Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Hvorfor tar vi opp samtaler til Giftinformasjonen?

Når Giftinformasjonen gir deg direkte råd i forbindelse med mulige forgiftninger, regnes dette som helsehjelp på samme måte som når du går på legevakta eller til fastlegen. Giftinformasjonen har derfor plikt til å føre journal for slike henvendelser.

TelefonIcon_Colourbox.jpg

Giftinformasjonens journal består oftest av et lydopptak av samtalen supplert av notater som tas underveis. De aller fleste henvendelsene til Giftinformasjonen gjelder akutte hendelser, og i en del tilfeller er liv og helse i fare. Det er derfor viktig at innringer raskt kommer gjennom på telefonen. Informasjon på telefonsvareren og ved samtalestart holdes derfor kort. Lydopptak er valgt for å kunne dokumentere viktig informasjon på en effektiv måte, slik at samtaletiden ikke blir lenger enn nødvendig. En del innringere må igangsette førstehjelp eller ringe 113 raskt etter å ha vært i kontakt med oss, derfor ønskes korte samtaler. I tillegg ønsker vi å hjelpe flest mulig uten unødig ventetid.

Giftinformasjonen har ikke behov for å vite hva innringeren heter for å kunne gi råd. En del av dem som kontakter oss ønsker heller ikke å oppgi navnet sitt. Vi spør derfor ikke om verken navn eller fødselsdato.

Men: Pasienten har rett til innsyn i egen journal, jfr. Pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, og rett til innsyn i hvem som har hatt tilgang til eller fått utlevert helseopplysninger som er knyttet til pasientens navn, ifølge Pasientjournalloven § 18.

For å kunne gi innsyn må Giftinformasjonen ha nok informasjon knyttet til samtalen slik at vi kan være trygge på at vi gir ut opplysninger til rette vedkommende. Opplysninger som brukes for å gjenfinne journalen er blant annet hvilket nummer det ble ringt fra og tidspunktet samtalen fant sted. Hvis du ønsker innsyn, må vi stille en del spørsmål for å sikre at du er rett person. Ved tvil må taushetsplikten veie tyngre enn innsynsretten, og vi kan ikke levere ut informasjon. 

Lagringstid for lydfilene som dokumenterer helsehjelp er normalt 3 år, med mindre pasienten ønsker sletting før det, eller særskilte grunner (for eksempel klagesaker eller rettslige tvister) gjør at lagringstiden må forlenges.

Når Giftinformasjonen får helt generelle henvendelser om forgiftningsfare er vi en informasjonstjeneste, ikke helsetjeneste. Det vil si at hvis du som privatperson kontakter Giftinformasjonen med et generelt spørsmål skal det ikke lages journal. Lydopptaket stoppes og slettes så snart det blir klart at det ikke er behov for helsehjelp. Vi noterer kort tema for spørsmålet for at det skal komme med på statistikken vår, men ingen personopplysninger fra slike samtaler.