Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Fakta om koronaviruset og sykdommen»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Fakta om koronaviruset og sykdommen

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Koronavirus - fakta, råd og tiltak

Fakta om koronaviruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19

Publisert Oppdatert

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.

Foto: CDC, Alissa Eckert
Foto: CDC, Alissa Eckert

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020. Her finner du informasjon om smittemåte, hvor smittsomt viruset er, symptomer og hvordan sykdommen arter seg.

Read in English
Del/tips
Facebook Twitter Del på e-post
Skriv ut

Om koronaviruset

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus forårsaker lette forkjølelser, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller død. 

Det nye koronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert i januar 2020. Det har visse genetiske likheter med SARS-viruset (Severe Acute Respiratory Syndrome) som også tilhører koronavirusfamilien. Viruset som forårsaker MERS (Middle East Respiratory Syndrome) er et annet koronavirus.

Koronavirus finnes også hos dyr. I sjeldne tilfeller kan koronavirus utvikle seg og smitte fra dyr til menneske, og mellom mennesker, slik man så under SARS-epidemien i 2002. Da kom smitten trolig fra flaggermus via sivettkatter og andre dyr. Dromedarer og kameler er smittekilder for sykdommen MERS som ble oppdaget i 2012.

SARS-CoV-2 kommer trolig fra flaggermus og smittet til mennesker i slutten av 2019, enten direkte eller via et annet dyr.

Ulike varianter av SARS-CoV-2

Som med andre virus, så skjer det små endringer i arvematerialet (RNA) til SARS-CoV-2 når det formerer seg. Dette kalles mutasjoner. De aller fleste av disse endringene har ingen effekt på egenskapene til viruset, men en sjelden gang vil det dukke opp enkelte, eller kombinasjoner av endringer, som kan endre disse. Den nye virustypen kalles da en variant. Noen varianter kan potensielt ha negative følger for hvordan den videre utviklingen av pandemien blir.

Så langt er det identifisert noen varianter av SARS-CoV-2 som det følges ekstra med på:

Engelsk variant

B.1.1.7 ble først oppdaget i England og er den varianten vi per nå vet mest om. Den har en rekke mutasjoner i sentrale områder av virusets RNA som gjør at endrede egenskaper er mulig.

  • Denne varianten er noe mer smittsom. Dette støttes fra flere ulike observasjoner, men den eksakte mekanismen bak den økte smittsomheten er fortsatt uklar.
  • Det er ikke holdepunkter for at denne varianten lettere kan smitte personer som er vaksinert eller har gjennomgått infeksjon.

Sør-afrikansk variant

B1.351 ble først oppdaget i Sør-Afrika. Denne har også en rekke mutasjoner som potensielt kan være problematiske. Noen mutasjoner deler den med B.1.1.7, mens andre er spesielt for denne varianten.

  • Det kan være en mulighet for at denne varianten også er noe mer smittsom, men foreløpig mangler sikker kunnskap om dette.
  • Det er så langt ikke holdepunkter for at den gir mer alvorlig sykdom.
  • Det er mulig at denne varianten i noen grad kan smitte personer som tidligere har gjennomgått infeksjonen eller har blitt vaksinert, men kunnskapsgrunnlaget er svakt.

Brasiliansk variant

B.1.1.248/P.1, fra Brasil har lignende mutasjoner som den sørafrikanske B1.351. Det er mindre kunnskap om egenskapene til denne varianten, men foreløpige data kan tyde på at den ligner B1.351.

For mer informasjon, se:

Smittemåte

Smitte med SARS-CoV-2, skjer hovedsakelig i nær kontakt (under 1 meter) ved at man eksponeres for dråper fra luftveiene som inneholder virus. Personer med covid-19 er mest smittsomme i dagene rundt symptomstart. Man kan være smittet med SARS-CoV-2 uten å utvikle sykdom, men likevel føre smitten videre (asymptomatisk smitte). Betydningen av asymptomatisk smitte er fortsatt svært usikker, men sannsynligvis lavere enn fra en person som utvikler symptomer.

Koronaviruset kan overføres fra den sykes luftveier på tre hovedmåter:

  • Dråpesmitte: Nåværende kunnskap tyder på at dråpesmitte er viktigste smittevei for SARS-CoV-2. Personer med covid-19 utskiller dråper og partikler fra munn og nese som inneholder SARS-CoV-2. Dråpene/partiklene kommer i ulike størrelser og mengde avhengig av situasjonen. Mengden øker ved for eksempel trening, synging, hoste og nysing. Smitte kan skje når virusholdige dråper og partikler treffer slimhinner i munn, nese og øyne hos mottaker, eller hvis de trekkes ned i lungene. Hvilken betydning de ulike dråpestørrelsene har for smitte, er fortsatt usikkert. Når smitte skjer innenfor 1–2 meter av den smittsomme personen, kalles det dråpesmitte. Studier tyder på at smitterisikoen avtar raskt med økende avstand til den smittsomme personen, og at smitterisikoen reduseres med 80 prosent dersom man holder en avstand på én meter.
  • Kontaktsmitte: Det er uavklart hvor viktig kontaktsmitte er for smitte med SARS-CoV-2, men nåværende kunnskap tyder på at det kan ha en rolle i smittespredningen. Kontaktsmitte kan foregå både via direkte kontakt med en smittsom person (for eksempel klem, håndhilsning) eller indirekte via kontakt med andre overflater som er blitt forurenset med virus (dørhåndtak, lysbrytere, betalingsterminaler og lignende). Dråper/partikler med smittsomt virus kan overføres fra luftveiene til andre overflater og videre derfra til slimhinner i nese, munn og øyne hos en annen person.

Forskning tyder på at koronavirus (inkludert foreløpig informasjon om SARS-CoV-2) kan overleve på overflater fra få timer til flere dager, avhengig av virusmengde, type overflate, temperatur, sollys og luftfuktighet. Man kan ikke slutte fra eksperimentelle studier om virusoverlevelse på ulike overflater, at viruset har evne til å forårsake infeksjon hos mennesker.

  • Luftsmitte: For covid-19 er luftsmitte vurdert å være mindre viktig. Luftsmitte innebærer smitte av SARS-CoV-2 ved spredning av svært små virusholdige dråper/partikler fra nese og munn hos en smittsom person, som kan holde seg i luften lenge og bevege seg over lengre avstand. Mengden dråper/partikler og virus minker raskt over tid og med økende avstand. For at en person skal bli smittet, må man utsettes for en viss mengde smittsomt virus. For SARS-CoV-2 er denne mengden ukjent. Modelleringsstudier tilsier at mengden smittsomt virus man utsettes for ved avstander over 1–2 meter, svært sjelden vil være tilstrekkelig til å medføre smitte. I enkelte situasjoner er det likevel mulig at luftsmitte kan skje, og det er rapportert om smittetilfeller der dette kan ha vært smittemåten. Dette skjedde i små rom med dårlig ventilasjon (Inneklima og risiko for smitte av covid-19 - Råd om ventilasjon). Det er ikke grunnlag for å hevde at luftsmitte er en sentral smittemåte for SARS-CoV-2, og smittevernråd i helsetjenesten er som ved dråpe- og kontaktsmitte. Ved enkelte medisinske prosedyrer på pasienter med covid-19 som utføres i helsetjenesten, såkalte aerosolgenererende prosedyrer, vurderes det imidlertid at luftsmitte kan ha en betydning. I slike situasjoner anbefaler FHI at helsepersonell benytter ekstra beskyttelsesutstyr.

Hvilke situasjoner innebærer større risiko for smitte?

Det er ikke dokumentert hvor stor andel av de covid-19-syke som er smittet via de ulike smitteveiene, men dråpesmitte antas å være viktigste smittemåte.

Det er dokumentert individuelle forskjeller i hvor mye virus og dråper en person produserer. Noen kan produsere opptil 10–100 ganger mer dråper enn andre. Flere studier tyder på at 10–30 prosent av smittede kan stå for cirka 80 prosent av smitten, og disse omtales ofte som superspredere. Superspredningstilfeller kan oppstå i situasjoner der mange har oppholdt seg sammen med en eller flere smittsomme personer over lengre tid, ofte innendørs i rom med begrenset areal. Begrenset luftvolum og -sirkulasjon øker konsentrasjonen av virusholdige dråper/partikler, i tillegg til dårlig ventilasjon med sjelden luftutskifting i rommet. I tillegg har den/de smittsomme gjerne vært i starten av sin sykdomsfase, da det er høyest virusmengde i dagene rundt symptomstart.

Viruset er påvist i avføring (feces), blod og urin, men det er så langt ikke kjent at noen er smittet ved kontakt med disse kroppsvæskene.

Smitte fra mat, vann og dyr

Det er ingen kjente tilfeller av smitte fra mat, vann eller dyr i Norge. Flere kunnskapsoppsummeringer har konkludert med at dette er en usannsynlig smittevei.

Det er påvist enkelte smittetilfeller fra menneske til dyr i andre land. Mink og andre arter i mårdyrfamilien ser ut til å være lett mottagelig for smitte, og det har forekommet smitte både fra menneske –til mink og fra mink –til menneske i Nederland og i Danmark. Det er viktig at personer som er smittet med SARS-CoV-2 og personer i karantene ikke går på jobb som røktere eller dyrepassere, eller har nærkontakt med mink.

Smitte fra dyr ser imidlertid ikke ut til å spille en sentral rolle i selve smittespredningen av viruset.

Når det gjelder bading i basseng, vil klorinnholdet i bassengvannet inaktivere både SARS-CoV-2 og andre virus. Nærkontakt mellom personer i garderober og ved bassenget i forbindelse med bading kan likevel forårsake smitte på lik linje med annen nærkontakt.

Hvor smittsomt er koronaviruset?

Beregninger anslår at én person som er smittet med koronaviruset i gjennomsnitt smitter 2–3 andre, mens én person med influensa smitte 1–2 andre. Sannsynligvis står under 20 prosent av de som er smittet med SARS-CoV-2 for 80 prosent av smitten. Dette tilsier at mange bekreftede syke ikke vil smitte videre, mens et mindretall vil smitte mange. Smittetallet vil være lavere enn 2–3 i Norge både pga. lav befolkningstetthet og pga. iverksatte smitteverntiltak.

Inkubasjonstid

Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager, men noen få vil kunne utvikle symptomer senere.

Symptom og sykdom

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom, og i sjeldne tilfeller dødsfall.
Noen kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. De som blir syke, får vanligvis først symptom fra øvre luftveier (vondt i halsen, forkjølelse, lett hoste), i tillegg til sykdomsfølelse, hodepine og muskelsmerter. Magesmerter forekommer, i enkelte tilfelle diaré. Nedsatt smak- og luktesans er karakteristisk for sykdommen, men forekommer sannsynligvis hos et mindretall av de smittede.Noen utvikler mer alvorlige symptomer som tungpust, brystsmerter og forvirring.

Sykdomsforløpet varierer mye fra person til person. Foreløpig ser det ut til at de typiske forløpene er:

  • Mildt til moderat forløp: Dette gjelder de fleste syke (over 80%). Symptomene går over i løpet av en til to uker. Disse personene har sjeldent behov for behandling fra helsevesenet, men personer i risiko for alvorlig sykdom bør følges tett da rask forverring forekommer.
  • Alvorlig forløp: Noen utvikler mer alvorlig sykdom som kan kreve behandling på sykehus. Tung pust og/eller nedsatt oksygenmetning i blodet er ofte tidlige tegn på alvorlig sykdom. Andre tegn kan være brystsmerter, forvirring og sterkt redusert almenntilstand. Ofte inntreffer dette 4–7 dager etter symptomdebut. Røntgenundersøkelse av lungene kan vise forandringer som tyder på virus-lungebetennelse (lungeinfiltrat).
  • Kritisk forløp: 15-35% av sykehusinnlagte covid-19 pasienter trenger intensivbehandling. Den vanligste årsaken er først og fremst respirasjonssvikt, mens annen organsvikt (vanligst hjerte, nyre, lever), koagulasjonsforstyrrelser og septisk sjokk kan være årsaker til kritisk sykdom. Kritisk sykdom kjennetegnes oftest av tegn til en kraftig inflammatorisk aktivering med forhøyde verdi av inflammatoriske markører (for eksempel CRP, ferritin, IL-6). Som ved andre alvorlige infeksjoner kan en se forskjellige komplikasjoner ved alvorlig covid-19, blant annet lungeskade, hjerte- og karsykdom og koagulasjonsforstyrrelser.

Dødsfall, intensivbehandling og sykehusinnleggelse er vanligst blant eldre og personer med underliggende sykdommer, men det kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Meir om symptom ved covid-19

Det ser ut til at SARS-CoV-2 i hovudsak infiserer celler i øvre og nedre luftvegar og gir luftvegsinfeksjon med symptom som hoste, feber og sår hals. Dei fleste som får covid-19 får berre desse symptoma.

Et mindretal går etter noko tid over i ein alvorlegare fase med pusteproblem og symptom på systemisk sjukdom som er sannsynleg i hovudsak drivne av kroppen sin immunreaksjon på infeksjonen. Det er òg gode haldepunkt for at SARS-CoV-2 kan infisere mage-tarmkanalen, og symptom derifrå er relativt hyppig rapportert. Smitte via avføring ser ikkje ut til å skje i nemneverdig grad.

Vi får stadig meir kunnskap om symptom ved covid-19. Mykje av kunnskapen er basert på innlagde pasientar med alvorleg eller kritisk sjukdom. Desse utgjer under 20 prosent av alle som får symptom og speglar truleg ikkje det totale symptombiletet. 

Blant det store fleirtalet med mild sjukdom er sannsynlegvis dei vanlegaste symptoma: luftvegssymptom (hoste, rennande nase og sår hals), hovudverk, og lett nedsett allmenntilstand (slapp, lett muskelverk). Ein ser ofte feber hos sjukehusinnlagde pasientar (over 80%), men det ser elles ut til å ramme  færre enn 20 % av alle covid-19 sjuke.

Endra smak og luktesans ser ut til å væra eit ganske spesifikt symptom på coivd-19. Likevel er førekomsten av dette framleis usikker. Studer har rapportert om dette i frå 5 til 98 % av tilfella. Truleg er det reelle talet rundt 30 til 50 %.

Tungpust (dyspné) er hyppig rapportert (15-40 %) og er eit teikn på alvorleg sjukdom som ofte krev sjukehusinnlegging. Dersom ein tar med milde tilfelle, er det ein mindre del som utviklar tungpust.

Mage-tarmsymptom som smerter, kvalme/oppkast og diaré er rapportert hos 2-40 % av tilfella. I ei metastudie av 4243 pasientar hadde 17,6 % av pasientane mage-tarmsymptom. Dette kan være det første, og i nokre tilfelle det einaste tydelege symptomet på sjukdommen.  

Nevrologiske symptom utanom hovudverk og endra smak og lukt førekjem. Dei kan inkludere at ein er svimmel, får endra mentalstatus, ataksi og tremor. Tilfelle av iskemisk og hemoragisk hjerneslag, encefalopati og Guillain-Barré er òg kopla til SARS-CoV-2 infeksjon . 

I tillegg er det rapportert symptom frå dei fleste organsystem som: auge (f.eks. konjunktivitt), hud (utslett), hjarte (myokarditt, arytmiar, infarkt) og nyrer (akutt nyreskade) i samband med sjukdommen. 

Koagulasjonsforstyrringer

Koagulasjonsforstyrringer ser ut til å skje ofte hos alvorleg sjuke covid-19-pasientar, men er òg skildra hos pasientar med mild til moderat sjukdom. Dette kan forklare symptom som blodpropp i lungene (lungeemboli) og djup venetrombose og også nokre av dei nevrologiske og hjartemedisinske symptoma som er skildra over.

Stille hypoksi

Det er kjent at fleire covid-19 pasientar har hypoksi utan dyspné eller andre symptom på hypoksi. Den kliniske omfanget av dette er foreløpig ukjent, men hyppig måling med oksymeter kan vurderast hos covid-19-pasientar med risiko for alvorleg sjukdomsutvikling (for eksempel på sjukeheim). Pasientar med stille hypoksemi bør vurderast av lege for moglege årsaker som lungeemboli.

Symptom på covid-19 hos eldre 

Høg alder er den sikraste risikofaktoren for alvorleg sjukdom og død av covid-19.

Eldre pasientar har ofte eit atypisk symptombilde ved mange sjukdommar.  Dette gjeld òg covid-19 . I tillegg til symptom som er nemnde ovanfor, er det ei rekke atypiske symptom som førekjem hos eldre med covid-19, for eksempel delir (akutt innsettande kognitiv svikt og endra emosjonar og åtferd), forvirring (nyoppstått eller forverring), falltendens (nyoppstått eller forverring), at ein vert slapp og svak (nyoppstått eller forverring), generelt dårlegare funksjonsnivå, vekttap og nedsett matlyst. Spesielt eldre med demens har auka risiko for delir ved infeksjonar. Desse symptoma kan kamuflere andre og meir vanlege symptom på infeksjon, som for eksempel respirasjonsproblem. 

Grunnen til at eldre oftare har atypiske symptom kan vere aldersrelaterte endringar i immunsystemet, at temperaturreguleringa kan vere dårlegare, og at evna til å huske og gjenge symptom kan være svekka. Eldre har òg oftare underliggande kroniske tilstander som kan påverke symptombiletet, for eksempel kan slag og andre nevrologiske sjukdommar svekke hosterefleksen. Derfor bør covid-19 vurderast som differensialdiagnose hos eldre sjølv ved symptom som er atypiske og/eller milde. 

Teikn som er ekstra viktige å følge med på i denne gruppa er takypné, takykardi, hypotenson og feber (også låg feber over 37,5 ⁰C).

Det er viktig at vurdering av eldre pasientar blir gjort av personar med kjennskap til det normale funksjonsnivået til pasienten, slik at endringar kan bli oppdaga raskt; her kan både helsepersonell og pårørande vere gode. informasjonskjelder. Tidleg diagnose vil sikre best mogleg behandling og hindre smittespreiing, spesielt på sjukehus og sjukeheim. 

Symptom hos barn 

Barn ser ut til å ha det same symptombilete som vaksne, men færre utviklar alvorleg eller kritisk sjukdom. Dei fleste får fyrst og fremst symptom på forkjøling, som hoste, feber og sår hals. Dette varer frå nokre dagar til ei veke.  Feber (41-48 %) og hoste (39-48 %) er dei to vanlegaste rapporterte symptoma, men tala baserar seg i stor grad på sjukehusinnlagte pasientar og delen Covid-19 sjuke barn med feber er truleg langt lågare. Sår hals blei observert hos 46 % i ei studie. Andre relativt hyppig rapporterte symptom er diaré (7-9 %), kvalme og oppkast (6 %), slappheit (7,6 %), snørr og rennande nase (7,6 %). Andre sjeldnare symptom inkluderer tett nase, hovudverk, magesmerter og kortpust. 

Multisystem inflammatorisk sjukdom hos barn (Multi Inflammatory Syndrome in Children, MIS-C)

I slutten av april 2020 melde britiske helsemyndigheiter om at fleire barn vart lagde inn på intensivavdeling med symptom som likna Kawasaki syndrom. 4 av 8 barn hadde tidlegare kjent eksponering av SARS-CoV-2.

Tilstandet har nå blitt rapportert verda over og blir kalla MIS-C. Tilstandet liknar, og overlappar nokre gonger med Kawasaki syndrom, som er ein akutt tilstand med betennelse i blodårer ulike stader i kroppen. Typisk for Kawasaki er feber i meir enn 5 dagar, utslett, slimhinneforandringar på leppene og i munnhola, augebetennelse utan puss, hovne lymfeknutar på halsen og hovne/raude hender og føter.

I motsetning til Kawasaki syndrom, som ein oftast ser hos barn under 5 år, rammar MIS-C oftast eldre barn og tenåringar.

Typisk for MIS-C er feber, magesmerter, diaré og ulike typar organsvikt (hjarte, nyre, lever). Tilstandet følger 2-6 veker etter gjennomgått SARS-CoV-2 infeksjon, og er årsak til eit kraftig inflammatorisk bilde og koagulasjonsforstyrringar. Behandling likner den for Kawasaki syndrom, med immunmodulerande legemiddel (intravenøs immunoglobulin, steroider). Prognosen er oftast veldig god.

Ein har ikkje klart å definera kva barn som er utsette for å utviklar MIS-C, men tilstandet er framleis svært sjeldan.

ECDC og WHO understrekar at covid-19 i all hovudsak gir mild sjukdom hos barn, og at det er svært sjeldan at barn blir alvorleg sjuke av det nye koronaviruset. Det viktigaste rådet til foreldre er det same som alltid: foreldre skal kontakte lege når febersjuke barn har dårleg allmenntilstand og ein er bekymra for barnet, uansett årsak.

Informasjon om MIS-C på CDC finst her:

ECDC og WHO sine vurderingar finst her:

Senvirkninger etter covid-19

Covid-19 er en ny sykdom, og kunnskap om senvirkninger etter gjennomgått covid-19 er foreløpig lite kjent. Det er igangsatt flere studier om dette både i Norge og i utlandet.

For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom. Det rapporteres midlertidig også om at personer som ellers har hatt et mildt sykdomsforløp kan slite med langvarige symptomer.

Blant de vanligste rapporterte symptomene er utmattelse, problemer med å sove, hodepine, tungpust, angst og depresjon, men også brystsmerter, leddsmerter og svimmelhet. For de aller fleste vil symptomene forbedres over tid, men hyppigheten og varigheten av disse symptomene er fortsatt usikre. 

Fra før vet man også at personer som blir behandlet for alvorlig lungesvikt på intensivavdeling for andre sykdommer, kan slite med langvarig funksjonsnedsettelse etter utskrivelse fra sykehuset, for eksempel nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon. Ettersom lungesvikt og langvarig intensivbehandling forekommer ved alvorlige forløp av covid-19 vil man kunne forvente lignende følgetilstander hos disse.

 

informasjon for befolkningen

Informasjon og råd om koronaviruset: vår temaside og helsenorge.no 

Informasjonstelefon for koronaspørsmål: 815 55 015 (hverdager 08-15.30)

Ved behov for akutt helsehjelp, ring fastlegen. Får du ikke kontakt med fastlegen, ring legevakt på 116 117. Ved fare for liv og helse, ring 113.

Referanser

  1. Cheng H-Y, Jian S-W, Liu D-P, et al. Contact Tracing Assessment of COVID-19 Transmission Dynamics in Taiwan and Risk at Different Exposure Periods Before and After Symptom Onset. JAMA Internal Medicine. 2020.
  2. Sun K, Wang W, Gao L, et al. Transmission heterogeneities, kinetics, and controllability of SARS-CoV-2. Science (New York, NY). 2020:eabe2424.
  3. Lauer SA, Grantz KH, Bi Q, et al. The Incubation Period of Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) From Publicly Reported Confirmed Cases: Estimation and Application. Ann Intern Med. 2020;172(9):577-582
  4. Grijalva CG, Rolfes MA, Zhu Y, et al. Transmission of SARS-COV-2 Infections in Households — Tennessee and Wisconsin, April–September 2020. MMWR Morbidity and mortality weekly report. 2020;69(44).
  5. Mettler SK, Kim J, Maathuis MH. Diagnostic serial interval as a novel indicator for contact tracing effectiveness exemplified with the SARS-CoV-2/COVID-19 outbreak in South Korea. International Journal of Infectious Diseases. 2020;99:346-351.
  6. Ali ST, Wang L, Lau EHY, et al. Serial interval of SARS-CoV-2 was shortened over time by nonpharmaceutical interventions. Science (New York, NY). 2020;369(6507):1106-1109.
  7. Gupta S, Parker J, Smits S, Underwood J, Dolwani S. Persistent viral shedding of SARS-CoV-2 in faeces - a rapid review. Colorectal Dis. 2020.
  8. Zhao S, Lin Q, Ran J, Musa SS, Yang G, Wang W, et al. Preliminary estimation of the basic reproduction number of novel coronavirus (2019-nCoV) in China, from 2019 to 2020: A data-driven analysis in the early phase of the outbreak. Int J Infect Dis. 2020;92:214-7.
  9. Liu Y, Gayle AA, Wilder-Smith A, Rocklöv J. The reproductive number of COVID-19 is higher compared to SARS coronavirus. J Travel Med. 2020;27(2).
  10. Lai C-C, Shih T-P, Ko W-C, Tang H-J, Hsueh P-R. Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2 (SARS-CoV-2) and coronavirus disease-2019 (COVID-19): The epidemic and the challenges. Int J Antimicrob Agents. 2020;55(3):105924-.
  11. Driggin E, Madhavan MV, Bikdeli B, Chuich T, Laracy J, Biondi-Zoccai G, et al. Cardiovascular Considerations for Patients, Health Care Workers, and Health Systems During the COVID-19 Pandemic. J Am Coll Cardiol. 2020;75(18):2352-71.
  12. Cui S, Chen S, Li X, Liu S, Wang F. Prevalence of venous thromboembolism in patients with severe novel coronavirus pneumonia. J Thromb Haemost. 2020.
  13. Tang N, Li D, Wang X, Sun Z. Abnormal coagulation parameters are associated with poor prognosis in patients with novel coronavirus pneumonia. Journal of thrombosis and haemostasis : JTH. 2020;18(4):844-7.
  14. Terpos E, Ntanasis-Stathopoulos I, Elalamy I, Kastritis E, Sergentanis TN, Politou M, et al. Hematological findings and complications of COVID-19. Am J Hematol. 2020.
  15. Coronavirus disease 2019 (COVID-19) in the EU/EEA and the UK – ninth update, 23 April 2020. Stockholm. ECDC. 2020.
  16. Guan W-j, Ni Z-y, Hu Y, Liang W-h, Ou C-q, He J-x, et al. Clinical Characteristics of Coronavirus Disease 2019 in China. N Engl J Med. 2020;382(18):1708-20.
  17. Gudbjartsson DF, Helgason A, Jonsson H, Magnusson OT, Melsted P, Norddahl GL, et al. Spread of SARS-CoV-2 in the Icelandic Population. N Engl J Med. 2020.
  18. Spinato G, Fabbris C, Polesel J, Cazzador D, Borsetto D, Hopkins C, et al. Alterations in Smell or Taste in Mildly Symptomatic Outpatients With SARS-CoV-2 Infection. JAMA. 2020.
  19. Bi Q, Wu Y, Mei S, Ye C, Zou X, Zhang Z, et al. Epidemiology and transmission of COVID-19 in 391 cases and 1286 of their close contacts in Shenzhen, China: a retrospective cohort study. The Lancet Infectious Diseases. 2020.
  20. Cheung KS, Hung IFN, Chan PPY, Lung KC, Tso E, Liu R, et al. Gastrointestinal Manifestations of SARS-CoV-2 Infection and Virus Load in Fecal Samples from the Hong Kong Cohort and Systematic Review and Meta-analysis. Gastroenterology. 2020.
  21. Vetter P, Vu DL, L’Huillier AG, Schibler M, Kaiser L, Jacquerioz F. Clinical features of covid-19. BMJ. 2020;369:m1470.
  22. Saeed U, Sellevoll HB, Young VS, Sandbaek G, Glomsaker T, Mala T. Covid-19 may present with acute abdominal pain. Br J Surg. 2020.
  23. Mao L, Jin H, Wang M, Hu Y, Chen S, He Q, et al. Neurologic Manifestations of Hospitalized Patients With Coronavirus Disease 2019 in Wuhan, China. JAMA Neurology. 2020.
  24. Oxley TJ, Mocco J, Majidi S, Kellner CP, Shoirah H, Singh IP, et al. Large-Vessel Stroke as a Presenting Feature of Covid-19 in the Young. N Engl J Med. 2020:e60.
  25. Bangalore S, Sharma A, Slotwiner A, Yatskar L, Harari R, Shah B, et al. ST-Segment Elevation in Patients with Covid-19 — A Case Series. N Engl J Med. 2020.
  26. Baldi E, Sechi GM, Mare C, Canevari F, Brancaglione A, Primi R, et al. Out-of-Hospital Cardiac Arrest during the Covid-19 Outbreak in Italy. N Engl J Med. 2020.
  27. Thachil J, Tang N, Gando S, Falanga A, Cattaneo M, Levi M, et al. ISTH interim guidance on recognition and management of coagulopathy in COVID-19. J Thromb Haemost. 2020;18(5):1023-6.
  28. Jung YJ, Yoon JL, Kim HS, Lee AY, Kim MY, Cho JJ. Atypical Clinical Presentation of Geriatric Syndrome in Elderly Patients With Pneumonia or Coronary Artery Disease. Ann Geriatr Med Res. 2017;21(4):158-63.
  29. D'Adamo H, Yoshikawa T, Ouslander JG. Coronavirus Disease 2019 in Geriatrics and Long-Term Care: The ABCDs of COVID-19. J Am Geriatr Soc. 2020.
  30. Neerland BE, Watne LO, Krogseth M. Covid-19 påvist hos eldre kvinne med akutt funksjonssvikt. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140.
  31. Malone, Hogan, A P, K B, A B, P P, et al. COVID-19 in older adults - Key points for emergency department providers. J of Geri Emerg Med 2020;1(4):1-11. 2020.
  32. Lu X, Zhang L, Du H, Zhang J, Li YY, Qu J, et al. SARS-CoV-2 Infection in Children. N Engl J Med. 2020.
  33. Castagnoli R, Votto M, Licari A, Brambilla I, Bruno R, Perlini S, et al. Severe Acute Respiratory Syndrome Coronavirus 2 (SARS-CoV-2) Infection in Children and Adolescents: A Systematic Review. JAMA Pediatrics. 2020.Carfì A, Bernabei R, Landi F; Gemelli Against COVID-19 Post-Acute Care Study Group. Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19. JAMA. 2020 Aug 11;324(6):603-605. doi: 10.1001/jama.2020.12603. PMID: 32644129; PMCID: PMC7349096.
  34. Post-Acute Care Study Group. Persistent Symptoms in Patients After Acute COVID-19. JAMA. 2020 Aug 11;324(6):603-605. doi: 10.1001/jama.2020.12603. PMID: 32644129; PMCID: PMC7349096.
  35. Yelin D, Wirtheim E, Vetter P, Kalil AC, Bruchfeld J, Runold M, Guaraldi G, Mussini C, Gudiol C, Pujol M, Bandera A, Scudeller L, Paul M, Kaiser L, Leibovici L. Long-term consequences of COVID-19: research needs. Lancet Infect Dis. 2020 Oct;20(10):1115-1117. doi: 10.1016/S1473-3099(20)30701-5. Epub 2020 Sep 1. PMID: 32888409; PMCID: PMC7462626.
  36. Becker F, Laake JH, Hofsø K. Rehabilitering etter covid-19. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020 May 20;140(9). Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.0352. PMID: 32549011.
  37. Riphagen S, Gomez X, Gonzalez-Martinez C, Wilkinson N, Theocharis P. Hyperinflammatory shock in children during COVID-19 pandemic. Lancet. 2020;395(10237):1607-1608. doi:10.1016/S0140-6736(20)31094-1
  38. Ahmed M, Advani S, Moreira A, et al. Multisystem inflammatory syndrome in children: A systematic review. EClinicalMedicine. 2020;26:100527. doi:10.1016/j.eclinm.2020.100527
  39. Morris SB, Schwartz NG, Patel P, et al. Case Series of Multisystem Inflammatory Syndrome in Adults Associated with SARS-CoV-2 Infection - United Kingdom and United States, March-August 2020. MMWR Morb Mortal Wkly Rep. 2020;69(40):1450-1456. Published 2020 Oct 9.

Historikk

11.02.2021: Ny tekst om nye varianter av SARS-CoV-2. Presisering og språkvask av Smittemåter og oppdatering av Symptomer ved covid-19. Oppdatering av referanser.

11.12.2020: Avsnitt om Inkubasjonstid endret fra: "WHO anslår inkubasjonstiden til å vanligvis være 5–6 dager, men varierer fra 0 til 14 dager. Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom." Til: "Inkubasjonstiden er tiden fra man blir smittet til man får symptomer på sykdom. Inkubasjonstiden er vanligvis 4-5 dager. Basert på oppdaterte tall, vil 98-99,9% av smittede utvikle symptomer innen 10 dager."

21.11.2020: Hele kapittelet er gjennomgått og oppdatert (både faglig og språklig). Endret fra nynorsk til bokmål. Referanse nr. 28 er ny. 

19.11.2020: Lagt til kapittelet "Senskader etter covid-19" nederst på siden (før informasjon til befolkningen).

17.07.2020: Endret fra 10 til 5 i setningen "Dropekjernar mindre enn 5 µm" under "Mer om smittemåte"

14.07.2020: Flere endringer under "Smittemåte"

07.07.2020: Fjerna setning om at koronavirus-smitte i hovedsak kan sporast tilbake til direkte eller indirekte fysisk kontakt. Samt antal oppsummeringar og studiar. Lagt inn lenk til artikkel om utvikling av covid-19 vaksine, samt flytta boksen med informasjon til befolkninga til bunnen av artikkelen. 

06.07.2020: Lagt til info om smitte frå mat, vatn og dyr. Oppdatert lenke til Mattilsynet.  

30.06.2020: Lagt til kollapsboks med info om overvaking om covid-19 i avløpsvatn

18.06.2020: Endret tittel, lagt til faktabokser med utfyllende informasjon om symptomer, ellers mindre oppdateringer i teksten, nyere lenker bl.a til oppdatert kunnskapsoppsummering om smitte, dessuten lagt til referanseliste.

27.4.2020: Oppdatert i avsnitt om forskrift for svømmehallar, badeland og likannde. 

20.04.2020: Lagt inn lenk til Mattilsynets artikkel om råd til veterinærer

3.4.2020: I avsnittet om symptomer endret setning om magesmerter og diare. Endring i smak- og luktesans lagt til. 

2.4.2020: Artikkelen er publisert i nynorsk versjon.

28.03.20: Lagt lenke til nettsak hos Mattilsynet "Ingen mistanke om at dyr er smittekilde for virussykdommen covid-19" (Mattilsynet).

24.03.20: Hele avsnittet om symptomer og sykdom er skrevet om. Lagt til et avsnitt under smitte fra mat, vann og dyr og basseng og bading. 

23.03.20: Endret tittel. Fjernet avsnitt Hvordan håndteres smitte i Norge, som er flyttet til Fakta om smitteverntiltak. Lagt til avsnitt om kunnskap om luftsmitte under Smittemåter, med lenke til kunnskapsoppsummering fra FHI.

21.03.20: Lagt til avsnitt om smitte fra mat, vann og dyr. Avsnittet er flyttet fra artikkel Råd og informasjon til befolkningen.

17.03.20: Lagt inn tekst om beregninger for gjennomsnittlig antall personer en covid-19 personer kan smitte.

12.03.20: Lagt til at WHO erklærer utbruddet som en pandemi i avsnittet "Om utbruddet".

12.03.20: Oppdatert tekst under avsnittet "Risikovurdering" om at vi publiserte ny risikovurdering 12.03.20.

11.03.20: Lagt til informasjon om virusets overlevelse på flater. 

10.03.20: Lagt til nytt avsnitt "Testing" med lenke videre til siden "Testing og diagnostikk". 

06.03.20: Oppdatert avsnitt om "Smittemåte", "Inkubasjonstid", "Symptomer og sykdom", "Risikovurdering", samt omdøpt overskrift "Hva skjer videre når vi har smitte i Norge" til "Hvordan håndteres smitte i Norge".

05.03.20: Avsnittet om gravide og barn flyttet til artikkelen "Råd til befolkningen". Oppdatert "Om utbruddet", "Hva gjør Folkehelseinstituttet" og "Om viruset". 

04.03.20: Oppdatert avsnitt om gravide og barn samt avsnitt om risikogrupper.

28.02.20: Lagt på infoboks om Informasjonstelefon til publikum.

26.02.20: Revidert og omdøpt teksten til avsnittet "Risiko for smitte til Norge" og endret avsnittstittel til "Risikovurdering". Endret tekst i avsnittet "Hva skjer dersom vi får smitte i Norge?" Endringene er gjort i henhold til oppdatert risikovurdering fra FHI 25.02.20.

25.02.20: Oppdatert informasjon om inkubasjonstid. Endret fra variasjon fra 2-14 dager til variasjon fra 0-14 dager. 

25.02.20: Flyttet ut avsnittet "Områder med vedvarende spredning av koronaviruset" ut i egen artikkel i samme nettpublikasjon. Se meny i høyremargen. 

25.02.20: Per 25.2.2020 regnes fastlands-Kina, Iran, Sør-Korea og de italiensk regionene Lombardia, Piemonte, Emilia-Romagna og Veneto som område med vedvarende spredning.   

14.2.20: "Områder med vedvarende spredning av koronavirus (coronavirus) covid-19, fjernet presisering om at Taiwan, Macao og Hong Kong er en del av fastlands-Kina.

Innhold på denne siden

Fakta

Koronavirus

SARS-CoV-2 er viruset som forårsaker utbruddet av sykdommen covid-19.

Viruset er i slekt med et annet koronavirus som var årsaken til utbruddet av SARS-epidemien i 2002/2003, men er ikke det samme viruset.