Barnehage i Norge – til bekymring eller glede?
Forskningsfunn
|Publisert
Norge er et av få land der alle barn har rett til barnehageplass fra de fyller ett år. Barnehagen er også den første, frivillige delen av utdanningsløpet. I dag går rundt 90 prosent av ett‑ og toåringer i barnehage, og andelen er omtrent 97 prosent for barna mellom tre og seks år. Likevel vekker tidlig barnehagestart fortsatt sterke følelser: Noen frykter at lange dager kan være skadelig for små barn, mens andre mener barnehagen gir viktige muligheter for utvikling og lek.
MoBa gir sikrere svar
Forskning basert på Den norske mor, far og barn‑undersøkelsen (MoBa) har gitt ny og mer pålitelig kunnskap om hvordan barnehage påvirker barns utvikling. Det skyldes blant annet at MoBa dekker perioden 1999–2009, samtidig som barnehageutbyggingen eksploderte. Dermed kan forskerne studere effekter nesten som i et kontrollert eksperiment.
– MoBa gir oss en unik mulighet til å skille mellom hva som faktisk skyldes barnehage, og hva som handler om forskjeller mellom familier, sier Henrik Daae Zachrisson, professor ved UiO og tidligere FHI-forsker.
Søskenanalyser og gjentatte målinger gjør at forskerne kan utelukke mange faktorer som ellers forstyrrer bildet.
Tidlig barnehagestart løfter barn fra familier med lav inntekt
Forskerne har undersøkt betydningen av å starte tidlig i barnehage for språkutvikling. De brukte barnehageutbyggingen på 2000-tallet som et «naturlig eksperiment», og fant at tidlig barnehagestart – før 18 måneder – har betydelig positiv effekt på språkutviklingen til barn fra lavinntektsfamilier. Effekten er mindre for barn fra mellominntektsfamilier og fraværende for dem fra høyinntektsfamilier. Trenden fortsetter inn i skolealder.
En oppfølgingsstudie fant at barn av foreldre med kort utdanning gjorde det langt bedre på nasjonale prøver i femte klasse dersom de hadde startet tidlig i barnehage. Forskjellen var så stor at den halverte gapet i resultater mellom barn av foreldre med kort og lang utdanning.
Lange dager i barnehagen gjør ikke barna mer utagerende
Funnene gir heller ikke støtte til en utbredt bekymring: at lange dager i barnehagen skulle gjøre barn mer utagerende. Flere tidligere studier har vist en svak sammenheng mellom mange timer i barnehage og mer utagerende atferd hos små barn. MoBa-studier gir forskerne mulighet til å undersøke dette langt grundigere. Når de følger de samme barna over tid – og ser på hvordan atferd endrer seg i perioder med flere eller færre timer i barnehagen – forsvinner sammenhengen helt. Det samme gjelder når de sammenligner søsken som har gått ulike mengder i barnehage.
– Det er ikke antall timer i barnehagen som forklarer ulikhet i atferd, sier Zachrisson. Det betyr at forskjellene i atferd ikke skyldes barnehagen, men andre forhold ved barn og familier. Barna som er mer utagerende, er ikke slik fordi de er mange timer i barnehagen – de hadde vært det uansett.
Barnehagen beskytter barn når økonomien blir trang
Barn får gjerne flere atferdsvansker når familiens økonomi blir dårligere, og færre når økonomien bedrer seg. Dette ser forskerne tydelig når de følger de samme familiene over tid.
Men denne sammenhengen er langt svakere for barn som går i barnehage. Barn fra familier med lite penger reagerer mindre negativt på økonomiske problemer hvis de går i barnehage. Med andre ord ser barnehagen ut til å beskytte barna som har minst fra før.
Kunnskap som påvirker politikken – også internasjonalt
Forskning basert på MoBa om betydningen av barnehage for barns utvikling har vært viktig både nasjonalt og internasjonalt, og resultatene har bidratt til politikkutviklingen på barnehagefeltet i Norge. Da den regjeringsoppnevnte Ekspertgruppen for barn i fattige familier i 2023 (regjeringen.no) anbefalte økt tilgang til barnehage som et viktig tiltak for å redusere konsekvensene av å vokse opp i fattigdom, var dette i stor grad basert på forskning fra MoBa.
Internasjonalt arbeider mange land med å utvikle barnehagesystemer som ligner det norske. Forskning basert på MoBa har vist at dersom dette gjøres på riktig måte – med god bemanning og en helhetlig, lekbasert pedagogikk slik barnehagene i Norge praktiserer – er det liten grunn til bekymring, men store muligheter for å redusere sosiale ulikheter i barns utvikling og læring.
Referanser
Dearing, E., Zachrisson, H. D., Mykletun, A., & Toppelberg, C. O. (2018). Estimating the consequences of Norway’s national scale-up of early childhood education and care (beginning in infancy) for early language skills. Aera Open, 4(1), 2332858418756598.
Zachrisson, H. D., Dearing, E., Borgen, N. T., Sandsør, A. M. J., & Karoly, L. A. (2024). Universal early childhood education and care for toddlers and achievement outcomes in middle childhood. Journal of Research on Educational Effectiveness. 17 (2), 259-287
Zachrisson, H.D., Dearing, E., Lekhal, R., & Toppelberg, C.O. (2013). Little evidence that time in child care causes externalizing problems during early childhood in Norway Child Development, 84: 1152-1170
Zachrisson, H.D, & Dearing, E. (2015) Family income dynamics and early child behavior problems in Norway: Is center care a buffer? Child Development, 86:425-440.