Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Faktaark

Fakta om bly i mat og miljø

Publisert Oppdatert

Mor med baby
Foto: Colourbox.com

Bly regnes som et giftig metall. Det er ikke fastsatt en nedre grense for hvor mye bly fostre, barn og voksne tåler, fordi det er usikkert hva som er nedre tålegrense. Fostre og barn er mest sårbare.


Har du funnet en feil?

Hva er bly

Bly er et naturlig forekommende metall i jord og finnes overalt i små mengder.

Mennesket har utvunnet og foredlet metallet i over 6000 år. Bly har høy massetetthet, myk konsistens og lavt smeltepunkt og har på grunn av disse egenskapene mange bruksområder.

Bly regnes som giftig fordi forholdsvis små mengder kan gi helseskader.

Helseskader av bly

Gravide kvinner og barn opp til syv år er de gruppene som er mest følsomme for bly.

Et foster vil få omtrent samme mengde bly i blodet som moren. Under fosterutviklingen er nervesystemet svært følsomt. Effekter av bly på nervesystemet er i mange studier målt i form av redusert IQ. Andre studier har undersøkt forekomst av ADHD, lesevansker og nedsatt finmotorikk.

Hvilke mengder bly kan gi helseskade?

Barn: Det er beregnet at en konsentrasjon på 12 µg bly per liter blod i barn er forbundet med 1 prosent reduksjon i IQ. En slik reduksjon er ikke målbart på individnivå, men kan ha betydning i større befolkningsgrupper.

Voksne: Hos voksne kan bly gi økt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. En konsentrasjon på 36 µg bly per liter blod er forbundet med 1 prosent økning i blodtrykk i befolkningen.  Bly kan også gi nyreskade hos voksne.

Hvor i miljøet finnes bly?

  • Bly ble tidligere tilsatt bensin for å hindre motorbank. Etter at forbudet mot blyholdig bensin ble innført på starten av 1980-tallet, er blyeksponering fra luft betydelig redusert.
  • Bilbatterier inneholder store mengder bly, men når de resirkuleres, bidrar de lite til utslipp i naturen. Enkelte blyforbindelser er forbudt i maling, og bruken er regulert i egen forskrift.
  • Bly brukes i glasur på keramiske produkter både for å senke brenntemperaturen og av estetiske årsaker. Bly kan lekke fra keramiske krus eller beholdere og komme over i mat eller drikke. Se lenke til rapporter fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) nedenfor.
  • Tidligere ble skjøten på hermetikkbokser loddet med blyholdig loddetinn, og det kunne påvises små mengder bly i maten. Nå sveises hermetikkboksene, og problemet er derfor mye mindre, men det er påvist bly i hermetikk importert fra Asia.
  • Ammunisjon: I storviltammunisjon brukes bly. Mellom 2005 og 2015 var blyhagl forbudt i Norge, men Stortinget vedtok i 2014 at blyhaglforbudet skal endres slik at det igjen blir tillatt å bruke blyhagl til jakt på småvilt utenfor våtmarksområder og skytebaner. Regelverket er under utarbeidelse per mai 2015. Utslipp av bly fra annen ammunisjon har gått vesentlig ned siden 2006, men var likevel den største kilden til utslipp av bly i 2010. Det foregår et frivillig arbeid i Forsvaret for å redusere forbruket av bly i ammunisjon.

Hvordan får vi i oss bly?

Bly finnes i alle matvarer i lave mengder. Matvarer som vi spiser mye av, bidrar mest, slik som korn og kornprodukter, melk og melkeprodukter, drikkevarer og grønnsaker.

Syrlige mat- og drikkevarer kan inneholde mye bly hvis de oppbevares i keramiske krus eller beholdere med blyholdig glasur. Det er i regelverket fastsatt grenseverdier for utlekking av både bly og kadmium fra keramiske materialer. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har utgitt to rapporter der risiko for lekkasje av bly fra metallbeholdere og keramiske produkter er vurdert:

Toksoplasmose i viltbestanden.jpg

Vitenskapskomiteen for mat og miljø har vurdert risikoen knyttet til forbruk av hjortevilt felt med blyholdig ammunisjon. Rapporten viser at bly fra ammunisjon i viltkjøtt, og spesielt i viltkjøttdeig, bidrar merkbart til økt blyinnhold i blodet hos dem som spiser slikt kjøtt ofte.

Råd om viltkjøtt i kostholdet

Mattilsynet anbefaler at barn, gravide, kvinner i fruktbar alder og personer med høyt blodtrykk ikke spiser kjøtt fra dyr skutt med blyammunisjon oftere enn én gang i måneden.

Blyeksponering av skyttere kan også forekomme i forbindelse med avgasser fra pistolskyting innendørs eller ved privat produksjon av jaktammunisjon.

Hvor mye bly får vi i oss? 

Beregninger av bly fra mat: Det foreligger ikke beregning av inntak av bly basert på oppdatert matkonsum og blykonsentrasjon i norske matvarer. I en inntaksberegning i flere europeiske land i 2012 var gjennomsnittlig inntak hos voksne 0,5 µg/kg kroppsvekt/dag, som tilsvarer 35 µg bly per dag for en person på 70 kg.

Blyinnholdet i blod er et mål på hvor mye vi er eksponert for. Blykonsentrasjonen i blod har sunket kraftig de siste tretti årene som følge av forbud mot bly i bensin, hermetikkbokser og maling, og den er fortsatt synkende.

Blykonsentrasjonen i blod i norske befolkningsundersøkelser er i samme størrelsesorden som ellers i Europa. Median blykonsentrasjon i blod fra deltakere i den norske Fisk- og viltundersøkelsen i 2003 var 25 µg/l, mens den blant gravide kvinner i 2003-4 var 11 µg/l.

I en norsk studie gjennomført i 2012 av menn og kvinner som spiste mye storviltkjøtt, var medianen i blod 17 µg /l (Meltzer, 2013). I den samme studien fant man at det var sammenheng mellom konsum av kjøtt fra storvilt skutt med blyholdig ammunisjon og mengde bly i blodet.

Hvem får i seg mest bly?

De gruppene i befolkningen som antas å få i seg mest bly fra mat, er:

  • de som spiser mat som har vært i kontakt med keramikk som lekker bly
  • de som spiser mye kjøtt fra storvilt skutt med blyammunisjon

I tillegg bidrar:

  •  røyking
  • yrkeseksponering. For eksempel kan personer som arbeider med bilbatterier, bilreparasjoner, skrapmetall og renovering av stålbroer, få i seg høyere doser enn via mat.

Grenseverdier

Vi vet ikke om det finnes en nedre grense for effekter av bly verken hos voksne eller barn. Det høyeste tolerable inntaket for bly er derfor ikke fastsatt. Det er ikke angitt noe trygt nivå for blyinnhold i blodet. Derfor bør eksponeringen for bly, spesielt blant kvinner i fruktbar alder, være lavest mulig.

Til tross for at blynivåene i mat har gått drastisk ned siden 1980-tallet, viser inntaksberegninger fra Europa at blyinntaket fra mat er på et nivå der helseskade ikke kan utelukkes i enkelte grupper. Blyinntaket bør derfor reduseres der det er mulig. Se ovenfor om anbefalt mengde kjøtt fra vilt.

Normer/grenseverdier/standarder

  • Grenseverdier for bly i mat er nedfelt i regulativ 1881/2006 fra EU-kommisjonen og varierer fra 0,02 til 1,5 mg/kg i ulike matvarer.
  • Det er ikke grenseverdi i viltkjøtt.
  • Grensen for bly i drikkevann er 10 µg/l.
  • Det er også satt grenseverdier for utlekking av bly fra keramikk.

Referanser

Birgisdottir BE, Knutsen HK, Haugen M, Gjelstad IM, Jenssen MTS, Ellingsen DG, Thomassen Y, Alexander J, Meltzer HM, Brantsæter AL (2013) Essential and toxic element concentrations in blood and urine and their associations with diet: Results from a Norwegian population study including high-consumers of seafood and game. Science of the Total Environment Volumes 463–464, 1 October 2013, 836–844

Meltzer HM, Dahl H, Brantsæter AL, Birgisdottir BE, Knutsen HK, Bernhoft A, Oftedal B, Lande US, Alexander J, Haugen M, Ydersbond TA. Consumption of lead-shot cervid meat and blood lead concentrations in a group of adult Norwegians.Environ Res. 2013 Nov;127:29-39.

VKM; Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2004). Risikovurdering av utlekking av bly og kadmium fra glass, metallvarer og ikke-keramiske gjenstander uten emaljebelegg. Vurdert og behandlet av: Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje, og kosmetikk i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 20. desember 2004.

VKM; Vitenskapskomiteen for mat og miljø (2004). Risikovurdering av utlekking av bly og andre tungmetaller fra keramiske produkter. Vurdert og behandlet av: Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje, og kosmetikk i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. 19. oktober 2004. 

Scientific Opinion on Lead in Food, EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (CONTAM). EFSA Journal 2010; 8(4):1570