Tryggeste sted å få barn – stadig redusert forekomst av fosterdød
Nyhet
|Publisert
Svangerskap og fødsel er dramatiske hendelser i en kvinnes liv. I dag er forekomsten av perinatal dødelighet 3,6 per 1000 fødsler, en 80% reduksjon sammenlignet med for 50 år siden. Disse tallene inkluderer også premature barn. I Norge dør nå barn svært sjelden under fødselen. På 1960-tallet mistet 80-100 fødende kvinner barnet under en fødsel til termin, mens det de siste årene har dødd mellom 1 og 2 barn under en fødsel når svangerskapet er til termin.
Skrevet av:
Katariina Laine
Seniorforsker, Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning
Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
Svangerskap og fødsel er dramatiske hendelser i kvinners liv. Dødelighet for både mor og barn er fortsatt betydelig i land som ikke kan tilby god svangerskaps- og fødselsomsorg. Slik var det også i Norge i «gamle dager».
Tall fra Medisinsk fødselsregister viser hvordan det stadig blir tryggere å være gravid og føde i Norge. På slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet var perinatal mortalitet rundt 20 per 1000 fødsler, og årlig døde 1500 barn under svangerskap, fødsel eller den første uken etter fødsel (Figur 1). I dag er forekomsten av perinatal dødelighet 3,6 per 1000 fødsler, en 80 % reduksjon sammenlignet med for 50 år siden. Disse tallene inkluderer også premature barn.
Overlevelsestall for preterm fødte barn har blitt betydelig bedre de siste årene. Forekomsten av perinatal død blant barn født til termin er også redusert, fra ca. 500 årlig til 80-90 per år i dag (Figur 2). Forekomsten av perinatal død ved termin har gått fra 8-9 per 1000 til under 2 per 1000 fødsler, noe som tilsvarer en stor reduksjon (77 %).
At barn dør under fødselen skjer nå svært sjeldent i Norge. På 60-tallet mistet 80-100 fødende kvinner barnet sitt under en fødsel ved termin, mens det de siste årene har dødd mellom 1 og 2 barn under en fødsel når svangerskapet er til termin.
Redusert perinataldød og fosterdød skjer samtidig som alderen til gravide kvinner har økt jevnt gjennom årene, og andelen gravide med overvekt øker. Årsakene til bedre overlevelse kan være mange. Den generelle helsen i befolkningen har blitt bedre, og dermed er også gravide i dag friskere enn for 50 år siden. Færre røyker og flere har sunnere kosthold enn før. Svangerskaps- og fødselsomsorgen har blitt bedre – det er innført flere tiltak som kan forklare forbedret overlevelse, som rutinemessig bruk av ultralyd til aldersbestemmelse av fosteret og oppfølging av høyrisikogravide, samt fosterovervåkning. På 60-tallet var keisersnittfrekvensen under 2 %, og den økte gradvis fra 70-tallet til 15-16 % i 2008. Etter 2008 har keisersnittbruken vært noe synkende i Norge. Keisersnitt kan redde liv, mens for hyppig anvendelse ikke nødvendigvis fører til bedre helse, men flere komplikasjoner. Korrekt bruk av keisersnitt reduserer både perinatal og maternell mortalitet og morbiditet.
Et offentlig helsevesen som tilbyr god svangerskaps- og fødselsomsorg til alle gravide uansett sosioøkonomisk status har gitt oss verdens beste resultater for mor og barn.