Bly i mat og miljø
Artikkel
|Sist endret
|Bly regnes som et giftig metall. Det er ikke fastsatt hvor mye bly fostre, barn og voksne tåler, fordi det er usikkert hva som er øvre tålegrense. Fostre og barn er mest sårbare.
Hva er bly?
- Bly er et naturlig forekommende metall i jord og finnes overalt i små mengder.
- Mennesket har utvunnet og foredlet metallet i over 6000 år. Bly har høy massetetthet, myk konsistens og lavt smeltepunkt og har på grunn av disse egenskapene mange bruksområder.
- Bly regnes som giftig fordi forholdsvis små mengder kan gi helseskader.
Helseskader av bly
Gravide kvinner og barn opp til syv år er de gruppene som er mest følsomme for bly.
Et foster vil få omtrent samme mengde bly i blodet som moren. Under fosterutviklingen er nervesystemet svært følsomt. Effekter av bly på nervesystemet er i mange studier målt i form av redusert IQ. Andre studier har funnet sammenheng mellom blyeksponering og økt forekomst av ADHD, lesevansker og nedsatt finmotorikk.
Bly tas opp i mage-tarmkanalen og gjenfinnes i røde blodceller. Derfra omfordeles det til skjelettet, der bly lagres. Blynivået i blodet halveres i løpet av ca 30 dager etter eksponering, og måling av bly i blodet viser derfor nylig eksponering. Ved økt behov for kalsium, som under svangerskap og amming, kan bly frigjøres fra skjelettet sammen med kalsium.
Hvilke mengder bly kan gi helseskade?
Barn: Det er beregnet at en konsentrasjon på 12 mikrogram (µg) bly per liter blod i barn er forbundet med 1 prosent reduksjon i IQ. En slik reduksjon er ikke målbart på individnivå, men kan ha betydning i større befolkningsgrupper.
Voksne: Hos voksne kan bly gi økt blodtrykk og økt risiko for hjerte- og karsykdommer. En konsentrasjon på 36 µg bly per liter blod er forbundet med 1 prosent økning i blodtrykk i befolkningen. Bly kan også gi nyreskade hos voksne.
Hvor i miljøet finnes bly?
- Bly faller ned med nedbør, og er transportert langveis fra. Bly finnes i sedimenter og jord.
- Mengdene bly som faller ned er sterkt redusert i løpet av de siste 40 årene. Det kommer blant annet av at det ble forbudt i bensin på starten av 1980-tallet. Også andre tiltak, som utfasing av bly i hermetikkbokser og maling, har redusert mengden bly i miljøet.
- Bilbatterier inneholder store mengder bly, men når de resirkuleres, bidrar de lite til utslipp i naturen.
- Bly ble tidligere brukt i glasur på keramikk. Eldre keramikkprodukter som fremdeles er i bruk kan lekke bly til maten. Se lenke til rapporter fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) under.
- Bly fra ammunisjon var største kilde til blyutslipp i Norge i 2017, ifølge Miljødirektoratet. I storviltammunisjon er bly tillatt. Mellom 2005 og 2015 var blyhagl forbudt i Norge. Fra 2015 ble blyhagl igjen tillatt til jakt på angitte arter som hovedsakelig ikke hører hjemme i våtmarksområder. Blyhagl er forbudt på skytebaner.
Hvordan får vi i oss bly?
Bly finnes i alle matvarer i lave mengder. Hovedkildene i kosten er kornvarer og grønnsaker. Viltkjøtt kan være viktig kilde hvis viltet er felt med blyammunisjon.
Røyking bidrar til blyeksponering. I tillegg kan yrkeseksponering bidra. For eksempel kan personer som arbeider med bilbatterier, bilreparasjoner, skrapmetall og renovering, få i seg høyere doser enn via mat.
Sportsskyting med blyammunisjon innendørs er forbundet med økt eksponering og fare for akutt blyforgiftning. Sportsskyting innendørs krever derfor lokaler dedikert til formålet. Aktive skyttere kan sjekke om de har forhøyet blyinnhold i blodet ved å ta prøve hos fastlege.
Utendørs skytebaner, både de som er nedlagte og de som er i aktiv bruk, kan ha store mengder bly på bakken og i grunnen. Bruk av skytebaner eller skiskytterarenaer til andre formål, for eksempel til sportsaktiviteter og lek, vil kunne føre til betydelig eksponering, spesielt hos barn.
VKM har vurdert risikoen knyttet til forbruk av hjortevilt felt med blyholdig ammunisjon. Rapporten viser at bly fra ammunisjon i viltkjøtt, og spesielt i viltkjøttdeig, bidrar merkbart til økt blyinnhold i blodet hos dem som spiser slikt kjøtt ofte.
Råd om viltkjøtt i kostholdet
Mattilsynet har gitt råd om behandling av viltkjøtt og advarsler mot konsum av viltkjøtt skutt med blyammunisjon. Blant annet sier de at «kvinner som planlegger å bli gravide, gravide, ammende og barn under sju år bør ikke spise viltkjøtt som kan inneholde bly».
Blyeksponering av skyttere kan også forekomme i forbindelse med avgasser fra pistolskyting innendørs eller ved privat produksjon av jaktammunisjon.
Bly i tamponger
I tamponger finnes det bly. Bør det bekymre oss? Kunnskapen vi har tilsier at det ikke er spesiell grunn til bekymring knyttet til bly i tamponger, fordi:
- Mengden bly som lekker fra tamponger er svært lav sammenliknet med de viktigste kildene våre til bly. Hovedkilden vår er maten vi spiser, og mengden bly vi får i oss varierer ut fra hva vi spiser. For eksempel vil en voksen person på 70 kg få i seg 11,2 til 41,3 mikrogram per dag. Hvis vi tar utgangspunkt i at vi får i oss gjennomsnittlig 31,5 mikrogram bly hver dag via mat og drikke (den midterste av verdiene i EFSA 2025), vil til sammenligning en menstruerende kvinne som bruker 5 tamponger i løpet av en dag utsettes for omtrent 0,5 mikrogram bly per dag (VG 2025).
- Det er ingen holdepunkter i forskningen for at opptak av bly fra skjeden er like høyt eller høyere enn det kan være fra tarmen. Tarmen har egne mekanismer for å ta opp metaller som blant annet jern, og de samme mekanismene kan frakte bly inn i kroppen.
Bør man unngå å bruke tamponger?
Blymengden vi kan få i oss fra tamponger er så lav at det å kutte ut tamponger mest sannsynlig ikke bidrar i betydelig grad til redusert mengde bly i kroppen.
Hvorfor er det bly i tamponger? Kan vi ikke bare fjerne det?
Bly finnes naturlig i jorden der råvarene til tampongene, som bomull og bambus (til viskoseproduksjon), dyrkes. Det er derfor vanskelig å unngå bly helt.
Det er mulig å stille strenge krav til maksimalt innhold av uønskede stoffer i hygieneprodukter. Dette er utenfor FHIs ansvarsområde.
Bør vi forske mer på helseeffektene av bly i tamponger?
Det kan være nyttig å finne ut om bly i tamponger tas opp via skjeden, for å finne ut om det er grunn til å sette grenseverdier for utlekking av bly fra tamponger.
Det er fortsatt viktig å redusere eksponering vår for bly, men da med blikket rettet mot de aller viktigste kildene. Bly i tamponger er ikke en slik kilde basert på kunnskapen vi har.
Hva har blitt gjort for å redusere befolkningens eksponering for bly?
Det er gjort et stort arbeid gjennom mange år for å få ned befolkningens eksponering for bly. Tiltak som har bidratt til at mengden bly i miljøet har blitt redusert over de siste 40 årene er:
- Forbud mot bly i bensin: Innført på begynnelsen av 1980-tallet, har dette forbudet sterkt redusert blyutslipp fra kjøretøy.
- Utfasing av bly i produkter: Bly er blitt fjernet fra hermetikkbokser og maling, noe som ytterligere har minsket miljøforurensning.
- Resirkulering av bilbatterier: Selv om bilbatterier inneholder mye bly, resirkuleres de effektivt og bidrar derfor minimalt til utslipp.
Eksempler på noen kilder til bly som fortsatt kan reduseres:
- Keramikk og blykrystall: Eldre keramikk med blyglasur og gammelt blykrystall kan fortsatt lekke betydelige mengder bly til mat.
- Kjøtt fra vilt som er felt med blyammunisjon: Dette er en vesentlig kilde i kosten for de som spiser slikt kjøtt ofte.
- Skyting med blyammunisjon på innendørs skytebaner
Referanser:
- EFSA 2025: EFSA scientific report on dietary exposure to lead in the European population (https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2025.9577)
- DOI: 10.2903/j.efsa.2025.9577
- VG 2025: VG har testet tamponger: Alle inneholdt bly (https://www.vg.no/spesial/2025/tamponger/)
Hvor mye bly får vi i oss?
Beregninger av bly fra mat: Det foreligger ikke beregning av inntak av bly basert på oppdatert matkonsum og blykonsentrasjon i norske matvarer. I en inntaksberegning i flere europeiske land i 2025 varierte gjennomsnittlig inntak hos voksne fra 0,16 til 0,59 µg/kg kroppsvekt/dag, som tilsvarer 11 til 43 µg bly per dag for en person på 70 kg.
Blyinnholdet i blod er et mål på hvor mye vi er eksponert for. Blykonsentrasjonen i blod har sunket kraftig de siste tretti årene som følge av forbud mot bly i bensin, hermetikkbokser og maling, og den er fortsatt synkende.
Blykonsentrasjonen i blod i norske befolkningsundersøkelser er i samme størrelsesorden som ellers i Europa. Median blykonsentrasjon i blod fra deltakere i den norske Fisk- og viltundersøkelsen i 2003 var 25 µg/l, mens den blant gravide kvinner i 2003-4 var 11 µg/l.
I en norsk studie gjennomført i 2012 av menn og kvinner som spiste mye storviltkjøtt, var medianen i blod 17 µg /l (Meltzer, 2013). I den samme studien fant man at det var sammenheng mellom konsum av kjøtt fra storvilt skutt med blyholdig ammunisjon og mengde bly i blodet.
Blant gravide i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) i perioden 2003-2008 var median blykonsentrasjon 8.2 µg/l. 13 prosent av deltakerne hadde et blyinnhold i blodet som gir barnet eksponering som kan være forbundet med redusert utvikling av nervesystemet (Caspersen, 2019).
I norske barn som deltok i undersøkelsen Helix var medianen av bly i blodet 6,3 µg/l (Haug, 2018).
Grenseverdier
Det er ikke fastsatt hva som kan være en trygg blyeksponering verken hos voksne eller barn. Det er derfor ikke fastsatt tålegrenser for bly eller angitt noe trygt nivå for blyinnhold i blodet. Derfor bør eksponeringen for bly, spesielt blant kvinner i fruktbar alder og barn, være lavest mulig.
Til tross for at blynivåene i mat har gått drastisk ned siden 1980-tallet, viser inntaksberegninger fra Europa at blyinntaket fra mat er på et nivå der helseskade ikke kan utelukkes i enkelte grupper. Blyinntaket bør derfor reduseres der det er mulig. Se ovenfor om anbefalt mengde kjøtt fra vilt.
Normer/grenseverdier/standarder
- Grenseverdier for bly i mat er nedfelt i regulativ 1881/2006 fra EU-kommisjonen og varierer fra 0,02 til 1,5 mg/kg i ulike matvarer.
- Det er ikke grenseverdi i viltkjøtt.
- Grensen for bly i drikkevann er 10 µg/l.
- Det er også satt grenseverdier for utlekking av bly fra keramikk.
- EUs kjemikalieregelverk Reach har streng regulering av bly og blyforbindelser.