Nytt innblikk i genenes betydning for personlighet

Personlighetstrekk beskriver relativt stabile mønstre i hvordan mennesker tenker, føler og oppfører seg. Slike trekk kan for eksempel handle om hvor sosiale, planmessige, nysgjerrige eller bekymrede vi er. Personligheten anses å være relativt stabil fra rundt 25-årsalderen. En internasjonal studie publisert i Nature har nå bidratt til økt forståelse av hvorfor personlighetstrekk varierer mellom mennesker.

Studien undersøkte de såkalte «Big Five»-trekkene, som er mye brukt i moderne psykologi: ekstraversjon (utadvendthet), omgjengelighet, planmessighet, nevrotisisme og åpenhet for erfaringer. Ved å kombinere data fra 46 studier verden over analyserte forskerne både genetisk informasjon og svar på personlighetsspørreskjemaer fra mer enn én million deltakere. Analysene identifiserte over 1 200 genetiske varianter som var knyttet til de fem personlighetstrekkene.

Ikke et eget «personlighetsgen»

Et viktig funn var at det ikke finnes noe enkelt gen som kan forklare personlighet. I stedet påvirkes personlighetstrekkene av tusenvis av genetiske varianter, som hver for seg har svært små effekter.

Forskerne fant også at resultatene var bemerkelsesverdig like på tvers av land, aldersgrupper og ulike måter å måle personlighet på. Dette tyder på at de genetiske faktorene som påvirker personlighet i stor grad er de samme i ulike befolkninger.

Samtidig understreker forskerne at gener ikke bestemmer hvem vi blir. Personlighet formes gjennom et komplekst samspill mellom genetikk, oppvekst, sosiale forhold, livserfaringer og egne valg.

Genetiske faktorer for personlighet henger sammen med helse og livsstil

Forskerne fant genetiske sammenhenger mellom personlighet og en rekke andre faktorer, blant annet psykisk og fysisk helse, utdanning, arbeidsliv og livsstil.

For eksempel var genetiske faktorer knyttet til planmessighet også assosiert med lavere risiko for røyking og lavere BMI, mens genetiske faktorer knyttet til ekstraversjon var assosiert med høyere sannsynlighet for covid-19-infeksjon tidlig i pandemien. Forskerne understreker imidlertid at slike sammenhenger må undersøkes nærmere før man kan trekke sikre konklusjoner om årsak og virkning.

Funnene holdt seg også innen familier

For å undersøke hvor robuste funnene var, analyserte forskerne også genetiske data fra mer enn 51 000 familiemedlemmer. Da de sammenlignet søsken og andre slektninger, fant de at resultatene endret seg lite. Dette tyder på at de genetiske sammenhengene de fant i liten grad skyldes forskjeller i familiebakgrunn, eller andre sosiale forhold som familiemedlemmer deler.

Dette er særlig interessant fordi tilsvarende analyser av andre egenskaper, som utdanning og inntekt, ofte viser sterkere påvirkning fra slike faktorer.

Bidrag fra MoBa

MoBa var en av datakildene i prosjektet, og bidro med verdifulle opplysninger om både genetikk og personlighet. MoBa har dermed vært en del av et omfattende internasjonalt forskningssamarbeid som skal gi bedre forståelse av hvordan genetiske og miljømessige faktorer sammen former menneskers utvikling og atferd.

Forskerne understreker at resultatene ikke kan brukes til å forutsi en enkelt persons personlighet ut fra DNA. Verdien av studien ligger først og fremst i å gi ny kunnskap om de biologiske og utviklingsmessige prosessene som knytter personlighet til helse, trivsel og andre livsutfall.

Referanse

Schwaba, T., Clapp Sullivan, M.L., Akingbuwa, W.A. et al., incl Ask H, Torvik FA, Ystrøm E, Tesli M, Robust inference and correlates from genetic associations with personality. Nature (2026). https://doi.org/10.1038/s41586-026-10992-9