Mostphotos.com

Sammenhengen mellom foreldres og barns vekt er i stor grad genetisk

Forskningsfunn

|

Publisert

En ny studie av 86 000 norske barn viser at sammenhengen mellom foreldres og barns kroppsvekt i stor grad kan forklares av genetiske faktorer.

Studien har analysert data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa), og er gjennomført av forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI), University of Bristol, og University of Queensland.

– Vekt henger ofte sammen på tvers av flere generasjoner i samme familie, men det er ikke alltid lett å vite hvorfor, sier Alexandra Havdahl, leder for MoBa ved FHI og medforfatter av studien. – Våre funn tyder på at sammenhengen i kroppsmasseindeks (KMI) mellom foreldre og barn i stor grad kan tilskrives felles gener, og i mindre grad forhold i livmoren eller foreldreatferd.

Genetikk betyr mer enn påvirkning i svangerskapet

Det er godt dokumentert at barn av foreldre med høy kroppsmasseindeks (KMI) oftere selv har høy KMI. Samtidig har det vært vanskelig å skille hvor mye av denne sammenhengen som skyldes genetiske forskjeller og hvor mye som kan forklares av biologiske effekter av mors vekt under graviditeten. 

I studien har forskerne analysert data fra rundt 86 000 barn født mellom 1999 og 2009 som deltar i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Dataene inkluderer opplysninger om fødselsvekt og KMI fra seks måneders alder til åtte år, samt spiseatferd ved åtteårsalder. Forskerne har undersøkt tvilling-, søsken- og halvsøskenforhold på tvers av flere generasjoner for å kvantifisere hvor mye av sammenhengen mellom foreldres og barns KMI som kan tilskrives genetiske faktorer.

Resultatene viser at mors KMI var sterkere knyttet til barnets fødselsvekt enn fars KMI, noe som er i tråd med en påvirkning fra forhold i livmoren. Samtidig tyder studien på at mors KMI i svangerskapet har liten betydning for barnets KMI senere i barndommen, utover det som kan forklares av genetisk arv. Etter fødsel var sammenhengene mellom både mors og fars KMI og barnets KMI stort sett like fra to til åtteårsalder.

Analysene viste at genetiske faktorer kan forklare rundt 79 prosent av sammenhengen mellom mors og barns KMI ved åtte år, og rundt 94 prosent for fedre.

Barns utvikling påvirkes av mer enn gener

Forfatterne av studien understreker at funnene ikke betyr at høy KMI eller fedme i barndommen er uunngåelig for barn av foreldre med høyere KMI. Barn som arver en genetisk disposisjon for høyere KMI, kan utvikle dette ulikt avhengig av miljøet de vokser opp i – for eksempel kosthold, fysisk aktivitet, søvn og andre forhold i oppvekstmiljøet. Forskerne fremhever også at KMI er et grovt mål som egner seg godt i forskning på befolkningsnivå, men som ikke alltid gir et presist bilde av sunn vekt for den enkelte.

Resultatene betyr heller ikke at mors helse i svangerskapet er mindre viktig, påpeker forskerne. Fedme hos mor er godt dokumentert å øke risikoen for komplikasjoner i svangerskap og fødsel, både for mor og barn.

Samtidig viser studien at mors KMI har begrenset betydning for barnets KMI senere i barndommen, utover betydningen for fødselsvekt, og at betydningen av fars KMI er trolig tilsvarende eller mindre.

– Studien tyder på at selv om en vekt som er gunstig for helsen før graviditet kan være positivt for foreldrenes egen helse og redusere risikoen for komplikasjoner under svangerskapet, ser dette ikke ut til å ha særlig stor betydning for barnas vektutvikling etter fødselen. Samtidig vet vi at oppvekstmiljø, levevaner og støtte rundt barnet fortsatt har mye å si for helse og trivsel, avslutter Havdahl.

Om studien

Studien er publisert i PLOS Medicine og bygger på data fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). Den omfatter rundt 86 000 barn født i Norge mellom 1999 og 2009, med opplysninger om kroppsvekt og utvikling fra spedbarnsalder til åtte år.

Forskerne har analysert data fra tvillinger, søsken og halvsøsken for å undersøke hva som forklarer sammenhengen mellom foreldres og barns kroppsmasseindeks (KMI).

Studien er gjennomført av forskere fra University of Bristol, University of Queensland og Folkehelseinstituttet.

 

Publisert