Bostedstid og barns psykiske helse etter samlivsbrudd
Forskningsfunn
|Publisert
Når foreldre går fra hverandre, må de finne ut hvordan barnet skal bo. I Norge er det stadig vanligere at barn bor like mye hos begge foreldrene. Vi vet imidlertid fortsatt lite om hvordan ulike bostedsordninger henger sammen med barns psykiske helse over tid, og om betydningen av bostedsordningen for barns psykiske helse avhenger av kvaliteten på forholdet mellom barnet og foreldrene.
Data og metode
I denne studien som er en del av FamilieForSK-studien ved FHI, har vi undersøkt om fordelingen av bostedstid mellom foreldrene henger sammen med barns symptomer på angst og depresjon over tid, basert på rapport fra barna selv. Vi undersøkte også om kvaliteten på forholdet mellom barnet og foreldrene påvirket disse sammenhengene. Studien omfattet 266 barn og unge i alderen 6 til 16 år fra familier som hadde vært i kontakt med familievernet. Barn og unge over 12 år svarte på elektronisk spørreskjema, mens barn opp til 11 år ble intervjuet. De fleste barna deltok på to tidspunkt, mens noen deltok tre eller fire ganger.
Hva fant vi?
Resultatene viste at barn som hadde mer lik fordeling av botid hos begge foreldrene, hadde en svakere økning i angstsymptomer over tid enn barn som bodde mest hos én av foreldrene. Vi fant derimot ingen tilsvarende sammenheng for depressive symptomer.
Samtidig fant vi at kvaliteten på relasjonen mellom far og barn hadde betydning. Barn som opplevde mye konflikt med far, rapporterte mer depressive symptomer dersom de også tilbrakte mer tid hos ham. Vi fant ikke tilsvarende sammenhenger for relasjonen mellom mor og barn.
Betydning av funnene
Funnene fra denne studien kan tyde på at en jevnere fordeling av tiden mellom foreldrene henger sammen med svakere utvikling av angstplager hos barn over tid, men vi finner ikke tilsvarende sammenheng for depressive symptomer. Samtidig viser studien at det ikke bare er hvor mye tid barn tilbringer med hver forelder som er viktig for barns psykiske helse, men også kvaliteten på relasjonene i familien. Når foreldre skal bli enige om bostedsordning for barna sine bør det derfor tas hensyn både til barnets kontakt med foreldrene og til hvordan forholdet mellom dem fungerer.
Referanse
Morbech, M., Gustavson, K., & Holt, T. (2026). Residence time, children’s mental health, and parent–child relationships in separated families: A longitudinal study. Journal of Family Psychology. Advance online publication. https://doi.org/10.1037/fam0001493.