Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Alkohol i Norge

Forebyggende tiltak på alkoholfeltet

Hvilke virkemidler har vi til rådighet for å forebygge skadelig alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer? Hvor effektive er disse virkemidlene? I denne oversiktsartikkelen belyses disse spørsmålene.

Hopp til innhold

Hovedpunkter

  • Informasjons- og holdningsskapende tiltak har i beste fall liten og kortvarig effekt på alkoholbruk
  • Høye priser og begrensninger på tilgjengeligheten av alkohol er de mest effektive virkemidlene
  • Promillegrenser, kontroller og sanksjoner er i kombinasjon effektivt for å forebygge alkoholrelaterte trafikkskader

Alkohol er en lovlig vare, og samfunnet har en større virkemiddelpolitisk verktøykasse til rådighet, enn for illegale rusmidler. Det gjelder både på lokalt og på nasjonalt nivå. Det finnes omfattende forskningsbasert kunnskap om hvor effektive virkemidlene er med hensyn til å forebygge alkoholbruk og alkoholrelaterte problemer. Det eksisterer også en del kunnskap om hvordan tiltakene best kan iverksettes og opprettholdes. Vi kan dele tiltakene i fire hovedgrupper; - informasjons- og holdningsskapende tiltak, pris- og tilgjengelighetsregulering, tiltak i risikofylte kontekster, og hjelp og behandling.

Informasjons- og holdningsskapende tiltak

Denne gruppen forebyggende tiltak omfatter informasjons- og holdningskampanjer (f. eks i mediene), advarselsmerking på produkter og forebyggingsprogrammer i skoler og på internett.  Informasjons- og holdningskampanjer har tradisjonelt vært populære tiltak. De er relativt enkle og billige å iverksette og retter seg mot hele befolkningsgrupper. Tanken bak slike kampanjer er at mer kunnskap om helsefarer og holdningsendringer vil kunne endre atferd. I all hovedsak finnes det ikke støtte for denne antakelsen når det gjelder alkoholbruk (1, 2).

Advarselsmerking på produktemballasje er en annen måte å nå ut med informasjon til forbrukerne. En begrenset forskningslitteratur, hovedsakelig fra USA, har belyst mulige effekter av slik advarselsmerking. Denne litteraturen viser i all hovedsak at slik merking ikke synes å ha noen effekt på folks drikkevaner (2, 3), heller ikke når de er rettet spesifikt mot alkoholbruk i svangerskapet (4).

Ungdom er særlig sårbare for virkningene av alkohol, og forebyggende programmer i skolen er svært utbredte og populære tiltak. Programmer rettet mot både foreldre og barn kan ha en forebyggende effekt på senere alkoholbruk (5, 6). Noen rusforebyggende programmer i skolen er mer lovende enn andre, men effektene er ofte små og kortvarige (2, 7).  I praksis blir også mange slike programmer gjennomført i ‘light’-versjoner, noe som ytterligere reduserer mulige effekter på alkoholbruk (8).

I løpet av de siste par tiårene er det utviklet og evaluert ulike forebyggingsprogrammer på internett. Slike programmer synes å kunne ha en liten, og relativt kortvarig, effekt og redusere alkoholbruk i den allmenne voksne befolkningen, blant skolelever/studenter, og blant personer med høyt alkoholforbruk (9).

Pris- og tilgjengelighetsregulering

Høye priser på alkohol og begrensninger i tilgjengeligheten er regnet som de mest effektive tiltakene for å dempe alkoholforbruket i befolkningen og derved omfanget av de alkoholrelaterte skadene. Disse er universelle og kostnadseffektive virkemidler (10), som har god effekt også blant unge mennesker (11) og blant alkoholavhengige (12, 13). I artikkelen Priser og avgifter på alkohol ser du hvordan alkoholavgifter og alkoholpriser har utviklet seg i Norge. Begrensninger i tilgjengeligheten omfatter blant annet regulering av antall salgs- og skjenkesteder og salgs- og skjenketider, og reduksjon av antall salgs- og skjenkesteder og av salgs- og skjenketider er vist å kunne redusere alkoholkonsumet og omfanget av alkoholrelaterte skader (2, 10, 14), også i Norge (13, 15, 16). I Norge forvaltes reguleringen av salgs- og skjenkebevillingene på kommunalt nivå (se artikkelen Salgs- og skjenkebevillinger: kommunenes forvaltning av alkoholloven for mer informasjon).

Alkoholpolitikken omfatter også noen andre virkemidler som begrenser tilgjengeligheten av alkohol. Aldersgrense for kjøp av alkohol er et utbredt virkemiddel. Hvorvidt – eller i hvilken grad – en slik aldersgrense håndheves, varierer betydelig. Studier fra mange land med ulike aldersgrenser viser at mindreårige (de som er yngre enn aldersgrensen for å få kjøpt) likevel ofte får kjøpt alkohol, både i butikker og på skjenkesteder. Dette er også vist i norske studier (17-19). Det å ha en aldersgrense i seg selv synes likevel å ha en effekt på alkoholbruk og alkoholrelaterte skader. Det er i første rekke studier av endringer i aldersgrenser i amerikanske delstater som har vist at å heve aldersgrensen reduserer alkoholbruk og skadeomfang (20, 21).

Et statlig monopol for omsetning av alkohol, slik vi har i Norge, innebærer også en betydelig begrensning i tilgjengeligheten av alkohol. Dette dreier seg i første rekke om en begrensning i antall utsalgssteder, men i noen grad også om begrensning i salgstider. Studier om effekter av oppheving av monopol og effekter av butikk-tilgjengelighet og åpningstider, har beregnet sannsynlige konsekvenser for alkoholforbruket og omfanget av alkoholrelaterte skader ved en tenkt oppheving av monopolsystemet i Sverige (22). Tilsvarende er det rimelig å anta at monopolordningen i Norge bidrar til å begrense alkoholforbruket og omfanget av alkoholrelaterte skader i betydelig grad.

Regulering av reklame og markedsføring av alkohol er en annen måte for å begrense tilgjengeligheten. I Norge ble det innført forbud mot alkoholreklame i 1975. Forskning på hvilken effekt reklame har på alkoholforbruket har vært noe sprikende. Nyere studier har vist at ungdom blir påvirket av alkoholreklame og markedsføring, ved at de både blir mer tilbøyelige til å begynne å drikke og drikker mer når de har begynt å drikke (2, 23). Regulering av reklame og markedsføring synes derfor å være et godt tiltak for å begrense alkoholbruk blant unge.

Tiltak i risikofylte kontekster

Mulige konsekvenser av alkoholpåvirkning er større og mer alvorlige i enkelte kontekster, som i trafikken (herunder også båttrafikk og luftfart). Alkoholbruk i slike sammenhenger er derfor strengt regulert. I Norge er promillegrensen 0,2 i veitrafikken. Politiet utfører tilfeldige promillekontroller, og straffereaksjonene kan være betydelige ved promillekjøring. En slik kombinasjon av en relativt lav promillegrense, en viss kontrollvirksomhet og sanksjoner ved overtredelse, er vist å ha god effekt på omfanget av alkoholrelaterte trafikkskader (2, 10, 14).

Skjenkesteder og områdene rundt disse kan være betydelig belastet med fyll, bråk og vold. Mange land har iverksatt tiltak for å begrense overskjenking og forebygge vold på og ved skjenkesteder (24). Opplæringstiltak av ansatte synes i liten eller ingen grad å forebygge vold, mens en kombinasjon av opplæringstiltak, kontroller og sanksjoner ved overskjenking kan ha en slik effekt (24). Det er imidlertid en rekke eksempler på at slike tiltak ikke lykkes (25), og det er mange barrierer for å iverksette og opprettholde virksomme tiltak (24).

Hjelp og behandling

Noen virkemidler er rettet mot dem som er i faresonen for å utvikle et alkoholmisbruk og dem som har et kronisk misbruk. Virkemidlene er viktige for å forebygge ytterligere problemer og skader, både for brukerne selv og for deres omgivelser. Kartlegging av risikofylt alkoholbruk og korte motivasjonssamtaler i primærhelsetjenesten er tiltak som det er godt forskningsmessig belegg for at reduserer alkoholbruk, i hvert fall blant menn (26). Både i Norge og i andre land er tiltaket imidlertid i liten grad systematisk implementert i primærhelsetjenesten (27).

Pasienter som har utviklet et alkoholproblem kan ha god nytte av behandling i spesialisthelsetjenesten. Ulike behandlingsformer tilbys; både samtaleterapi og medikamentell behandling i institusjon eller poliklinikk. Forskning viser at slik behandling kan redusere eller lede til opphør av alkoholbruk eller forebygge tilbakefall, men effekten er svak (2, 28, 29). Pasienter med alkoholproblemer kan ha nytte av selvhjelpsgrupper, som f. eks Anonyme Alkoholikere, men effekten er usikker (30). Barn og pårørende av alkoholmisbrukere har også egne selvhjelpsgrupper, som Al-Anon og Alateen (31).

En helhetlig politikk og virkemiddelprofil

I hvilken grad spesifikke tiltak har effekt, er ikke uavhengig av hvilke andre alkoholpolitiske virkemidler som tas i bruk. Størst potensial for effektiv forebygging av alkoholrelaterte problemer oppnås ved iverksetting av flere komplementære virkemidler med god evidens for effekt (2).  I den seneste stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikk (32) var også helhetlig politikk et nøkkeltema.

Referanser

1.            Wakefield MA, Loken B, Hornik RC. Use of mass media campaigns to change health behaviour. The Lancet. 2010;376(9748):1261-71.

2.            Babor T, Caetano R, Casswell S, Edwards G, Giesbrecht N, Graham K, et al. Alcohol: No ordinary commodity. Research and public policy. Second edition. Oxford: Oxford University Press; 2010.

3.            Wilkinson C, Room R. Warnings on alcohol containers and advertisements: international experience and evidence on effects. Drug and Alcohol Review. 2009;28(4):426-35.

4.            Thomas G, Gonneau G, Poole N, Cook J. The effectiveness of alcohol warning labels in the prevention of Fetal Alcohol Spectrum Disorder: a brief review. International Journal of Alcohol and Drug Research. 2014;3(1):91-103.

5.            United Nations Office on Drugs and Crime. International standards on drug use prevention. Vienna: 2015.

6.            Smit E, Verdurmen J, Monshouwer K, Smit F. Family interventions and their effects on adolescent alcohol use in general populations; a meta-analysis of randomized controlled trials. Drug and Alcohol Dependence. 2008;97(3):195-206.

7.            Babor T, Caulkins J, Fischer B, Edwards G, Foxcroft DR, Humphreys K, et al. Drug policy and the public good: Oxford University Press; 2010.

8.            Dusenbury L, Brannigan R, Falco M, Hansen WB. A review of research on fidelity of implementation: implications for drug abuse prevention in school settings. Health Education Research. 2003;18(2):237-56.

9.            Sundström C, Blankers M, Khadjesari Z. Computer-based interventions for problematic alcohol use: a review of systematic reviews. International Journal of Behavioural Medicine. 2017;24(5):646-58.

10.          Anderson P, Chisholm D, Fuhr DC. Effectiveness and cost-effectiveness of policies and programmes to reduce the harm caused by alcohol. The Lancet. 2009;373(9682):2234-46.

11.          Toumbourou JW, Stockwell T, Neighbors C, Marlatt G, Sturge J, Rehm J. Interventions to reduce harm associated with adolescent substance use. The Lancet. 2007;369(9570):1391-401.

12.          Livingston M. Taxation and price control. In: Boyle P, Bofetta P, Lowenfels AB, Burns H, Brawley o, Zatonski W, et al., editors. Alcohol Science, Policy and Public Health. Oxford, UK: Oxford University Press; 2013. p. 369-77.

13.          Mäkelä P, Rossow I, Tryggvesson K. Who drinks more or less when policies change? The evidence from 50 years of Nordic studies. In: Room R, editor. The effects of Nordic alcohol policies? What happens to drinking and harm when alcohol controls change? Helsinki: Nordic Council for Alcohol and Drug Research; 2002. p. 17-70.

14.          Room R, Babor T, Rehm J. Alcohol and public health. The Lancet. 2005;365(9458):519-30.

15.          Norström T. Outlet density and criminal violence in Norway, 1960-1995. Journal of Studies on Alcohol. 2000;61(6):907-11.

16.          Rossow I, Norström T. The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities. Addiction. 2012;107(3):530-7.

17.          Rossow I, Karlsson T, Raitasalo K. Old enough for a beer? Compliance with minimum legal age for alcohol purchases in monopoly and other off-premise outlets in Finland and Norway. Addiction. 2008;103(9):1468-73.

18.          Rossow I, Pape H, Storvoll EE. Beruselsens kilder - hvordan ungdom skaffer seg alkohol. Tidsskrift for den Norske Legeforening. 2005;125:1160-2.

19.          Storvoll EE, Rossow I, Pape H. Where do adolescents get drunk? A study of the relative importance of various drinking locations among Norwegian adolescents. Nordic Studies on Alcohol and Drugs. 2010;27(3):209-21.

20.          Wagenaar AC, Toomey TL. Effects of minimum drinking age laws: Review and analyses of the literature from 1960 to 2000. Journal of Studies on Alcohol. 2002:206-25.

21.          DeJong W, Blanchette J. Case closed: Research evidence on the positive public health impact of the age 21 minimum legal drinking age in the United States. Journal of Studies on Alcohol and Drugs. 2014;Supplement 17:108-15.

22.          Norström T, Miller T, Holder H, Österberg E, Ramstedt M, Rossow I, et al. Potential consequences of replacing a retail alcohol monopoly with a private license system: results from Sweden. Addiction. 2010.

23.          Anderson P, De Bruijn A, Angus K, Gordon R, Hastings G. Impact of alcohol advertising and media exposure on adolescent alcohol use: a systematic review of longitudinal studies. Alcohol and Alcoholism. 2009;44(3):229-43.

24.          Rossow I, Buvik K. Preventing intoxication and related harm in nightlife settings. In: Giesbrecht N, Bosma LM, editors. Preventing alcohol-related problems: Evidence and community-based initiatives: APHA Press; 2017.

25.          Rossow I, Baklien B. Effectiveness of responsible beverage service: the Norwegian experiences. Contemporary Drug Problems. 2010;37:91-107.

26.          Kaner EF, Dickinson HO, Beyer F, Pienaar E, Schlesinger C, Campbell F, et al. The effectiveness of brief alcohol interventions in primary care settings: a systematic review. Drug and Alcohol Review. 2009;28(3):301-23.

27.          Nygaard P, Paschall MJ, Aasland OG, Lund KE. Use and barriers to use of screening and brief interventions for alcohol problems among Norwegian general practitioners. Alcohol & Alcoholism. 2010;45(2):207-12.

28.          Jonas DE, Amick HR, Feltner C, Bobashev G, Thomas K, Wines R, et al. Pharmacotherapy for adults with alcohol use disorder in outpatient settings. A systematic review and meta-analysis. JAMA. 2014;311(18):1889-900.

29.          Martin GW, Rehm J. The effectiveness of psychosocial modalities in the treatment of alcohol problems in adults: a review of the evidence. The Canadian Journal of Psychiatry. 2012;57(6):350-8.

30.          Kaskutas LA. Alcoholics Anonymous effectiveness: faith meets science. Journal of Addictive Diseases. 2009;28(2):145-57.

31.          Al-Anon. Al-Anon Familiegrupper 2018 [Available from: http://al-anon.no/.

32.          Det kongelige helse- og omsorgsdepartement. Meld.St.30 Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk. Alkohol - narkotika - doping. In: Helse- og omsorgsdepartementet, editor. Oslo2012.