de store dråpene raskt faller til bakken, og konsentrasjonen av de mindre dråpene fortynnes i luften. Nåværende kunnskap tyder på at SARS-CoV-2 fortrinnsvis smitter ved innånding og avsetning av dråper ved nærkontakt. Små dråper kan holde seg i luften lenge (minutter til timer) og bevege seg over lengre avstand enn større dråper. Selv om generell smitterisiko avtar med økende avstand, kan smittespredning over lengre avstander forekomme ved spredning av virusholdige små dråper fra nese og munn hos en smitteførende person. Risiko for smitte med små dråper over lengre avstander øker med økende oppholdstid i rom med lavt luftvolum eller utilstrekkelig ventilasjon, og i forbindelse med aktiviteter som gir økt dråpedannelse. Massesmittehendelser har særlig forekommet etter innendørs sammenkomster med høy persontetthet og aktiviteter som gir økt dråpedannelse, som synging. Risiko for smitte generelt og for massesmittehendelser ser ut til å være mye mindre utendørs.

Kontaktsmitte kan foregå både via direkte kontakt med en smittsom person (for eksempel klemming og håndhilsning) eller indirekte via kontakt med andre overflater som er blitt forurenset med virus (for eksempel dørhåndtak, lysbrytere eller betalingsterminaler). Dråper med smittsomt virus kan dermed overføres fra luftveiene til overflater som blir forurenset og videre til slimhinner i nese, munn og øyne hos en mottakelig person.

Laboratorieundersøkelser tyder på at SARS-CoV-2 kan overleve på overflater fra få timer til flere dager, avhengig av virusmengde, type overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet. Påvisning av levende virus på ulike overflater er imidlertid ikke det samme som evne til å forårsake infeksjon hos mennesker.

Det er ukjent hvor stor andel av de covid-19-syke som er smittet via de ulike smitteveiene, og i mange av studiene som er gjort er det også vanskelig å skille sikkert mellom de ulike smittemåtene. Nyere kunnskap tilsier at innåndingssmitte på kort avstand er den viktigste smittemåten. Det er også vist at innåndingssmitte over avstander på mer enn to meter kan forekomme under enkelte forhold.

Selv om kontaktsmitte er sannsynliggjort i en del tilfeller, er det fortsatt uavklart hvor viktig denne smitteveien er for SARS-CoV-2. Viruset er påvist i avføring, blod og urin, men det er så langt ikke kjent at noen er smittet ved kontakt med disse kroppsvæskene.

Selv med en annen inndeling av smittemåter og styrket kunnskap om at innåndingssmitte kan skje over avstander på mer enn to meter, vil vi foreløpig ikke anbefale endring i gjeldende rutiner og smitteverntiltak i befolkningen eller for helsetjenesten, inklusive laboratorietjenesten. Vi vil fortsatt tilrå strengere tiltak ved innendørs enn utendørs aktiviteter. Erfaringene fra Norge viser at smittevernrådene har fungert godt for å begrense spredning av SARS-CoV-2 når rutinene er fulgt (inkludert bruk av personlig beskyttelsesutstyr) i sykehus og andre helseinstitusjoner.

Smitte fra mat, vann og dyr

Det er ingen kjente tilfeller av smitte fra mat, vann eller dyr i Norge. Flere kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at dette er en usannsynlig smittevei.

Det er påvist enkelte smittetilfeller fra menneske til dyr i andre land. Mink og andre arter i mårdyrfamilien ser ut til å være lett mottagelig for smitte, og det har forekommet smitte både fra menneske –til mink og fra mink –til menneske i Nederland og i Danmark. Det er viktig at personer som er smittet med SARS-CoV-2 og personer i karantene ikke går på jobb som røktere eller dyrepassere, eller har nærkontakt med mink.

Smitte fra dyr ser imidlertid ikke ut til å spille en sentral rolle i selve smittespredningen av viruset.

Når det gjelder bading i basseng, vil klorinnholdet i bassengvannet inaktivere både SARS-CoV-2 og andre virus. Nærkontakt mellom personer i garderober og ved bassenget i forbindelse med bading kan likevel forårsake smitte på lik linje med annen nærkontakt.

Hvor smittsomt er koronaviruset?

Beregninger anslår at én person som er smittet med koronaviruset i gjennomsnitt smitter 2–3 andre, mens én person med influensa smitte 1–2 andre. Sannsynligvis står under 20 prosent av de som er smittet med SARS-CoV-2 for 80 prosent av smitten. Dette tilsier at mange bekreftede syke ikke vil smitte videre, mens et mindretall vil smitte mange. Smittetallet vil være lavere enn 2–3 i Norge både pga. lav befolkningstetthet og pga. iverksatte smitteverntiltak.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager, men noen få vil kunne utvikle symptomer senere.

Symptom og sykdom

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller dødsfall.
Noen kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. De som blir syke, får vanligvis først symptom fra øvre luftveier (vondt i halsen, forkjølelse, lett hoste), i tillegg til sykdomsfølelse, hodepine og muskelsmerter. Magesmerter forekommer, i enkelte tilfelle diaré. Nedsatt smak- og luktesans er karakteristisk for sykdommen, men forekommer sannsynligvis hos et mindretall av de smittede.Noen utvikler mer alvorlige symptomer som tungpust, brystsmerter og forvirring.

Sykdomsforløpet varierer mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

  • Mildt til moderat forløp: Dette gjelder de fleste syke (over 80%). Symptomene går over i løpet av en til to uker. Disse personene har sjeldent behov for behandling fra helsevesenet, men personer i risiko for alvorlig sykdom bør følges tett da rask forverring forekommer.
  • Alvorlig forløp: Noen utvikler mer alvorlig sykdom som kan kreve behandling på sykehus. Tung pust og/eller nedsatt oksygenmetning i blodet er ofte tidlige tegn på alvorlig sykdom. Andre tegn kan være brystsmerter, forvirring og sterkt redusert almenntilstand. Ofte inntreffer dette 4–7 dager etter symptomdebut. Røntgenundersøkelse av lungene kan vise forandringer som tyder på virus-lungebetennelse (lungeinfiltrat).
  • Kritisk forløp: 15-35% av sykehusinnlagte covid-19 pasienter trenger intensivbehandling. Den vanligste årsaken er først og fremst respirasjonssvikt, mens annen organsvikt (vanligst hjerte, nyre, lever), koagulasjonsforstyrrelser og septisk sjokk kan være årsaker til kritisk sykdom. Kritisk sykdom kjennetegnes oftest av tegn til en kraftig inflammatorisk aktivering med forhøyde verdi av inflammatoriske markører (for eksempel CRP, ferritin, IL-6). Som ved andre alvorlige infeksjoner kan en se forskjellige komplikasjoner ved alvorlig covid-19, blant annet lungeskade, hjerte- og karsykdom og koagulasjonsforstyrrelser.

Dødsfall, intensivbehandling og sykehusinnleggelse er vanligst blant eldre og personer med underliggende sykdommer, men det kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Meir om symptom ved covid-19

Det ser ut til at SARS-CoV-2 i hovudsak infiserer celler i øvre og nedre luftvegar og gir luftvegsinfeksjon med symptom som hoste, feber og sår hals. Dei fleste som får covid-19 får berre desse symptoma.

Et mindretal går etter noko tid over i ein alvorlegare fase med pusteproblem og symptom på systemisk sjukdom som er sannsynleg i hovudsak drivne av kroppen sin immunreaksjon på infeksjonen. Det er òg gode haldepunkt for at SARS-CoV-2 kan infisere mage-tarmkanalen, og symptom derifrå er relativt hyppig rapportert. Smitte via avføring ser ikkje ut til å skje i nemneverdig grad.

Vi får stadig meir kunnskap om symptom ved covid-19. Mykje av kunnskapen er basert på innlagde pasientar med alvorleg eller kritisk sjukdom. Desse utgjer under 20 prosent av alle som får symptom og speglar truleg ikkje det totale symptombiletet. 

Blant det store fleirtalet med mild sjukdom er sannsynlegvis dei vanlegaste symptoma: luftvegssymptom (hoste, rennande nase og sår hals), hovudverk, og lett nedsett allmenntilstand (slapp, lett muskelverk). Ein ser ofte feber hos sjukehusinnlagde pasientar (over 80%), men det ser elles ut til å ramme  færre enn 20 % av alle covid-19 sjuke.

Endra smak og luktesans ser ut til å væra eit ganske spesifikt symptom på coivd-19. Likevel er førekomsten av dette framleis usikker. Studer har rapportert om dette i frå 5 til 98 % av tilfella. Truleg er det reelle talet rundt 30 til 50 %.

Tungpust (dyspné) er hyppig rapportert (15-40 %) og er eit teikn på alvorleg sjukdom som ofte krev sjukehusinnlegging. Dersom ein tar med milde tilfelle, er det ein mindre del som utviklar tungpust.

Mage-tarmsymptom som smerter, kvalme/oppkast og diaré er rapportert hos 2-40 % av tilfella. I ei metastudie av 4243 pasientar hadde 17,6 % av pasientane mage-tarmsymptom. Dette kan være det første, og i nokre tilfelle det einaste tydelege symptomet på sjukdommen.  

Nevrologiske symptom utanom hovudverk og endra smak og lukt førekjem. Dei kan inkludere at ein er svimmel, får endra mentalstatus, ataksi og tremor. Tilfelle av iskemisk og hemoragisk hjerneslag, encefalopati og Guillain-Barré er òg kopla til SARS-CoV-2 infeksjon . 

I tillegg er det rapportert symptom frå dei fleste organsystem som: auge (f.eks. konjunktivitt), hud (utslett), hjarte (myokarditt, arytmiar, infarkt) og nyrer (akutt nyreskade) i samband med sjukdommen. 

Koagulasjonsforstyrringer

Koagulasjonsforstyrringer ser ut til å skje ofte hos alvorleg sjuke covid-19-pasientar, men er òg skildra hos pasientar med mild til moderat sjukdom. Dette kan forklare symptom som blodpropp i lungene (lungeemboli) og djup venetrombose og også nokre av dei nevrologiske og hjartemedisinske symptoma som er skildra over.

Stille hypoksi

Det er kjent at fleire covid-19 pasientar har hypoksi utan dyspné eller andre symptom på hypoksi. Den kliniske omfanget av dette er foreløpig ukjent, men hyppig måling med oksymeter kan vurderast hos covid-19-pasientar med risiko for alvorleg sjukdomsutvikling (for eksempel på sjukeheim). Pasientar med stille hypoksemi bør vurderast av lege for moglege årsaker som lungeemboli.

Symptom på covid-19 hos eldre 

Høg alder er den sikraste risikofaktoren for alvorleg sjukdom og død av covid-19.

Eldre pasientar har ofte eit atypisk symptombilde ved mange sjukdommar.  Dette gjeld òg covid-19 . I tillegg til symptom som er nemnde ovanfor, er det ei rekke atypiske symptom som førekjem hos eldre med covid-19, for eksempel delir (akutt innsettande kognitiv svikt og endra emosjonar og åtferd), forvirring (nyoppstått eller forverring), falltendens (nyoppstått eller forverring), at ein vert slapp og svak (nyoppstått eller forverring), generelt dårlegare funksjonsnivå, vekttap og nedsett matlyst. Spesielt eldre med demens har auka risiko for delir ved infeksjonar. Desse symptoma kan kamuflere andre og meir vanlege symptom på infeksjon, som for eksempel respirasjonsproblem. 

Grunnen til at eldre oftare har atypiske symptom kan vere aldersrelaterte endringar i immunsystemet, at temperaturreguleringa kan vere dårlegare, og at evna til å huske og gjenge symptom kan være svekka. Eldre har òg oftare underliggande kroniske tilstander som kan påverke symptombiletet, for eksempel kan slag og andre nevrologiske sjukdommar svekke hosterefleksen. Derfor bør covid-19 vurderast som differensialdiagnose hos eldre sjølv ved symptom som er atypiske og/eller milde. 

Teikn som er ekstra viktige å følge med på i denne gruppa er takypné, takykardi, hypotenson og feber (også låg feber over 37,5 ⁰C).

Det er viktig at vurdering av eldre pasientar blir gjort av personar med kjennskap til det normale funksjonsnivået til pasienten, slik at endringar kan bli oppdaga raskt; her kan både helsepersonell og pårørande vere gode. informasjonskjelder. Tidleg diagnose vil sikre best mogleg behandling og hindre smittespreiing, spesielt på sjukehus og sjukeheim. 

Symptom hos barn 

Barn ser ut til å ha det same symptombilete som vaksne, men færre utviklar alvorleg eller kritisk sjukdom. Dei fleste får fyrst og fremst symptom på forkjøling, som hoste, feber og sår hals. Dette varer frå nokre dagar til ei veke.  Feber (41-48 %) og hoste (39-48 %) er dei to vanlegaste rapporterte symptoma, men tala baserar seg i stor grad på sjukehusinnlagte pasientar og delen Covid-19 sjuke barn med feber er truleg langt lågare. Sår hals blei observert hos 46 % i ei studie. Andre relativt hyppig rapporterte symptom er diaré (7-9 %), kvalme og oppkast (6 %), slappheit (7,6 %), snørr og rennande nase (7,6 %). Andre sjeldnare symptom inkluderer tett nase, hovudverk, magesmerter og kortpust. 

Multisystem inflammatorisk sjukdom hos barn (Multi Inflammatory Syndrome in Children, MIS-C)

I slutten av april 2020 melde britiske helsemyndigheiter om at fleire barn vart lagde inn på intensivavdeling med symptom som likna Kawasaki syndrom. 4 av 8 barn hadde tidlegare kjent eksponering av SARS-CoV-2.

Tilstandet har nå blitt rapportert verda over og blir kalla MIS-C. Tilstandet liknar, og overlappar nokre gonger med Kawasaki syndrom, som er ein akutt tilstand med betennelse i blodårer ulike stader i kroppen. Typisk for Kawasaki er feber i meir enn 5 dagar, utslett, slimhinneforandringar på leppene og i munnhola, augebetennelse utan puss, hovne lymfeknutar på halsen og hovne/raude hender og føter.

I motsetning til Kawasaki syndrom, som ein oftast ser hos barn under 5 år, rammar MIS-C oftast eldre barn og tenåringar.

Typisk for MIS-C er feber, magesmerter, diaré og ulike typar organsvikt (hjarte, nyre, lever). Tilstandet følger 2-6 veker etter gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon, og er årsak til eit kraftig inflammatorisk bilde og koagulasjonsforstyrringar. Behandling likner den for Kawasaki syndrom, med immunmodulerande legemiddel (intravenøs immunoglobulin, steroider). Prognosen er oftast veldig god.

Ein har ikkje klart å definera kva barn som er utsette for å utviklar MIS-C, men tilstandet er framleis svært sjeldan.

ECDC og WHO understrekar at covid-19 i all hovudsak gir mild sjukdom hos barn, og at det er svært sjeldan at barn blir alvorleg sjuke av det nye koronaviruset. Det viktigaste rådet til foreldre er det same som alltid: foreldre skal kontakte lege når febersjuke barn har dårleg allmenntilstand og ein er bekymra for barnet, uansett årsak.

Informasjon om MIS-C på CDC finst her:

ECDC og WHO sine vurderingar finst her:

Informasjon for befolkningen

Informasjon og råd om koronaviruset: vår temaside og helsenorge.no 

Informasjonstelefon for koronaspørsmål: 815 55 015 (hverdager 08-15.30)

Ved behov for akutt helsehjelp, ring fastlegen. Får du ikke kontakt med fastlegen, ring legevakt på 116 117. Ved fare for liv og helse, ring 113.

Referanser

  1. Cheng H-Y, Jian S-W, Liu D-P, et al. Contact Tracing Assessment of COVID-19 Transmission Dynamics in Taiwan and Risk at Different Exposure Periods Before and After Symptom Onset. JAMA Internal Medicine. 2020.
  2. Sun K, Wang W, Gao L, et al. Transmission heterogeneities, kinetics, and controllability of SARS-CoV-2. Science (New York, NY). 2020:eabe2424.
  3. Lauer SA, Grantz KH, Bi Q, et al. The Incubation Period of Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) From Publicly Reported Confirmed Cases: Estimation and Application. Ann Intern Med. 2020;172(9):577-582
  4. Grijalva CG, Rolfes MA, Zhu Y, et al. Transmission of SARS-COV-2 Infections in Households — Tennessee and Wisconsin, April–September 2020. MMWR Morbidity and mortality weekly report. 2020;69(44).
  5. Mettler SK, Kim J, Maathuis MH. Diagnostic serial interval as a novel indicator for contact tracing effectiveness exemplified with the SARS-CoV-2/COVID-19 outbreak in South Korea. International Journal of Infectious Diseases. 2020;99:346-351.
  6. Ali ST, Wang L, Lau EHY, et al. Serial interval of SARS-CoV-2 was shortened over time by nonpharmaceutical interventions. Science (New York, NY). 2020;369(6507):1106-1109.
  7. Gupta S, Parker J, Smits S, Underwood J, Dolwani S. Persistent viral shedding of SARS-CoV-2 in faeces - a rapid review. Colorectal Dis. 2020.
  8. Zhao S, Lin Q, Ran J, Musa SS, Yang G, Wang W, et al. Preliminary estimation of the basic reproduction number of novel coronavirus (2019-nCoV) in China, from 2019 to 2020: A data-driven analysis in the early phase of the outbreak. Int J Infect Dis. 2020;92:214-7.
  9. Liu Y, Gayle AA, Wilder-Smith A, Rocklöv J. The reproductive number of COVID-19 is higher compared to SARS coronavirus. J Travel Med. 2020;27(2).
  10. Lai C-C, Shih T-P, Ko W-C, Tang H-J, Hsueh P-R. Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) and coronavirus disease-2019 (COVID-19): The epidemic and the challenges. Int J Antimicrob Agents. 2020;55(3):105924-.
  11. Driggin E, Madhavan MV, Bikdeli B, Chuich T, Laracy J, Biondi-Zoccai G, et al. Cardiovascular Considerations for Patients, Health Care Workers, and Health Systems During the COVID-19 Pandemic. J Am Coll Cardiol. 2020;75(18):2352-71.
  12. Cui S, Chen S, Li X, Liu S, Wang F. Prevalence of venous thromboembolism in patients with severe novel coronavirus pneumonia. J Thromb Haemost. 2020.
  13. Tang N, Li D, Wang X, Sun Z. Abnormal coagulation parameters are associated with poor prognosis in patients with novel coronavirus pneumonia. Journal of thrombosis and haemostasis : JTH. 2020;18(4):844-7.
  14. Terpos E, Ntanasis-Stathopoulos I, Elalamy I, Kastritis E, Sergentanis TN, Politou M, et al. Hematological findings and complications of COVID-19. Am J Hematol. 2020.
  15. Coronavirus disease 2019 (COVID-19) in the EU/EEA and the UK – ninth update, 23 April 2020. Stockholm. ECDC. 2020.
  16. Guan W-j, Ni Z-y, Hu Y, Liang W-h, Ou C-q, He J-x, et al. Clinical Characteristics of Coronavirus Disease 2019 in China. N Engl J Med. 2020;382(18):1708-20.
  17. Gudbjartsson DF, Helgason A, Jonsson H, Magnusson OT, Melsted P, Norddahl GL, et al. Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population. N Engl J Med. 2020.
  18. Spinato G, Fabbris C, Polesel J, Cazzador D, Borsetto D, Hopkins C, et al. Alterations in Smell or Taste in Mildly Symptomatic Outpatients With SARS-CoV-2 Infection. JAMA. 2020.
  19. Bi Q, Wu Y, Mei S, Ye C, Zou X, Zhang Z, et al. Epidemiology and transmission of COVID-19 in 391 cases and 1286 of their close contacts in Shenzhen, China: a retrospective cohort study. The Lancet Infectious Diseases. 2020.
  20. Cheung KS, Hung IFN, Chan PPY, Lung KC, Tso E, Liu R, et al. Gastrointestinal Manifestations of SARS-CoV-2 Infection and Virus Load in Fecal Samples from the Hong Kong Cohort and Systematic Review and Meta-analysis. Gastroenterology. 2020.
  21. Vetter P, Vu DL, L’Huillier AG, Schibler M, Kaiser L, Jacquerioz F. Clinical features of covid-19. BMJ. 2020;369:m1470.
  22. Saeed U, Sellevoll HB, Young VS, Sandbaek G, Glomsaker T, Mala T. Covid-19 may present with acute abdominal pain. Br J Surg. 2020.
  23. Mao L, Jin H, Wang M, Hu Y, Chen S, He Q, et al. Neurologic Manifestations of Hospitalized Patients With Coronavirus Disease 2019 in Wuhan, China. JAMA Neurology. 2020.
  24. Oxley TJ, Mocco J, Majidi S, Kellner CP, Shoirah H, Singh IP, et al. Large-Vessel Stroke as a Presenting Feature of Covid-19 in the Young. N Engl J Med. 2020:e60.
  25. Bangalore S, Sharma A, Slotwiner A, Yatskar L, Harari R, Shah B, et al. ST-Segment Elevation in Patients with Covid-19 — A Case Series. N Engl J Med. 2020.
  26. Baldi E, Sechi GM, Mare C, Canevari F, Brancaglione A, Primi R, et al. Out-of-Hospital Cardiac Arrest during the Covid-19 Outbreak in Italy. N Engl J Med. 2020.
  27. Thachil J, Tang N, Gando S, Falanga A, Cattaneo M, Levi M, et al. ISTH interim guidance on recognition and management of coagulopathy in COVID-19. J Thromb Haemost. 2020;18(5):1023-6.
  28. Jung YJ, Yoon JL, Kim HS, Lee AY, Kim MY, Cho JJ. Atypical Clinical Presentation of Geriatric Syndrome in Elderly Patients With Pneumonia or Coronary Artery Disease. Ann Geriatr Med Res. 2017;21(4):158-63.
  29. D'Adamo H, Yoshikawa T, Ouslander JG. Coronavirus Disease 2019 in Geriatrics and Long-Term Care: The ABCDs of COVID-19. J Am Geriatr Soc. 2020.
  30. Neerland BE, Watne LO, Krogseth M. Covid-19 påvist hos eldre kvinne med akutt funksjonssvikt. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140.
  31. Malone, Hogan, A P, K B, A B, P P, et al. COVID-19 in older adults - Key points for emergency department providers. J of Geri Emerg Med 2020;1(4):1-11. 2020.
  32. Lu X, Zhang L, Du H, Zhang J, Li YY, Qu J, et al. SARS-CoV-2 Infection in Children. N Engl J Med. 2020.
  33. Castagnoli R, Votto M, Licari A, Brambilla I, Bruno R, Perlini S, et al. Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2) Infection in Children and Adolescents: A Systematic Review. JAMA Pediatrics. 2020.Carfì A, Bernabei R, Landi F; Gemelli Against COVID-19 Post-Acute Care Study Group. Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19. JAMA. 2020 Aug 11;324(6):603-605. doi: 10.1001/jama.2020.12603. PMID: 32644129; PMCID: PMC7349096.
  34. Post-Acute Care Study Group. Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19. JAMA. 2020 Aug 11;324(6):603-605. doi: 10.1001/jama.2020.12603. PMID: 32644129; PMCID: PMC7349096.
  35. Yelin D, Wirtheim E, Vetter P, Kalil AC, Bruchfeld J, Runold M, Guaraldi G, Mussini C, Gudiol C, Pujol M, Bandera A, Scudeller L, Paul M, Kaiser L, Leibovici L. Long-term consequences of COVID-19: research needs. Lancet Infect Dis. 2020 Oct;20(10):1115-1117. doi: 10.1016/S1473-3099(20)30701-5. Epub 2020 Sep 1. PMID: 32888409; PMCID: PMC7462626.
  36. Becker F, Laake JH, Hofsø K. Rehabilitering etter covid-19. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 May 20;140(9). Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.0352. PMID: 32549011.
  37. Riphagen S, Gomez X, Gonzalez-Martinez C, Wilkinson N, Theocharis P. Hyperinflammatory shock in children during COVID-19 pandemic. Lancet. 2020;395(10237):1607-1608. doi:10.1016/S0140-6736(20)31094-1
  38. Ahmed M, Advani S, Moreira A, et al. Multisystem inflammatory syndrome in children: A systematic review. EClinicalMedicine. 2020;26:100527. doi:10.1016/j.eclinm.2020.100527
  39. Morris SB, Schwartz NG, Patel P, et al. Case Series of Multisystem Inflammatory Syndrome in Adults Associated with SARS-CoV-2 Infection - United Kingdom and United States, March-August 2020. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2020;69(40):1450-1456. Published 2020 Oct 9.

Historikk

22.06.2021: Fjernet avsnitt om senvirkninger da det er opprettet en egen artikkel om dette i koronaveilederen, under bolken "For befolkningen".

16.06.2021: Fjernet tekst om VOI/VOC, men lagt inn lenker til oppdatert info om VOI/VOC Lenke til risikovurderinger, og fjernet avsnitt om senfølger etter covid19-sykdom, denne har fått eget kapittel.

02.06.2021: Korrigeringer i ordlyd for å tydeliggjøre forskjell mellom innånding og avsetning.

01.06.2021: Oppdatert avsnittet om smittemåte med revidert beskrivelse fra de europeiske og amerikanske smittevernbyråene (ECDC og CDC).

11.02.2021: Ny tekst om nye varianter av SARS-CoV-2. Presisering og språkvask av Smittemåter og oppdatering av Symptomer ved covid-19. Oppdatering av referanser.

11.12.2020: Avsnitt om Inkubasjonstid endret fra: "WHO anslår inkubasjonstiden til å vanligvis være 5–6 dager, men varierer fra 0 til 14 dager. Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom." Til: "Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager."

21.11.2020: Hele kapittelet er gjennomgått og oppdatert (både faglig og språklig). Endret fra nynorsk til bokmål. Referanse nr. 28 er ny. 

19.11.2020: Lagt til kapittelet "Senskader etter covid-19" nederst på siden (før informasjon til befolkningen).

17.07.2020: Endret fra 10 til 5 i setningen "Dropekjernar mindre enn 5 µm" under "Mer om smittemåte"

14.07.2020: Flere endringer under "Smittemåte"

07.07.2020: Fjerna setning om at koronavirus-smitte i hovedsak kan sporast tilbake til direkte eller indirekte fysisk kontakt. Samt antal oppsummeringar og studiar. Lagt inn lenk til artikkel om utvikling av covid-19 vaksine, samt flytta boksen med informasjon til befolkninga til bunnen av artikkelen. 

06.07.2020: Lagt til info om smitte frå mat, vatn og dyr. Oppdatert lenke til Mattilsynet.  

30.06.2020: Lagt til kollapsboks med info om overvaking om covid-19 i avløpsvatn

18.06.2020: Endret tittel, lagt til faktabokser med utfyllende informasjon om symptomer, ellers mindre oppdateringer i teksten, nyere lenker bl.a til oppdatert kunnskapsoppsummering om smitte, dessuten lagt til referanseliste.

27.4.2020: Oppdatert i avsnitt om forskrift for svømmehallar, badeland og likannde. 

20.04.2020: Lagt inn lenk til Mattilsynets artikkel om råd til veterinærer

3.4.2020: I avsnittet om symptomer endret setning om magesmerter og diare. Endring i smak- og luktesans lagt til. 

2.4.2020: Artikkelen er publisert i nynorsk versjon.

28.03.20: Lagt lenke til nettsak hos Mattilsynet "Ingen mistanke om at dyr er smittekilde for virussykdommen covid-19" (Mattilsynet).

24.03.20: Hele avsnittet om symptomer og sykdom er skrevet om. Lagt til et avsnitt under smitte fra mat, vann og dyr og basseng og bading. 

23.03.20: Endret tittel. Fjernet avsnitt Hvordan håndteres smitte i Norge, som er flyttet til Fakta om smitteverntiltak. Lagt til avsnitt om kunnskap om luftsmitte under Smittemåter, med lenke til kunnskapsoppsummering fra FHI.

21.03.20: Lagt til avsnitt om smitte fra mat, vann og dyr. Avsnittet er flyttet fra artikkel Råd og informasjon til befolkningen.

17.03.20: Lagt inn tekst om beregninger for gjennomsnittlig antall personer en covid-19 personer kan smitte.

12.03.20: Lagt til at WHO erklærer utbruddet som en pandemi i avsnittet "Om utbruddet".

12.03.20: Oppdatert tekst under avsnittet "Risikovurdering" om at vi publiserte ny risikovurdering 12.03.20.

11.03.20: Lagt til informasjon om virusets overlevelse på flater. 

10.03.20: Lagt til nytt avsnitt "Testing" med lenke videre til siden "Testing og diagnostikk". 

06.03.20: Oppdatert avsnitt om "Smittemåte", "Inkubasjonstid", "Symptomer og sykdom", "Risikovurdering", samt omdøpt overskrift "Hva skjer videre når vi har smitte i Norge" til "Hvordan håndteres smitte i Norge".

05.03.20: Avsnittet om gravide og barn flyttet til artikkelen "Råd til befolkningen". Oppdatert "Om utbruddet", "Hva gjør Folkehelseinstituttet" og "Om viruset". 

04.03.20: Oppdatert avsnitt om gravide og barn samt avsnitt om risikogrupper.

28.02.20: Lagt på infoboks om Informasjonstelefon til publikum.

26.02.20: Revidert og omdøpt teksten til avsnittet "Risiko for smitte til Norge" og endret avsnittstittel til "Risikovurdering". Endret tekst i avsnittet "Hva skjer dersom vi får smitte i Norge?" Endringene er gjort i henhold til oppdatert risikovurdering fra FHI 25.02.20.

25.02.20: Oppdatert informasjon om inkubasjonstid. Endret fra variasjon fra 2-14 dager til variasjon fra 0-14 dager. 

25.02.20: Flyttet ut avsnittet "Områder med vedvarende spredning av koronaviruset" ut i egen artikkel i samme nettpublikasjon. Se meny i høyremargen. 

25.02.20: Per 25.2.2020 regnes fastlands-Kina, Iran, Sør-Korea og de italiensk regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto som område med vedvarende spredning.   

14.2.20: "Områder med vedvarende spredning av koronavirus (coronavirus) covid-19, fjernet presisering om at Taiwan, Macao og Hong Kong er en del av fastlands-Kina.