Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Vedfyring

På kalde dager kan høye konsentrasjoner av vedfyringspartikler i uteluften være et problem, særlig i byene hvor folk bor tett. Her finner du råd om hvordan du kan fyre mest mulig helsevennlig.

piperøyk
Piperøyk. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Hopp til innhold

Generelt om vedfyring 

Om vinteren er utslipp på grunn av oppvarming en viktig kilde til luftforurensning. Fyring gir utslipp av forbrenningspartikler og noe nitrogenoksider, særlig er det forbrenningspartikler fra vedfyring som har vist å ha uønskede helseeffekter. På kalde dager kan høye konsentrasjoner av slike partikler i uteluften være et problem.

Særlig problem i byene

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjør utslipp fra vedfyring over 60 prosent av det totale utslippet av partikler i Norge. Utslippene fra vedfyring i Oslo er noe lavere, rundt 40 prosent, men den høye befolkningstettheten gjør at utslippene blir mer konsentrert i byer og tettsteder enn på landsbygda. Derfor fører vedfyring til størst problemer i byene. En ny metode for måling av partikkelutslipp fra vedfyring utviklet ved NILU, indikerer at tidligere tall er litt for høye. Dessuten vil konsentrasjonene på bakkenivå være betraktelig lavere siden vedfyringsrøyk slippes ut over tak i motsetning til svevestøv som kommer fra veitrafikk.

Nye ovner reduserer utslippene kraftig

På landsbasis blir nesten 80 prosent av veden brent i gamle vedovner eller åpne peiser. Mye av vedfyringen skjer med for liten oksygentilførsel, noe som gir ufullstendig forbrenning og høye utslipp av partikler. De gamle vedovnene slipper ut seks ganger så mye partikler som nye rentbrennende ovner. Partikkelutslippet fra vedfyring kan derfor reduseres kraftig ved å skifte ut gamle forurensende ovner med nye rentbrennende ovner. For å få denne reduksjonen i utslipp er det imidlertid en forutsetning at det fyres riktig i de rentforbrennende ovnene.

Frakter med seg stoffer ned i lungene

Svevestøvspartiklene i vedfyringsrøyk er stort sett fine og ultrafine forbrenningspartikler. En av de vanligste partikkeltypene er karbon-aggregater i størrelsesområde 0,02 til 0,3 µm. Så små partikler vil kunne nå de fineste forgreninger i luftveiene og lungeblærene, hvor de kan gjøre skade og føre til luftveislidelser. Disse partiklene har en stor overflate der skadelige kjemiske stoffer og proteiner (allergener) kan være bundet. Partiklene kan dermed være et problem både i seg selv og ved at de kan frakte stoffer ned i lungene. Polyaromatiske hydrokarboner (PAH) dannes ved ufullstendig forbrenning, og flere av disse er kreftfremkallende. Et annet kreftfremkallende stoff som finnes i vedfyringsrøyk er benzen.  Flere irritanter er også representert, ved blant annet aldehyder og organiske syrer.

Sammenlignes med dieseleksos

Det er gjort relativt få eksperimentelle studier for å undersøke om utslipp fra vedfyring er helseskadelige. I dyreforsøk har man funnet noen negative effekter av vedfyringsrøyk, men verken lungefunksjon eller symptomer på respirasjonssykdommer er vurdert i dyrestudiene. Dette er endepunkt som testes i befolkningsstudier. Partiklene som slippes ut fra norske vedovner er sammenlignbare med dieseleksospartikler når det gjelder størrelse og kjemisk sammensetning. Det er derfor grunn til å tro at de kan ha lignende helseeffekter.

I motsetning til biltrafikk, er vedfyring en forurensningskilde som kun er problematisk i noen land; dermed er det mindre fokus på effektene av forurensning fra vedfyring. Dessuten er vedfyring en forurensningskilde som er begrenset til noen få måneder i året, og studier av langtidsvirkninger av partikler fra vedfyring er derfor vanskelig. I studier hvor effekten av vedfyringspartikler i uteluft undersøkes, er det kun funnet en forverring av akutt astma. Når det gjelder partikler fra innendørs bål og primitive ovner i utviklingsland er det gjort flere studier, men disse partiklene eller partikkelnivåene er ikke sammenlignbare med dem som finnes fra vedfyring i norsk uteluft.

Slik fyrer du mest helsevennlig

Når ved brenner avgir den gasser. Halvparten av energien (varmen) i veden ligger i disse gassene.

Her er rådene for å fyre mest mulig helsevennlig:

1. Bytt til en moderne, rentbrennende ovn.
2. Bruk tørr ved.
3. Tenn opp på toppen av veden, ikke under.

Det aller viktigste rådet er å bytte ut en gammeldags ovn med en moderne, rentbrennende ovn. Moderne, rentbrennende peisovner har en etterbrenning av gassene. Her brennes gasser og partikler som kommer uforbrent ut av det første kammeret.

Vedfyring i peis. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Vedfyring i peis. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Årsaken til at du bør tenne opp på toppen av veden er fordi varmestråling vil varme opp veden som ligger under og disse vedstykkene vil begynne å avgi gasser. Gassene stiger oppover, møter flammene ovenfor og antennes. Tenner du derimot opp veden nedenfra, vil varmestråling få veden over flammene til å avgi gasser. Også disse gassene vil stige oppover, men uten flammene på toppen av veden vil gassene gå uforbrente ut av brennkammeret med kurs for pipa og danne partikler. Ved å tenne opp på toppen, halveres partikkelutslippene fra skorsteinen. I tillegg utnyttes veden langt mer effektivt og du får billigere fyring.

Ulike forhold gir ulikt svevestøv

Svevestøv fra ulike kilder har forskjellige fysiske og kjemiske egenskaper. Forsker Anette Kocbach Bølling sier flere ulike faktorer er viktig når vi skal se etter helseeffekter. Blant annet:

  • Kjemisk sammensetning 
    Man vet at noen metaller og organiske stoffer er mer skadelige for cellene i kroppen vår enn andre.
  • Løselighet
    Dersom partiklene er vannløselige, vil de raskt løses opp i lungevæsken og dermed fjernes fra lungene.
  • Størrelse
    Størrelsen til partiklene bestemmer i hvilken grad partiklene avsettes i lungene våre. I tillegg har de minste partiklene en større overflate per vektenhet, og dette i gir et større overflate som kan reagere med lungecellene.

Hvordan brenner veden?

Det finnes mange ulike typer ovner rundt omkring i de tusen norske hjem, og folk fyrer med forskjellige typer brensel av ulik kvalitet. Hvis man har god forbrenning med god oksygentilførsel og høy temperatur vil mer av de organiske stoffene brennes opp i ovnen og partikkelutslippet vil bli lavere. Det er flere forhold som bestemmer hvor fullstendig forbrenning man har i en ovn:

  • typen brensel (ved vs. pellets)
  • fuktigheten i brenselet
  • trekk
  • forbrenningsteknologien i ovnen (er det en ny rentbrennende ovn, eller en gammel ovn)

Partikler i luften etter vedfyring

Man kan dele vedfyringspartiklene inn i tre klasser basert på de fysiske og kjemiske egenskapene og forbrenningsforholdene:

  1. Partiklene som slipper ut fra dårlige forbrenningsforhold ('nattfyring') inneholder relativt mye uforbrente organiske stoffer fra veden. Noen av disse kan være kreftfremkallende, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAHer). Disse partiklene fra 'nattfyring' er ganske vannløselige og man kan anta at de derfor fjernes relativt raskt fra lungene våre.
  2. Ved bedre forbrenningsforhold ('fyring med flammer') dannes karbon-aggregater med en uløselig kjerne med ulike mengder organiske stoffer på overflaten avhengig av hvor gode forbrenningsforholdene er. Disse partiklene er ikke vannløselige og vil derfor bli værende i lungene våre i lengre tid. De har også store overflater og kan transportere skadelige stoffer bundet til overflaten ned i lungene.
  3. Ved fullstendig forbrenning som for eksempel i en pelletskamin, vil alt det organiske materialet som finnes i veden brytes ned i forbrenningskammeret. Det som slipper ut av pipen vil da være 'ubrennbare stoffer' eller aske. Dette er hovedsakelig salter som for eksempel K2SO4, som danner vannløselige partikler. Når disse partiklene avsettes i lungene våre vil de løses raskt opp i lungevæsken og dermed fjernes.


Merk: Flere av de store byene i Norge har utskiftningsprogrammer for gamle vedovner, der du får støtte fra kommunen til å skifte ut din gamle vedovn med en ny rentbrennende ovn. Formålet er å redusere utslippene av svevestøv og bidra til renere byluft for oss alle.

Rådene for å fyre mest mulig helsevennlig

  1. Bytt til en moderne, rentbrennende ovn.
  2. Bruk tørr ved.
  3. Tenn opp på toppen av veden, ikke under.
  • Relaterte saker