Hovedfunn

• Deltakerne som ble intervjuet i 2017 var svært like deltakerne som ble intervjuet i 2013, bortsett fra at gjennomsnittsalderen var to år høyere (43,8 år vs. 41,5 år), en lavere andel hadde en ustabil bosituasjon (17 prosent vs. 29 prosent), og en høyere andel var i LAR på intervjutidspunktet (51 prosent vs. 40 prosent).
• Amfetamin var det stoffet som flest hadde injisert de siste fire uker (51 prosent).
• Sammenlignet med 2013 var det i 2017 en lavere andel blant deltakerne som hadde injisert heroin (32 prosent vs. 51 prosent), mens en større andel hadde injisert metadon (9 prosent vs. 2 prosent) og subutex (18 prosent vs. 4 prosent).
• Som i 2013 var det en liten andel blant deltakerne i 2017 som hadde inntatt heroin på en annen måte enn med sprøyte siste fire uker (16 prosent).
• Halvparten av deltakerne som hadde brukt sprøyte siste fire uker satte stoff med sprøyte alene «nesten alltid» eller «alltid».
• Halvparten (51 prosent) av deltakerne hadde fått opplæring i bruk av nalokson nesespray. Samtidig hadde 38 prosent hatt eller hadde på intervjutidspunktet nalokson nesespray.
• Litt over 1/3 del av de som hadde eller hadde hatt nalokson nesespray hadde brukt medikamentet på noen som var bevisstløse. 

Bakgrunn

I 2013 gjennomførte Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS, innlemmet i FHI 01.01.16) en undersøkelse blant narkotikabrukere i lavterskeltiltak og på gateplan i syv norske byer. Dette var samme år som Stortinget ga Helsedirektoratet i oppdrag å lage og gjennomføre en femårig nasjonal overdosestrategi som følge av et vedvarende høyt antall overdosedødsfall. Undersøkelsen ga et øyeblikksbilde av narkotikabruken før den nasjonale overdosestrategien ble implementert i kommunene. I september 2017 gjennomførte Folkehelseinstituttet en tilsvarende undersøkelse i de samme byene. Som i 2013 finansierte Helsedirektoratet hoveddelen av undersøkelsen. Formålet var å beskrive deltakerne inkludert i undersøkelsen, den illegale rusmiddelbruken siste fire uker før intervju, hvor store andeler som oppga ikke-fatale overdoser noen gang, siste år og siste fire uker og tilgangen til nalokson nesespray. I tillegg skulle deltakerne, deres rusmiddelbruk og ikke-fatale overdoser sammenlignes med deltakerne som ble intervjuet i 2013.

Metode

I september 2017 ble 497 personer rekruttert i og utenfor ulike typer lavterskeltiltak i de syv byene Oslo, Bergen, Stavanger, Sandnes, Trondheim, Tromsø og Kristiansand. Inklusjonskriterier og rekrutteringsmetoder var de samme som i 2013. Metoden er beskrevet i mer detalj i rapporten Narkotikabruk på gateplan i 7 norske byer (2014), side 13. Den eneste metodeforskjellen var at datainnsamlingen i 2017 foregikk i løpet av to dager, mens i 2013 ble data samlet inn over en noe lengre tidsperiode, opptil to uker.

I 2013 ble 1020 deltakerne intervjuet, hvorav 884 personer oppga et personnummer som kunne bekreftes gjennom Folkeregisteret. Deltakerne fra 2017 ble sammenlignet med disse 884 deltakerne. Rapporten finner du på Patterns of substance use and mortality risk in a cohort of ‘hard-to-reach’ polysubstance users (Wiley Online Library). 

Forskjeller i gjennomsnitt ble undersøkt med t-test og forskjeller i prosentandeler ble undersøkt med kjikvadrattest. Forskjeller må være større enn en viss tilfeldig usikkerhet (statistisk signifikante, det vil si p<0,05) for at de skal omtales. Forskjeller kan også skyldes ulike utvalg av personer, eller segmenter av narkotikabrukere, i 2013 og 2017, se siste avsnitt om begrensninger i materialet og metode.  

En beskrivelse av deltakerne

Av de 497 personene som ble inkludert i september 2017 var deltakerne i gjennomsnitt 43,8 år, ¼ var kvinner og 17% hadde hatt en ustabil bosituasjon de siste fire ukene (Tabell 1). Med ustabil bosituasjon menes at de var uten fast bopel (UFB) eller bodde i et midlertidig botilbud (f.eks. hospits). For å finansiere stoffbruken oppga nesten alle trygd/sosialhjelp som en av inntektskildene sine (91%), mens kun 10% oppga arbeidsinntekt. 1/3 del oppga stoffsalg. Kun 8% oppga tyveri som en inntektskilde. Det var vanlig å ha vært i fengsel noen gang (77%), men kun 2% hadde vært i fengsel siste fire uker. Halvparten av deltakerne var i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på intervjutidspunktet.

*p<0,05 **p<0,01 ***p<0,001
a) UFB eller hospits
b) I 2013 var salg av gatemagasin inkludert under kategorien Annet

Stoff inntatt med sprøyte siste fire uker

De fleste som ble intervjuet i september 2017 hadde inntatt stoff med sprøyte en eller flere ganger de siste fire ukene (72%, se tabell 2). Det var vanligst å injisere amfetamin (57%), deretter heroin (32%) og piller (21%). Dette var den samme rekkefølgen av type stoff ved injisering som blant de som ble intervjuet i 2013.

Samtidig var det en forskjell i sprøytebruk mellom deltakerne i 2017 og i 2013. I 2017 var det færre som hadde inntatt stoff med sprøyte, (72% vs. 82%), og færre som hadde injisert heroin (32% vs. 51%). Samtidig var det flere som hadde injisert metadon (9% vs. 2%) og subutex (18% vs. 4%). Det var også noen flere som hadde injisert subuxone (3% vs. 0%) og annet (7% vs. 4%), men prosentandelene for disse var svært små.

*p<0,05 **p<0,01 ***p<0,001

Type stoff inntatt med sprøyte – Forskjeller mellom 2013 og 2017 blant deltakerne i de syv byene

Ved å sammenligne andel som injiserte i hver by i 2017 med 2013 kan en se hvilke byer forskjellen i sprøytebruk kan tilskrives. Forskjellene mellom deltakerne i 2013 og 2017 var kun statistisk signifikante i Bergen. Figur 1 viser at andelene blant deltakerne i 2017 var lavere enn i 2013 også i Oslo, Stavanger/Sandnes, Trondheim og Tromsø, og dette bidrar totalt sett til forskjellen i sprøytebruk mellom deltakerne i 2013 og 2017 (jf. Tabell 2).

Figur 1. Inntatt et eller flere stoff med sprøyte siste fire uker

*p<0,05

Det var en mindre andel av deltakerne fra 2017 som hadde injisert heroin sammenlignet med deltakerne fra 2013. Denne forskjellen kan tilskrives store forskjeller i Bergen og Tromsø, mens det ikke var nevneverdige forskjeller i de andre byene (Tabell 3). Samtidig, selv om ikke alle forskjellene var statistisk signifikante, var det en større andel i alle byene – bortsett fra Stavanger/Sandnes – som hadde injisert metadon og en større andel i alle byene som hadde injisert subutex sammenlignet med deltakerne fra 2013. Totalt sett bidrar dette til den signifikante forskjellen mellom deltakerne i 2013 og 2017 (jf . Tabell 2).

Det var en høy andel av deltakerne i alle byene som hadde injisert amfetamin siste fire uker, men, som i 2013, var den høyeste andelen i Tromsø. Også som i 2013, skilte deltakerne fra Trondheim seg ut med en betydelig høyere andel som hadde injisert morfin sammenlignet med de andre byene.

*p<0,05 **p<0,01 ***p<0,001
Note: Sammenligning er mellom deltakerne i 2013 og 2017 i hver enkelt by

Brukt sprøyte alene

I 2017 ble deltakerne spurt om og hvor ofte de hadde satt stoff med sprøyte siste fire uker når de var alene, det vil si at det ikke var noen i nærheten (Figur 2). Halvparten av de 360 deltakerne som hadde brukt sprøyte siste fire uker satte stoff med sprøyte alene «nesten alltid» eller «alltid», mens kun 16% oppga at de aldri satte sprøyte alene. Deltakerne i 2013 ble ikke stilt dette spørsmålet og en sammenligning var derfor ikke mulig.

Figur 2. Prosentandeler av deltakerne (n=360) som hadde satt stoff med sprøyte alene siste fire uker 

Stoff inntatt på annen måte enn sprøyte siste fire uker

Cannabis og piller var de stoffene flest rapporterte å ha inntatt på annen måte enn sprøyte siste fire uker (henholdsvis 78% og 73%) (Tabell 3). Deretter var det alkohol, amfetamin og heroin som flest hadde brukt (henholdsvis 62%, 23% og 16%). Dette er den samme rekkefølgen i prosentandel av stoffer som blant de som ble intervjuet i 2013.

Det var likevel noen forskjeller mellom deltakerne i 2017 og 2013 når det gjaldt inntak av stoff uten sprøyte. En større andel blant deltakerne i 2017 hadde brukt morfin, ecstasy, illegal subutex og annet (Tabell 3). Samtidig var det var en noe mindre andel som hadde brukt piller. De andre forskjellene mellom 2013 og 2017 vist i tabell 3 er så små at de kan skyldes tilfeldigheter (ikke signifikante).

I 2017 ble deltakerne spurt om pillene de hadde brukt var forskrevet av lege eller ikke. 56% oppga å ha brukt ikke-forskrevne legemidler sist de hadde brukt piller.

*p<0,05 **p<0,01 ***p<0,001

Ikke-fatale overdoser

Det var mindre vanlig blant deltakerne i 2017 å ha hatt en selvrapportert ikke-fatal overdose siste år sammenlignet med deltakerne i 2013, mens andelene som hadde hatt en selvrapportert overdose siste fire uker og noen gang ikke var signifikant forskjellig fra 2013 (Figur 3).

Figur 3. Overdoseerfaring blant deltakerne i 2017 og deltakerne i 2013

*p<0,01

Forskjeller i overdoserfaring beskrives i tabell 4. Det var en lavere andel som hadde hatt en ikke-fatal overdose siste år blant deltakerne i Bergen og Tromsø, sammenlignet med deltakerne i 2013. I de andre byene var forskjellene så små at de kan skyldes tilfeldigheter.

*p<0,05

Tilgang til nalokson nesespray

Nalokson er en motgift mot overdose av opioider som enkelt kan administreres av personer som er vitne til en overdose. Som en del av overdosestrategien har nalokson nesespray blitt delt ut til narkotikabrukere i Oslo og Bergen siden juni 2014. Ordningen ble utvidet i 2016 og inkluderte utdeling blant annet i Trondheim, Stavanger og Sandnes. Året etter ble ordningen ytterligere utvidet til seks nye byer hvor Tromsø var en av disse byene. Ler mer om utvidelsen av nalokson-ordningen.

Blant de 497 deltakerne som ble intervjuet i september 2017 hadde halvparten (51%) fått opplæring i bruk av nalokson nesespray. Samtidig hadde 38% hatt eller hadde på intervjutidspunktet nalokson nesespray. Andelene som hadde eller hadde hatt medikamentet var høyest i Oslo og Bergen (henholdsvis 66% og 54%) – de to byene hvor nalokson nesespray har blitt delt ut siden 2014 (Figur 4). Nalokson nesespray har ikke blitt delt ut i Kristiansand, og kun 2 av de 64 deltakerne hadde hatt eller hadde medikamentet.

Figur 4. Andel som hadde fått opplæring i bruk av nalokson nesespray og som hadde eller hadde hatt medikamentet av de 497 personene som ble inkludert i september 2017. Prosent

211 deltakere besvarte spørsmålet om de hadde brukt nalokson nesespray på noen som var bevisstløse. Av disse hadde 36% brukt nalokson nesespray på denne måten . Det var flest av deltakerne fra Bergen og Oslo som hadde brukt medikamentet (Figur 5).

Figur 5. Har brukt nalokson nesespray på en person som har vært bevisstløs (n=211).

Begrensninger i materialet og metode

Som tverrsnittsundersøkelser kan resultatene si noe om situasjonen blant de som ble intervjuet i september-november 2013 og september 2017. Det er ikke sikkert at disse er representative for den aktuelle gruppen av narkotikabrukere i hver enkelt by, og noen av kjennetegnene som f.eks. boligsituasjon, kan gjenspeile hvor informantene ble rekruttert fra, mer enn tilgangen på boliger i de ulike byene. Forskjeller mellom utvalgene kan være knyttet til slike skjevheter ved rekruttering. Vi har ingen metode for å måle størrelsen av slike eventuelle skjevheter. Endring kunne vært studert ved å intervjue på nytt de samme deltakere som ble intervjuet i 2013, men det er ikke gitt at vi da ville fått et representativt utvalg av den aktuelle populasjonen i byene for 2017. Nye personer i rusmiljøet ville ikke blitt fanget opp. Dessuten er det vanligvis stort frafall ved slike gjentagende intervjuer.

I tillegg til de mulige systematiske skjevheter nevnt over, vil det være mer tilfeldige forskjeller mellom utvalgene eller undergrupper (statistisk usikkerhet). Denne usikkerheten øker når antall svar er lavt. I de fleste byene (bortsett fra Oslo og Bergen) ble det intervjuet mellom 50 og 80 personer. Forskjeller i gjennomsnitt og prosentandeler er bare sagt å være forskjellige dersom det er liten sannsynlighet (5%) for at forskjellen skyldes tilfeldigheter. Forskjeller i prosentandeler og gjennomsnitt som ikke er markert som signifikante kan altså ikke tolkes som en faktisk forskjell.

Resultatene må tolkes med forsiktighet og en må være klar over at andelene som oppgis ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av hele gruppen av narkotikabrukere i de nevnte byene. Samlet sett er det imidlertid grunn til å tro at resultatene fra undersøkelsene i 2013 og 2017 gir et tilnærmet godt bilde av et utvalg narkotikabrukere fra ulike norske byer på de to undersøkelsestidspunktene.

De 497 deltakerne som ble intervjuet i september 2017 oppga navn og personnummer fordi undersøkelsen er en del av en oppfølging over lang tid i registre. Personnumrene er ennå ikke bekreftet gjennom Folkeregisteret pr 13.11.2017. Det er derfor mulig at antall inkluderte i senere publikasjoner fra dataene med oppfølging i registre vil være noe lavere enn de 497 som omtales her.