Nytt notat: Foreldres brukeropplevelser ved familievernkontoret
Nyhet
|Publisert
Hvert år oppsøker over 40.000 familier familievernkontoret for hjelp med samlivsutfordringer, konflikter, samlivsbrudd og foreldresamarbeid. Det er behov for å fremskaffe mer kunnskap om hvordan familier opplever og vurderer den hjelpen de mottar ved familievernkontoret.
Denne meldingen er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDette notatet er skrevet på oppdrag fra Barne-, Ungdoms- og Familiedirektoratet og undersøker hvordan foreldre opplever hjelpen de får i familieverntjenesten, og hvordan terapeutene vurderer utviklingen hos foreldrene gjennom samtaleforløp. Målet er å få bedre innsikt i hvordan tilbudene fungerer for ulike foreldregrupper, og hvilke faktorer som påvirker både opplevd nytte og endring hos foreldrene.
Vi bruker data fra over 3000 foreldre fra de to første datainnsamlingsrundene i FamilieForSK-studien. Litt under halvparten av foreldrene bodde sammen, mens litt over halvparten bodde fra hverandre. I tillegg inkluderte vi vurderinger fra over 1400 terapeuter ved familievernkontoret.
Foreldres samlivsstatus og hva slags tilbud de mottar har innvirkning på hvordan de opplever hjelpen
Foreldrene fikk spørsmål om hvorvidt de opplevde at samtalene var tilpasset deres behov, om de bidro til konfliktdemping, til større forståelse både for barnas behov og for hverandre som foreldre og til at familien fikk det bedre.
Resultatene viser at de fleste foreldre opplever hjelpen fra familieverntjenesten som nyttig. Mange svarte at hjelpen hadde gjort det lettere å forstå barnet, redusere konfliktnivået og skape en bedre familiesituasjon.
Foreldre som bodde sammen, opplevde mest nytte av hjelpen. De som fikk parterapi eller familieterapi rapporterte høyest utbytte, mens de som bodde eller var i ferd med å flytte fra hverandre, og særlig de som deltok i mekling, opplevde hjelpen som mindre nyttig. Dette kan muligens skyldes at foreldre som deltok i mekling hadde færre samtaletimer. Dette kan i sin tur tyde på at kontinuitet og relasjonsbygging kan være viktig for at hjelpen skal fungere best mulig.
Sosioøkonomiske faktorer, men ikke kjønn og konfliktnivå, påvirker foreldres opplevd nytte
Sosioøkonomiske forhold viste seg også å ha betydning. Foreldre med høyere utdanning, stabil arbeidssituasjon og trygg økonomi rapporterte mer nytte enn foreldre med mindre ressurser og større belastninger. Dette indikerer at familieverntj enesten bør være særlig oppmerksom på hvordan de møter familier som har færre økonomiske eller sosiale ressurser, slik at også disse får god hjelp.
Kjønn hadde imidlertid ingen betydning for opplevd nytte – mødre og fedre vurderte hjelpen omtrent likt, noe som tyder på at familievernet lykkes i å møte både kvinner og menn på en likeverdig og god måte.
Det samme var tilfelle når det gjaldt foreldres konfliktnivå – foreldre som opplevde høyt konfliktnivå med den andre forelderen, rapporterte like mye eller enda mer nytte av tjenesten sammenlignet med foreldre med lavere konfliktnivå. Det tyder på at familievernet treffer særlig godt med hjelpen for denne gruppen av foreldre og at tjenesten har effektive måter å jobbe med krevende foreldresamarbeid.
Hva terapeutene observerer av endring hos foreldrene
Terapeutene vurderte utviklingen hos foreldrene gjennom behandlingsforløpet i form av om de mente at foreldrene hadde positiv, ingen eller negativ endring. Hele 72 prosent av foreldrene ble vurdert til å ha positiv endring, mens bare åtte prosent ble vurdert til å ha negativ utvikling. Foreldre som terapeutene anså å ha hatt positiv utvikling rapporterte også høyere opplevd nytte. Dette viser at foreldrenes egne erfaringer i stor grad samsvarer med det fagpersonene observerer.
En mindre gruppe foreldre opplevde både lav nytte og ble vurdert til negativ endring. Disse familiene kan ha mer sammensatte utfordringer og kan trenge tettere og mer langvarig oppfølging – ofte i samarbeid med andre tjenester.
Foreldre som mottok parterapi eller familieterapi ble oftest vurdert til å ha positiv utvikling. Foreldre som mottok mekling ble vurdert å ha mindre endring, noe som kan skyldes at mekling handler mer om å komme frem til avtaler enn om endringsarbeid.
Antall samtaler spilte også en rolle: Jo flere samtaler, jo større sannsynlighet for positiv utvikling. Dette gjaldt særlig for foreldre etter brudd og for parterapi. Der foreldrene bodde fra hverandre og mottok familieterapi, var det også flere som ble vurdert å ha negativ utvikling – noe som kan tyde på mer komplekse situasjoner som krever mer omfattende oppfølging.
Oppsummering
Samlet viser funnene at familieverntjenesten når ut til et bredt spekter av foreldre og ofte bidrar til både økt forståelse og positiv endring. Samtidig peker resultatene på behov for mer målrettet og fleksibel oppfølging av foreldre som har lite ressurser eller som er i svært krevende situasjoner. Et tydelig funn er at mer tid og kontinuitet i samtalene ofte gir bedre utbytte – både ifølge foreldrene og terapeutene selv.