Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Artikkel

Svømmekløe (cercariedermatitt)

Svømmekløe, eller cercariedermatitt, er et kløende utslett på huden hos mennesker som har badet i enkelte ferskvannssjøer og dammer. Utslettet er forårsaket av parasitter (ikter) som vanligvis infiserer ulike arter av fugler som er knyttet til ferskvann.

Frittsvømmende cercarie
Frittsvømmende cercarie eller haleikte som den også kalles. FHI - Reidar Mehl

Livssyklus

I hovedvertene, som er fugl, finner man de voksne iktene i blodårer i tilknytning til tarmen og neseslimhinner. Iktene produserer egg som etter hvert havner i ferskvann. Her klekkes de til mikroskopiske miracidier, og som en del av livssyklusen vil disse infisere snegler. I disse sneglene, som er mellomverter, foregår en ukjønnet formering. Etter en periode frigjøres store mengder parasitter fra sneglene, og disse svømmer rundt i vannet på leting etter en fugl. I dette stadiet kalles parasittene for cercarier eller haleikter (se bilde over). Finner cercariene en fugl vil de etter hvert trenge seg inn i huden på denne og vandre til blodårer i tarm eller neseslimhinner avhengig av iktearten.

Svømmekløe oppstår når cercariene ved en feiltagelse trenger seg inn i huden hos mennesker. Iktene kan imidlertid ikke utvikle seg hos mennesker, men i stedet dør de rett under huden. Her forårsaker de en allergisk reaksjon hos noen mennesker (se bilde nedenfor), spesielt etter gjentatte eksponeringer for parasitten. De første utbruddene kommer oftest i juni/juli måned etter perioder med godvær, og de kan vare utover sommeren en stund. Iktene kan forekomme i alle innsjøer med høye vanntemperaturer. Man kan ikke se på vannet at det inneholder parasitter. Cercariene påvises etter innsamling av snegler.

Utbredelse

Totalt er svømmekløe rapportert fra 116 ulike vann her i landet, til og med så langt nord som Andøya i Nordland og Finnfjordvatn i Troms (Se kart og tabell nedenfor). Fra enkelte innsjøer rapporteres det svømmekløe hvert eneste år (for eksempel fra Sognsvann og Bogstadvannet i Oslo), mens det fra andre vann bare har vært én enkelt rapport et bestemt år.

Man kan finne parasitten i ferskvann der det finnes vannlevende fugler og vannsnegler. I områder av vannet hvor det er mye snegler, f.eks. i grunne områder og på steder med tett akvatisk vegetasjon, kan det være store mengder cercarier. Cercariene kan også føres langt av gårde i vannet med vind og vannstrømmer, og konsentreres ofte ved bredder som er utsatt for pålandsvind.

Utslett og hudreaksjoner

Person med svømmekløe
Person med svømmekløe. Legg merke til utslettet forårsaket av cercarier. FHI - Reidar Mehl

Parasitten er ikke farlig for mennesker, men forårsaker i varierende grad en allergisk reaksjon. Utslettet kan være svært kløende, og enkelte personer kan få til dels sterke allergiske reaksjoner. Det er også rapportert tilfeller av hevelser i bein og armer, forstørrede lymfeknuter, feber, kvalme og diaré.

De første symptomene på slike parasittinfeksjoner hos mennesker er en "kilende" og "prikkende" følelse på huden idet parasittene trenger seg inn i huden. Dette er merkbart like etter at man har kommet opp av vannet (4-20 minutter), og varer vanligvis en times tid. Etter hvert kan det oppstå røde hevelser på dette området. Hevelsene når sin maksimale størrelse etter 24 timer eller senere etter infeksjonen, og de kan vedvare i flere dager. Utslettet klør, og kan også minne om myggstikk. Symptomene forsvinner i løpet av en til to uker. Graden av utslett vil variere avhengig av antall cercarier i vannet, tidligere eksponeringer for parasitten, og generelt være forskjellig fra person til person. Mange vil også oppleve at man etter flere eksponeringer får verre og verre plager.

Har man utslett på andre områder enn de som har vært i direkte kontakt med vann er det andre årsaker til symptomene enn svømmekløe. Om sommeren vil man ofte kunne oppleve hudutslett etter ulike insektstikk, eller etter kontakt med ulike planter slik som for eksempel brennesler.

Behandling

Det er vanligvis ikke nødvendig å behandle "svømmekløe", men kløestillende midler og antiallergisk behandling (anti-histaminer) kan lindre problemene om utslettet er svært plagsomt.

Forebygging

  • Bad i områder av vannet som ikke inneholder mye snegler, dvs. unngå områder med mye vegetasjon i vannet.
  • Unngå strender som er påvirket av pålandsvind fordi cercariene kan konsentreres i slike områder.
  • Unngå grunne områder der cercariene kan samles, og bad heller fra flytebrygger.
  • Tørk huden med et håndkle med en gang du kommer opp av vannet.
  • Ta en dusj med en gang du kommer opp av vannet.
  • En vitenskapelig studie har vist at vannfast solkrem med brennmanetbeskyttelse kan beskytte mot parasittene som gir svømmekløe hos mennesker.
  • Er man sterkt plaget av utslettet frarådes bading i områder med mye svømmekløe.
Tabell 1. Innsjøer der det er rapportert svømmekløe i perioden 1980-2011.

År

Innsjø/elv

Sted

Fylke

1980

Jonsvatnet

Trondheim

Sør-Trøndelag

1981

Utnesvatn

Agdenes

Sør-Trøndelag

1982

Sperillen

Nes

Buskerud

1982

Eikeren

Hokksund

Buskerud

1982

Bogstadvannet

Oslo

Oslo

1982

Sognsvann

Oslo

Oslo

1982

Fløafjorden

Leira

Oppland

1982

Fiskumvannet

Hokksund

Buskerud

1982

Steinsfjorden

Hønefoss

Buskerud

1982

Tyrifjorden

Hønefoss

Buskerud

1982

Skraperudtjern

Oslo

Oslo

1982

Flensjøen

Trysil

Hedmark

1982

Glomma/Rena

Rena

Hedmark

1982

Aurdalsfjorden

Aurdal

Oppland

1982

Randsfjorden

Brandbu

Buskerud

1982

Grønnsjøen

Åsen

Nord-Trøndelag

1982

Hammervannet

Åsen

Nord-Trøndelag

1982

Storavatn

Osterøy

Hordaland

1982

Vestrevatn

Osterøy

Hordaland

1982

Stærnestjønn

Rollag

Buskerud

1982

Snåsavatn

Snåsa

Nord-Trøndelag

1983

Tretjønn

Kristiansand

Vest-Agder

1983

Øverbøtjernet

Siljan

Telemark

1985

Skrukkelisjøen

Hurdal

Akershus

1986

Nord-Mesna

Ringsaker

Hedmark

1988

Hostonvatnet

Svorkmo

Sør-Trøndelag

1989

Lillevatnet

Bærum

Akershus

1989

Konneruddammen

Drammen

Buskerud

1991

Hafslovatn

Luster

Sogn og Fjordane

1991

Finnfjordvatn

Finnfjordbotn

Troms

1992

Harestuvannet

Harestua

Oppland

1992

Ulsrudvannet

Oslo

Oslo

1992

Sør-Mesna

Ringsaker

Hedmark

1992

Stordammen *

Drammen

Buskerud

1992

Drammenselva

Drammen

Buskerud

1992

Damtjern

Lier

Buskerud

1994

Tokevannet

Drangedal

Telemark

1994

Store Jølgavatn

Bjugn

Sør-Trøndelag

1994

Mjøsa

Hamar

Hedmark

1994

Sveavann

Lunner

Oppland

1994

Ømmervatnet

Mosjøen

Nordland

1994

Semsvannet

Asker

Akershus

1995

Sauarelva

Sauherad

Telemark

1995

Lygnevannet

Hægebostad

Vest-Agder

1995

Rebnorvannet

Austrheim

Hordaland

1995

Elgsjøen

Roa

Oppland

1996

Hestsjøen

Heimdal

Sør-Trøndelag

1996

Hemsjøen

Åmot

Hedmark

1996

Groruddammen

Oslo

Oslo

1997

Oggevatn

Kragerø

Telemark

1997

Sørsvann

Arendal

Aust-Agder

1997

Ådlandsvatnet

Stord

Hordaland

1997

Birketveittjernet

Iveland

Aust-Agder

1997

Vikevannet

Hof

Vestfold

1997

Årvolldammen

Oslo

Oslo

1998

Holmvatnet

Vega

Nordland

2001

Porsgrunnselva

Porsgrunn

Telemark

2002

Middelalderdammen

Oslo

Oslo

2002

Lutvann *

Oslo

Oslo

2002

Rauvatnet

Mo i Rana

Nordland

2003

Lutsivatnet

Sandnes

Rogaland

2003

Soløyvatnet *

Bodø

Nordland

2003

Mjøsa

Gjøvik

Oppland

2003

Stokkelandsvannet

Sandnes

Rogaland

2004

Bleiksvannet

Andøya

Nordland

2004

Nøklevann

Oslo

Oslo

2004

Heimsvatnet

Hemne

Sør-Trøndelag

2004

Vatnvatnet

Kjerringøy

Nordland

2004

Fjærvatnet

Kjerringøy

Nordland

2004

Markvatnet

Meløy

Nordland

2004

Skjærhøla

Meløy

Nordland

2005

Grønlivatnet

Rindal

Møre og Romsdal

2005

Vingersjøen

Kongsvinger

Hedmark

2007

Andedammen

Drammen

Buskerud

2007

Einafjorden

Toten

Oppland

2007

Storvatnet

Leksvik

Nord-Trøndelag

2007

Mylla

Oslo

Oslo

2008

Tømmerholdtdammen

Trondheim

Sør-Trøndelag

2008

Svartputten

Asker

Akershus

2008

Brusdalsvannet

Skodje

Møre og Romsdal

2008

Leira

Nannestad

Akershus

2008

Movatnet

Levanger

Nord-Trøndelag

2008

Byavatnet

Ekne

Nord-Trøndelag

2008

Vesletjern

Oslo

Oslo

2009

Tjønna

Nybergsund

Hedmark

2009

Seljordvatnet

Seljord

Telemark

2009

Åbbortjern

Bardu

Troms

2009

Norsjø

Akkerhaugen

Telemark

2010

Kalandsvannet

Bergen

Hordaland

2010

Bråsteinvatnet

Sandnes

Rogaland

2010

Frøylandsvatnet

Sandnes

Rogaland

2010

Vesletjern

Lørenskog

Akershus

2010

Håheimsvatnet

Jølster

Sogn og Fjordane

2010

Bjellandsvannet

Arendal

Aust-Agder

2010

Strandavann

Sauherad

Telemark

2010

Langen

Sauherad

Telemark

2010

Stoørøyungen

Nittedal

Akershus

2010

Tyrivatn

Sauherad

Telemark

2011

Storvannet

Velfjord

Nordland

2011

Vågøyvannet

Bodø

Nordland

2011

Leksdalsvatnet

Verdal

Nord-Trøndelag

2011

Åseelva

Andøya

Nordland

2011

Strandafjorden

Ål i Hallingdal

Buskerud

2011

Velmunden

Gran

Oppland

2011

Grunnvatnet

Andøya

Nordland

2011

Storsvenningvatnet

Svenningdal

Nordland

2011

Nomevann

Sauherad

Telemark

2011

Bergsjøen

Stange

Hedmark

2011

Farvatnet

Songdalen

Vest-Agder

2011

Namsenelva

Grong

Nord-Trøndelag

2011

Flaksjøen

Stjørdal

Nord-Trøndelag

2011

Rørvatnet

Rindal

Møre- og Romsdal

2011

Eiketjønna

Søgne

Vest-Agder

2011

Honnemyrbekken (Lona)

Vennesla

Vest-Agder

2011

Utgardssjøen

Kongsvinger

Hedmark

2011

Strynevatnet

Stryn

Sogn og Fjordane

 

Utbredelse av svømmekløe
Kart over utbredelsen av svømmekløe i Norge i perioden 1980 til 2009.

Denne artikkelen finnes også som pdf:

Mer informasjon

Relaterte saker