Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Bivirkninger av konserveringsmidler i kosmetiske produkter»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Bivirkninger av konserveringsmidler i kosmetiske produkter

Artikkel

Bivirkninger av konserveringsmidler i kosmetiske produkter

Konserveringsmidler tilsettes kosmetiske produkter for å unngå helserisiko ved bruk og for tidlig forringelse av produktene. Bruk av konserveringsmidler er strengt regulert.

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Konserveringsmidler tilsettes kosmetiske produkter for å unngå helserisiko ved bruk og for tidlig forringelse av produktene. Bruk av konserveringsmidler er strengt regulert.


Innhold på denne siden

Kosmetiske produkter, som for eksempel ulike typer kremer, er et næringsrikt medium som fremmer oppvekst av mikroorganismer som kan ødelegge eller forkorte levetiden til produktet. I tillegg kan mikroorganismene også forårsake infeksjoner hos forbrukeren. Det er derfor viktig at kosmetiske produkter tilsettes konserveringsmidler som har evnen til å hindre vekst av disse uønskede mikroorganismene.

I tillegg til mikroorganismer, kan kosmetiske produkter også forringes ved eksponering for blant annet oksygen i lufta, som fører til en oksidasjon av produktet. For å forhindre at dette skjer, kan produktene tilsettes antioksidanter som hemmer oksidasjon (1), se figuren under.

figur_konserveringsmidler kosmetikk.png

Figur: Årsaker og konsekvenser av mikroorganismer og oksidering av kosmetiske produkter og metoder for forebygging (Modifisert fra Halla 2018 (1)).

Allergiske reaksjoner av konserveringsmidler 

Konserveringsmidler er en av de viktigste årsakene til kontakteksem ved bruk av kosmetiske produkter (2). Områder som ansikt, hals, hender og armhuler er områder som ofte er utsatt, men reaksjoner på andre hudområder kan også forekomme. Konserveringsmidler kan også gi andre helseplager, som for eksempel kontakturtikaria (elveblest) og hudirritasjon. 

En dansk undersøkelse fra 2010 undersøkte hyppigheten av allergi mot en rekke ulike konserveringsmidler hos pasienter som gjennomgikk allergitesting fra 1985 til 2008 (3). Forekomsten av konserveringsmidler, som i dag ikke er tillatt brukt i Europa eller som er strengt regulert (for eksempel metyldibromoblutaronitril (MDBGN), metyl(kloro)isotiazolinon (MCI/MI) og formaldehyd), var alle på mer enn 1 prosent.  

En tilsvarende engelsk studie fra 2021 så på resultatene fra allergitesting utført mellom 2011 og 2019. Den viser at forekomsten av allergi mot MCI/MI og MI ble betydelig redusert fra rundt 8-9 prosent i 2013-2014 til rundt 2 prosent i 2019 (4), mens forekomsten av allergi mot formaldehyd var på 1-2 prosent i hele perioden. En forekomst på 1 prosent eller lavere blir ansett for å være akseptabelt (5), noe flere av konserveringsmidlene som ble undersøkt hadde. Blant annet parabener, quarternium-15, imidiazolidinyl urea, diazolidinyl urea, DMDM hydantoin og phenoxyethanol (3-4). 

Forekomst av allergi

Forekomsten av allergi for de ulike konserveringsmidlene varierer innen Europa. Dette kan blant annet skyldes forskjeller i bruksmønstre av kosmetiske produkter i de ulike landene, og nasjonal regulering av bruk av konserveringsmidler. Over tid endres også andelen av befolkningen som er allergisk mot et bestemt konserveringsmiddel, noe som sannsynligvis reflekterer endringer i bruksmønsteret og reguleringen av konserveringsmidlene. 

Kan man unngå konserveringsmidler? 

Siden omtrent alle kosmetiske produkter inneholder ett eller flere konserveringsmidler, er det vanskelig å unngå å bli eksponert for slike stoffer. Dersom du har utviklet allergi mot et konserveringsmiddel, er det viktig å unngå produkter hvor dette stoffet inngår. Sjekk derfor ingredienslisten før du kjøper kosmetiske produkter. Kontakt leverandøren eller forhandleren av produktet dersom du er i tvil om et produkt inneholder stoffer du er allergisk mot. 

Regelverk

I databasen CosIng finner man en oversikt over konserveringsmidler som er godkjent for bruk i kosmetiske produkter på det europeiske markedet . Eksempler på konserveringsmidler er formaldehyd og formaldehyd-donorene diazolidinyl urea og DMDM hydantoin, salisylsyre, benzosyre, iodopropynylbutylcarbamat (IPBC), parabener, triklosan og klorheksidin. Eksempler på antioksidanter som brukes er askorbinsyre (vitamin C) og tokoferol (vitamin E).

I Norge er det Mattilsynet som forvalter kosmetikkregelverket (kosmetikkloven) og fører tilsyn på kosmetiske produkter. Norges kosmetikkregelverk er tilpasset EUs regelverk på dette området (forordning (EF) NR. 1223/2009 om kosmetiske produkter).

Referanser 

  1. Halla N, Fernandes IP, Heleno SA, Costa P, Boucherit-Otmani Z, Boucherit K, Rodrigues AE, Ferreira ICFR, Barreiro MF. Cosmetics Preservation: A Review on Present Strategies. Molecules. 2018 Jun 28;23(7):1571. doi: 10.3390/molecules23071571. PMID: 29958439; PMCID: PMC6099538. 
  2. Orton DI, Wilkinson JD. Cosmetic allergy: incidence, diagnosis, and management. Am J Clin Dermatol. 2004;5(5):327-37. doi: 10.2165/00128071-200405050-00006. PMID: 15554734. 
  3. Thyssen JP, Engkilde K, Lundov MD, Carlsen BC, Menné T, Johansen JD. Temporal trends of preservative allergy in Denmark (1985-2008). Contact Dermatitis. 2010 Feb;62(2):102-8. doi: 10.1111/j.1600-0536.2009.01668.x. PMID: 20136893. 
  4. King N, Latheef F, Wilkinson M. Trends in preservative allergy: Benzisothiazolinone emerges from the pack. Contact Dermatitis. 2021 Dec;85(6):637-642. doi: 10.1111/cod.13968. Epub 2021 Sep 20. PMID: 34482552. 
  5. Schnuch A, Lessmann H, Geier J, Uter W. Contact allergy to preservatives. Analysis of IVDK data 1996-2009. Br J Dermatol. 2011 Jun;164(6):1316-25. doi: 10.1111/j.1365-2133.2011.10253.x. Epub 2011 May 11. Erratum in: Br J Dermatol. 2015 Jan;172(1):307. PMID: 21332463.   

Historikk

04.10.2022: Faglig revidert av Berit Granum, avdeling for kjemikalietoksikologi. Oppdatert kunnskapsgrunnlag.