Kosthold blant 4-åringer i Norge
Artikkel
|Oppdatert
Den tredje nasjonale kostholdsundersøkelsen blant fireåringer, gjennomført våren 2016, viser at kostholdet blant fireåringer også stort sett er i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Likevel viser resultatene at denne aldersgruppen har et lavt inntak av frukt og grønt, og et høyt inntak av mettet fett.
Undersøkelsen ble gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo, i samarbeid med Helsedirektoratet. Rapporten er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo. I undersøkelsen ble kostholdet kartlagt blant 399 fireåringer. Andelen av de inviterte som deltok var lav, kun 20 %.
Deltakerne ble rekruttert ved henvendelse til foreldre/foresatte via post, telefon og sms. Foreldre/foresatte registrerte barnas inntak av mat og drikke i 4 dager i en internettbasert matdagbok. Matdagboken er koblet til en matvaredatabase som inneholder 570 av de mest brukte mat- og drikkevarene i Norge. Siden en vesentlig del av matinntaket skjer i barnehagen, var det utviklet egne registreringsark slik at barnehagepersonale kunne registrere barnets inntak av mat og drikke på dagtid.
Hovedfunn
Resultatene viser at kostholdet til 4-åringene som deltok i undersøkelsen i stor grad er i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene. Inntaket av tilsatt sukker var på anbefalt nivå. De ernæringsmessige svakhetene i kostholdet består fortsatt av lite frukt og grønnsaker, og et for høyt inntak av mettet fett. Matvaregruppene som bidro mest til inntaket av mettet fett var kjøttprodukter og fete meieriprodukter. Gjennomsnittlig inntak av vitaminer og mineraler var stort sett i samsvar med eller høyere enn anbefalingene, med unntak av vitamin D og jern som var lavere enn anbefalt, også når bidraget fra kosttilskudd ble tatt med.
Lav deltakelse
Et viktig forbehold ved tolkning av resultatene fra denne undersøkelsen er den lave deltakelsen. Kun 20 % av de som ble invitert, fullførte tre eller fire dagers registrering. Undersøkelsen er gjort i en aldersgruppe som er vanskelig å rekruttere ettersom hverdagen ofte oppleves som hektisk for foreldre i småbarnsfasen. Ikke minst var foreldrene avhengige av å samarbeide med barnehagen om registrering av mat og drikke på dagtid, noe som kan ha blitt opplevd som en ekstra belastning.
På grunn av den lave deltakelsen er resultatene trolig ikke helt representative for 4-åringer i Norge. Geografisk var barn fra Oslo og Akershus noe overrepresentert, mens barn fra Agder og Rogaland var noe underrepresentert. Andelen foreldre som hadde et høyt utdanningsnivå var vesentlig høyere enn i den generelle befolkningen. Personer med høy utdanning har ofte blitt funnet å ha et gunstigere sammensatt kosthold, og uavhengig av utdanning er det grunn til å anta at familier som deltok var mer helsebevisste enn ellers i befolkningen.
Konklusjon
Kostholdet til 4-åringene som deltok i denne undersøkelsen er i stor grad i tråd med anbefalingene fra helsemyndighetene. Inntaket av tilsatt sukker er på anbefalt nivå. Den største utfordringen i kostholdet blant 4-åringene slik det beskrives i denne undersøkelsen er den relativt høye andelen av energi fra mettet fett, samtidig som inntaket av frukt og grønnsaker er relativt lavt. Det kan derfor være grunn til å anta at disse utfordringene kan være enda større i den generelle populasjonen av 4-åringer enn det som er funnet her. Reduksjon av inntaket av mettet fett og økning av inntaket av frukt og grønnsaker vil derfor være viktige fokusområder for å forbedre kostholdet i denne aldersgruppen.
Les hele rapporten "UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016"
