NASKO samlet 2000 deltakere til digitalt fagseminar
Nyhet
|Publisert
Tirsdag 9. juni arrangerte Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) sitt årlige fagseminar, denne gangen i digitalt format. De over 2000 deltakerne var i hovedsak ansatte i svangerskaps- og barselomsorg, helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom rundt omkring i landet, men også representanter fra offentlig forvaltning, fagorganisasjoner, universitets- og høgskolesektoren, og andre deler av helsevesenet.
Høytidelig åpning
Artisten Daniela Reyes og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre bidro begge til en varm og høytidelig åpning av årets fagseminar. Ansatte i NASKO presenterte siste nytt fra kompetansemiljøet, før Kaveh Rashidi fikk slippe til. Hans foredrag hadde tittelen "Det starter lenge før det smeller", og handlet blant annet om hva som faktisk skjer i familier før det går galt.
Forebygging av vold, overgrep og omsorgssvikt: Et felles ansvar
Et viktig formål for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt. Helse- og omsorgsdepartementet har bedt FHI NASKO om å bidra til å øke kompetansen innenfor dette temaet ute i tjenestene, og det var derfor en stor glede å ha med hele fire forskjellige forelesere som bidro til nettopp dette. Gertrud Sofie Hafstad (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress), Eva Marie Flaathen (OsloMet), Astrid Midtsund (OsloMet) og Martine Rostadmo (Helsedirektoratet/Overgrepsmottaket i Oslo) presenterte ulike vinklinger og perspektiver med fokus helt fra den gravide og det ufødte barnet i magen, til ungdommer og unge voksne som ansatte møter i skolehelsetjenesten og på helsestasjon for ungdom.
Kunnskapsdrypp i full fart fra et bredt fagfelt
Arbeidsoppgavene i tjenestene er mangfoldige og varierte, og vi ønsket å løfte fram noen tema som kunne reflektere noe av kompleksiteten i oppgavene. Vi samlet derfor en rekke korte faglige innlegg om ulike tema i seminarets siste økt, blant annet samarbeidsplikt, barn og familier med immigrasjonsbakgrunn, og barn og foreldres psykiske helse. Presentasjonene vil bli liggende ute til 15. august.
- Siste nytt fra NASKO (pdf)
- Barn og foreldres psykiske helse i et samfunnsperspektiv - Kjersti Sandnes (pdf)
- Øvrige presentasjoner til deling (pdf)
Digital interaksjon
I løpet av dagen ble det holdt kontakt med deltakerne gjennom bruk av plattformen Slido, der vi både kartla hvor i landet deltakerne befant seg og hvem de satt sammen med, og hvor deltakerne hadde mulighet til å sende inn spørsmål og kommentarer underveis. På forhånd var deltakerne oppfordret til å samles tverrfaglig i egen kommune, og deltakerne fikk mulighet til å sende inn et bilde fra der de befant seg. Mot slutten av dagen viste vi frem noen av bildene som var kommet inn. Det ble trukket en tilfeldig vinner blant innsenderne, og de ansatte på Eiksmarka helsestasjon i Bærum kommune kan derfor se fram til å få levert en fruktkurv på døra i nærmeste framtid. Vi takker for alt engasjement i løpet av dagen!
Evaluering
NASKOs fagseminar skal være et seminar for alle deltjenestene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med fokus på å løfte blikket og samles om tverrfaglig samhandling til beste for gravide, barn, unge og familier. For å videreutvikle seminaret setter vi stor pris på tilbakemeldinger, og årets deltakere oppfordres derfor til å svare på evalueringsskjemaet innen tirsdag 30. juni. Ved å svare på evalueringen vil du også få mulighet til å laste ned deltakerbevis.
NASKO takker alle for deltakelse på årets fagseminar!
Spørsmål og svar
Er MEST tilgjengelig for bruk i hele landet?
Svar: Per nå er MEST i bruk i Trondheim kommune, som har utviklet MEST og hatt det i bruk siden 2014. MEST effektevalueres av FHI NASKO gjennom en pågående forskningsstudie. Dersom studien viser at MEST er en effektiv arbeidsstrategi vil den bli gjort tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket.
MEST hva er årsaken til at dette tiltaket er lagt så sent i skoleforløpet? Vg2 og 3?
Svar: MEST ble utviklet for videregående skole, og videreutviklet for bruk i ungdomsskolen i Trondheim kommune. Forskningsprosjektet er godkjent for deltagere over 16 år og effektevaluerer MEST i VG 2 og VG3/VG4.
I Trondheim kommune så består skolehelsetjenesten av HSP, Ergoterapeut og fysioterapeut. Spesielt i forhold til MEST 8.trinn og helsedager i 3.trinn jobbes det tett. Hvorfor nevnes ikke dette når dere skal ha fokus på tverrfaglighet?
Svar: Det kunne vi helt klart fremhevet bedre. Takk for innspill.
Jeg lurer på om NASKO har noen konkrete satsinger eller planer rettet mot barneskolen i tiden fremover.
Svar:
NASKO deltar i prosjekt om synsundersøkelser i skolehelsetjenesten. Prosjektet er fortsatt i søknadsprosessen, og vi vet ikke om vi får midler til dette enda. Vi er også i gang med et arbeid knyttet til skolioseundersøkelser. Det vil komme en animasjonsfilm om testikkelundersøkelse, rettet mot leger både i helsestasjonen og i skolehelsetjenesten. Vi har også laget immunologifilmer rettet mot barn som kan brukes til undervisning før vaksinasjon.
Har nasko noe arbeid knytta til ledelse av helsestasjons og skolehelsetjenesten ute i kommunene?
Svar: Vi tar gjerne imot innspill til hva ledere i helsestasjons- og skolehelsetjensten ønsker fra FHI NASKO.
Med tanke på at Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og oppfølging av skolefravær er på høring, hvilke innspill har NASKO til dette arbeidet ? Hvilke synspunkter mener NASKO bør reflekteres i samarbeidet på skolen?
Svar: Folkehelseinstituttet, inkludert NASKO, vil svare på høringen innen fristen som er 2. oktober. Høringssvar ligger tilgjengelig på høringssiden.
Det oppleves som vanskelig å søke etter konkret informasjon i søkefeltet til nasjonale (faglige retningslinjer). Har dere noen tips når man trenger å finne frem retningslinjer raskt?
Svar: NASKOs beste tips er å laste ned retningslinjen som PDF, og søke etter spesifikke ord i PDF’en. Husk å laste ned ny versjon før hvert søk.
Det hadde vært nyttig at NASKO ordner en egen instagram. Instagram er en plattform mange tjenester bruker. Det hadde vært fint å kunne delt informasjon videre til våre kanaler om div tema.
Svar: Som avdeling i FHI har ikke NASKO anledning til å ha en egen Instagramprofil. Nettsiden vår og nyhetsoppdateringer der er vår kanal ut til dere, sammen med nyhetsbrev. Vi oppfordrer til å abonnere på oppdateringer fra nettsiden, så vil det komme direkte varsel om nyheter vi legger ut der.
Kan dere si noe om hvordan prosessen med henvisningsrett til BUP for helsesykepleiere er? Er det noen kommuner som er i gang som pilot? Hvordan ser tidsperspektivet ut ift å implementere for alle kommuner?
Hvorfor står det ingenting om «tegn til vold og overgrep» i retningslinjene på «Munnundersøkelse» på helsestasjonen? Ved å lære helsepersonell hva man skal se etter ved munnundersøkelse:blåmerker, sår, vegring, syreskader kan avdekke tidlig
Når kommer FHI med ny veileder for oppfølging av premature barn? Den er snart 20 år den vi har nå…?
Svar: Det er Helsedirektoratet, og ikke FHI, som eier og forvalter nasjonale veiledere og faglige retningslinjer. De er derfor riktig instans for spørsmål om disse. Dette gjelder også spørsmål om helsesykepleieres henvisningsrett til BUP. Helsedirektoratet kan kontaktes via e-post på: postmottak@helsedir.no
For øvrig er ny retningslinje for Barn født premature og andre nyfødte med økt risiko for nevrologiske senfølger ute på høring: https://www.helsedirektoratet.no/horinger/barn-fodt-premature-og-andre-nyfodte-med-okt-risiko-for-nevrologiske-senfolger
Kan dere si noe om det finnes tall på meldte saker til Barnevern om vold mot barn fra helsestasjonen/skolehelsetjenesten som henlegges hos dem- men faktisk havner på voldsavsnittet / hos helsetjenesten?
Svar fra Astrid Midtsund:
Tall fra SSB viser at det i 2025 ble sendt inn 2061 bekymringsmeldinger til barnevernet fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. Av disse ble 87,7 % (1807 saker) fulgt opp med videre undersøkelse, mens 12,3 % (254 saker) ble henlagt. Hvor mange henlagte som senere havner på voldsavsnittet / hos helsetjenesten har jeg ikke funnet tilgjengelig statistikk på. Selv om vi ikke vet hva som skjer med de konkrete sakene som henlegges i barnevernet, vet vi fra forskning at vold og andre belastninger i oppveksten er forbundet med økt risiko for senere psykiske og somatiske helseutfordringer, bruk av helse- og velferdstjenester og kontakt med politi og rettsvesen. Spørsmålet om hvilke barn som fanges opp tidlig, og hvilke som ikke gjør det, har derfor betydning langt utover barnevernet alene.
Det er også interessant å se disse tallene i lys av andre instanser som melder bekymring. I 2025 gikk 87,7 % av bekymringsmeldingene fra helsestasjon- og skolehelsetjenesten videre til undersøkelse i barnevernet, sammenlignet med 63,4 % av meldingene fra sykehus og 53,9 % av meldingene fra politiet. Dette kan tyde på at tjenestene i stor grad sender bekymringsmeldinger som vurderes som relevante og bygger på en reell bekymring.
Samtidig reiser tallene noen interessante spørsmål. I min forskning rapporterte 99,8 % av helsesykepleierne at de ga eller tilbød ekstrakonsultasjoner, og 64,4 % oppga at de hadde kontakt med foreldre utenom ordinær arbeidstid. Helsesykepleiere møter nær sagt alle barn og familier gjennom helsestasjon- og skolehelsetjenesten og følger mange over tid. Dette gir gode muligheter til å oppdage bekymringer tidlig, men kan også bidra til at helsesykepleiere følger opp familier over lengre tid før andre tjenester involveres. En annen mulig forklaring er at helsesykepleiere i noen tilfeller kompenserer for manglende kapasitet eller utilstrekkelige tilbud i andre deler av hjelpeapparatet, slik at familier blir værende lenger i helsestasjon- og skolehelsetjenesten enn det som opprinnelig var tenkt.
Er barnevernet også inkludert i lovverket?
Svar fra Kathrine Egeland:
Ja, barnevernet har gjensidig samarbeidsplikt med andre velferdstjenester. Dere kan lese utfyllende om samarbeidspliktene i veilederen utgitt i fellesskap av velferdsdirektoratene: Samarbeid om tjenester til barn, unge og deres familier - Helsedirektoratet