Nye genetiske funn gir bedre forståelse av angstsymptomer
Forskningsfunn
|Publisert
Forskere har analysert DNA fra nærmere 700 000 personer og funnet en rekke genetiske forskjeller som henger sammen med hvor mye angstsymptomer folk har.
Studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature Human Behaviour, gir ny innsikt i de biologiske mekanismene bak angst – men viser også tydelig at gener bare er én del av bildet.
Angst – fra nyttig alarm til alvorlige plager som går ut over hverdagen
Angst er den vanligste psykiske lidelsen i verden, og forekomsten øker – særlig blant unge. Samtidig er angst en viktig del av kroppens alarmsystem: litt frykt og uro gjør oss mer årvåkne og forsiktige.
Forskerne bak den nye studien ønsket å forstå hvorfor noen mennesker opplever mer angstplager enn andre, og hvilken rolle genetikk spiller i dette. I stedet for å sammenligne personer som har fått en angstlidelse med de som ikke har en diagnose, ønsket man her et mer finmasket bilde.
Deltakerne ble derfor spurt om hvor ofte, i løpet av de siste to ukene, de hadde opplevd ulike typer angstsymptomer. Eksempler på symptomer som ble målt var hvor ofte de hadde «følt seg redd som om noe forferdelig kunne komme til å skje», eller «bekymret seg for mye om ulike ting».
– Dette gir et viktig perspektiv, sier Helga Ask, forsker ved FHI og en av de norske forskerne som bidrar i studien. – Angst spenner fra normale reaksjoner på stress til mer alvorlige plager som påvirker hverdagen.
Forskerne koblet disse opplysningene om angstsymptomer sammen med deltakernes genetiske data.
Data fra MoBa var et viktig bidrag inn
I 2020 og 2021 ble alle de voksne deltakerne i MoBa, samt flere 16–17-åringer, invitert til å svare på spørreskjema som også inkluderte disse målene på angstsymptomer. Nesten 89 000 personer deltok. Analysene som ble gjort på MoBa-data bidro dermed med 13 prosent av det totale utvalget i denne studien, som ble samlet fra totalt 14 ulike kohorter fra flere land.
Studien fant 74 områder i arvematerialet (genomet) som er knyttet til angst. Omtrent halvparten av disse var kjent fra før, mens resten er nye funn. Mange av genene som ble identifisert, er aktive i hjernen og spiller en rolle i hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre.
Gener forklarer noe – men langt fra alt
Selv om genetikk bidrar til forskjeller i angst, forklarer de genetiske faktorene bare en mindre del av variasjonen mellom mennesker. Livserfaringer og oppvekst, miljø og sosiale forhold har også stor betydning. En person kan derfor ha høy genetisk risiko uten å utvikle angst – og omvendt.
Forskerne fant også at genetiske faktorer knyttet til angst overlapper med genetiske faktorer som henger sammen med andre helseutfordringer, både psykiske og fysiske, som for eksempel depresjon, kroniske smerter og hjerte- og karsykdommer. Dette understreker hvor tett sammenvevd psykisk og fysisk helse er.
Hva kan dette bety i praksis?
Denne typen genetiske funn vil ikke føre til en test som kan forutsi hvem som får angst. Men de kan gi bedre forståelse av hva som skjer i hjernen ved angst og peke ut biologiske systemer som kan være aktuelle mål for nye medisiner. Det kan også gjøre det lettere å identifisere hvem som kan være ekstra sårbare for belastninger i miljøet, slik at forebygging og behandling kan målrettes bedre.
Samtidig peker studien på behovet for flere genetiske undersøkelser i ulike befolkningsgrupper, da dagens kunnskap i hovedsak er basert på personer med europeisk bakgrunn.