Se også: 

• Generelt om avfall i Norge 
• Næringsavfall 
• Farlig avfall
• Avfall fra helseinstitusjoner og avløp
• Deponering og forbrenning – råd og føringer 

Kort om husholdningsavfall

I 2020 ble det generert cirka 2,4 millioner tonn husholdningsavfall, og omtrent 90 prosent (2,2 millioner tonn) av alt dette avfallet ble gjenvunnet enten ved materialgjenvinning, kompostering eller forbrenning med energiutnyttelse (SSB). Resten ble deponert eller forbrent uten energiutnyttelse. 

Hver innbygger i Norge leverte i 2020 i gjennomsnitt 449 kg husholdningsavfall til den kommunale renovasjonsordningen (237 kg i 1992). Selv om andelen som gjenvinnes er økende, øker også den mengden avfall som ikke blir gjenvunnet. Dette skyldes at mengden husholdningsavfall har økt de siste 20 årene. 

Kommuner har ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfall, men også plikt til å ta i mot og ha mottaksstasjoner for farlig avfall fra husholdningene.  

Helseeffekter 

Helseeffekter fra husholdningsavfall er først og fremst relatert til problemer med lukt og skadedyr. Renovasjonsarbeidere er utsatt for stikkskader fra skarpe gjenstander som nåler, knust glass etc., og husholdningsavfall kan derfor bety et arbeidsmiljøproblem. Det er likevel verdt å merke seg at infeksjoner etc. etter stikk er meget sjeldne. Størst risiko er knyttet til hepatittsmitte, mens det på verdensbasis knapt finnes tilfeller av HIV-smitte etter sprøytestikkulykker. Dette gjelder for sykehusansatte, mens renovasjonsarbeidere sannsynligvis er betydelig mindre utsatt.