Økt risiko for spredning av antibiotikaresistente bakterier i Europa
Melding
|Publisert
Forekomsten av karbapenem-resistente Enterobacterales (CRE), en type antibiotikaresistente bakterier, øker i Europa, viser en risikovurdering fra EUs smittevernbyrå, ECDC. Situasjonen i Norge er fortsatt relativt god sammenlignet med mange andre europeiske land, og flere tiltak er allerede innført for å begrense utvikling og spredning av karbapenem-resistens.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenKarbapenemer er en type antibiotika som ofte brukes som siste utvei ved behandling av alvorlige infeksjoner, som for eksempel blodbaneinfeksjoner, forårsaket av Enterobacterales. Spredning av karbapenem-resistente Enterobacterales begrenser behandlingsmulighetene ved slike infeksjoner og medfører økt risiko for alvorlig sykdom og død. Ifølge en nylig publisert risikovurdering fra ECDC, utgjør karbapenem-resistente Enterobacterales (CRE) en økende helsetrussel. ECDC vurderer risikoen for videre spredning av CRE i EU- og EØS-land som høy til veldig høy.
På bakgrunn av ECDCs rapport, har Folkehelseinstituttet (FHI) sammen med Nasjonalt senter for påvisning av antibiotikaresistens (K-res) vurdert situasjonen i Norge.
Karbapenemase-produserende Enterobacterales (CPE) utgjør mesteparten av de karbapenem-resistente Enterobacterales (CRE) og i Norge har forekomsten av CPE økt de siste årene. Under korona-pandemien økte den årlige insidensen fra 1,1 til 4,3 per 100.000 mellom 2021 og 2023. Tall for 2024 viser en fortsatt, men svakere, økning. Særlig bekymringsfull er spredningen av høy-risikokloner av Klebsiella pneumoniae og E. coli. Dette er bakteriestammer som assosieres med global spredning, ofte er resistente mot flere antibiotikaklasser og/eller har økt sykdomspotensial.
Selv om forekomsten av CPE i Norge er lavere enn i mange andre europeiske land, vurderer FHI risikoen for videre spredning som moderat. For å motvirke denne trusselen anbefaler FHI styrket nasjonal koordinering, bedre etterlevelse av smitteverntiltak, økt laboratoriekapasitet og fortsatt arbeid for effektiv implementering av antibiotikastyringsprogrammer.