Bruk av røyk, e-sigaretter og snus blant ungdom
Sist endret
|ESPAD-undersøkelsen har blitt gjennomført i over 30 europeiske land hvert fjerde år siden 1995. Undersøkelsen viser utbredelse og utvikling over tid i bruk av rusmidler og tobakk blant norske og europeiske 15-16-åringer.
Hovedpunkter
- Andelen blant 15-16-åringer som noen har gang har røykt, eller røykt siste 30 dager, er redusert til historisk lave nivåer i perioden 1995-2024. Det har imidlertid vært en økning i bruk siste 30 dager fra 10 % i 2019 til 14 % i 2024, og dette skyldes i hovedsak en økning i sporadisk bruk. Andelen som røyker daglig har vært rundt 2,5 % i perioden 2015 til 2024.
- Fra 2019 til 2024 har det vært en økning fra 31 til 38 % i andelen som noen gang har brukt e-sigaretter, og en økning fra 11 til 20 % for bruk siste 30 dager. Økningen kan i hovedsak tilskrives en markant økning i e-sigarett bruk blant jenter.
- Sammenlignet med andre europeiske land ligger norske ungdommer i det nedre sjiktet for bruk av både sigaretter og e-sigaretter, og er blant landene med lavest andel som oppgir daglig bruk.
- Ungdom oppga at de i hovedsak har benyttet engangs e-sigaretter/fordampere som ikke er oppladbare, og de oppga i all hovedsak bruk av e-sigaretter som inneholder nikotin. Den vanligste måten å skaffe e-sigaretter på var i 2024 å dele/få av venner/bekjente eller kjøpe av venner/bekjente. 20 % oppga også at de hadde kjøpt e-sigaretter via sosiale medier.
- Etter nedgang i noen gangs bruk av snus etter 2007, økte andelen fra 20 til 28 % mellom 2019 og 2024. Det har vært en økning i andelen som oppga snusbruk daglig/av og til, fra 12 til 14 % i denne perioden. Det er fremdeles flere gutter enn jenter som bruker snus.
- Ungdom bruker i hovedsak nikotinposer eller helhvit snus (71 %), mens 23 % oppga bruk av annen porsjonssnus.
- En stor andel ungdom opplever at det er lett/svært lett å skaffe seg sigaretter (70 %), samt e-sigaretter og snus (79 %). Sammenlignet med de andre europeiske landene har norsk ungdom den høyeste andelen for opplevd tilgjengelig av sigaretter.
- Flertallet av ungdom oppga at de mener av og til-røyking innebærer ingen/moderat risiko for skader, mens 70 % mente at å røyke en pakke sigaretter eller mer per dag innebærer høy risiko.
- Tilsvarende for snus, om lag halvparten mente at det er høy risiko forbundet med å snuse regelmessig, men liten/ingen risiko ved å snuse av og til.
- Andelen som mente at det å bruke e-sigaretter med nikotin var forbundet med høy risiko var i 2024 42 %. Tilsvarende andel for det å bruke e-sigaretter uten nikotin var 17 %.
ESPAD undersøkelsen har blitt gjennomført i over 30 europeiske land hvert fjerde år siden 1995, og viser utbredelse og utvikling over tid i bruk av rusmidler og tobakk blant europeiske 15-16-åringer. Den åttende datainnsamlingen ble gjennomført i 37 land våren 2024 (for mer detaljert informasjon om undersøkelsen/data se Bye og Moan, 2025).
Bruk av tradisjonelle sigaretter
Andelen norske 15-16-åringer som oppga at de noen gang hadde røykt, har vært jevnt fallende etter årtusenskiftet, fra omkring 70 prosent i 1999 til 25 % i 2019. Nedgangen har deretter flatet ut på dette nivået, andelen for å noen gang ha røykt var 25 % også i 2024 (figur 1). Videre ser vi at andelen som rapporterte å ha røykt i løpet av de siste 30 dagene, ble redusert fra 40 % i 1999 til 10 % i 2015 og 2019, men økte signifikant (p<0,001) til 14 % i 2024. Andelen som oppga å ha røykt daglig i løpet av de siste 30 dagene, falt fra 24 % i 1999 til rundt 2,5 % i perioden 2015 til 2024.
Figur 2 viser at utviklingen stort sett har vært den samme for gutter og jenter i perioden frem til 2019, men at nedgangen har vært brattere for jenter for alle tre indikatorene. Fra 2019 til 2024 har imidlertid andelen som har røykt noen gang økt signifikant (p<0,01) fra 21 til 25 % for jenter mens den for gutter er signifikant (p<0,01) redusert fra 30 til 26 %. Økningen i røyking siste 30 dager mellom 2019 til 2024 (figur 1) kan i hovedsak tilskrives en økning blant jenter, der andelen har økt signifikant (p<0,001) fra 7 til 13 % mens den for gutter økte fra 13 til 15 %. Daglig røyking siste 30 dager har de siste 10 årene variert mellom 3 og 4 % for gutter og 1-2 % blant jenter. Alle indikatorene for røyking sett under ett tyder derfor på at røykevanene blant gutter og jenter har blitt mer like.
Resultatene for dagligrøyking fra ESPAD-undersøkelsen stemmer godt overens med undersøkelser av eldre ungdom og unge voksne. Tall fra Statistisk sentralbyrås (SSBs) Rus- og tobakksundersøkelse, gjennomført på oppdrag av Helsedirektoratet, viser for eksempel at i 2024 ble dagligrøyking oppgitt av i underkant av 3 % av 16-19-åringene. Til forskjell fra ESPAD-undersøkelsen viste Rus- og tobakksundersøkelsen store kjønnsforskjeller i røyking av og til (9 % blant unge kvinner sammenliknet med 22 % blant menn i alderen 16-19) (Vedøy og Lund, 2025b).
Rundt 14 % i ESPAD-undersøkelsen oppga å ha røykt siste 30 dager. Det er imidlertid usikkert om dette kan tolkes som regelmessig bruk. Om vi kun ser på de som oppga å ha røykt siste 30 dager, ser vi av figur 3 at andelen som røykte < 1 sigarett per uke har økt fra 34 % i 2003 til 81 % i 2024. For bruk av flere enn 1 sigarett per dag har det vært en markant nedgang etter årtusenskiftet frem til 2024, spesielt for 1-10 sigaretter per dag.
Bruk av sigaretter blant 15-16-åringer i andre europeiske land
Resultatene fra de ulike undersøkelsesårene viser en nedgang i bruk av sigaretter blant 15-16-åringer i de fleste europeiske land etter årtusenskiftet (se https://www.espad.org) for resultater fra 2024 og tidligere). Norge er blant de landene som har hatt den største nedgangen i andelen røykere blant 15-16-åringer sammenlignet med de øvrige europeiske landene, og Norge ligger under ESPAD-gjennomsnittet både for det å ha røykt noen gang (32 %) og det å ha røykt i løpet av de siste 30 dagene (18 %). Norge er også blant landene med lavest andel 15-16-åringer som oppgir daglig bruk av sigaretter. Andelene for bruk av sigaretter er markant høyere blant 15-16-åringer i Østeuropeiske land sammenlignet med Europa ellers, og de laveste andelene for sigarettrøyking finner man på Island https://www.espad.org).
Bruk av e-sigaretter eller «vapes»
E-sigaretter, ofte kalt «vapes» eller fordampere, er maskiner som varmer opp en væske til en damp, mer korrekt en aerosol, som kan inhaleres. Noen av disse maskinene gir brukerne mulighet til å endre både sammensetningen av denne e-væsken og styrken til varmeelementet, mens andre e-sigaretter er bruk-og-kast produkter som ikke kan reguleres eller modifiseres. E-væsken inneholder som oftest en blanding bestående av propylenglykol (PG), vegetabilsk glyserin (VG), nikotin og smak og hvor PG og VG utgjør hvor mesteparten av væsken. Mengden nikotin kan variere mye og e-sigaretter uten nikotin er også vanlige. Imidlertid kan e-væsker også inneholde helt andre rusmidler og i prinsippet kan alle stoffer som løser seg i en passende væske brukes i en slik fordamperenhet.
Bruk av e-sigaretter er regulert på samme måte som røyking. Det vi si at det for eksempel er 18-års aldergrense for kjøp av e-sigaretter og det er ikke lov å bruke e-sigaretter inne på serveringssteder. I tillegg er e-sigaretter med nikotin, og nikotinvæsken i seg selv (i tilfelle brukerne blander e-væsken med nikotin selv) ikke lov å selge i Norge. Ei heller er det lov å selge e-sigaretter eller smaker ment bruke i e-sigaretter som smaker noe annet enn «tobakk». Bruk som rapporteres av ungdom er derfor alltid uregulert og illegal.
Spørsmål om e-sigaretter ble inkludert i alle deltakerland fra og med 2019, i den norske undersøkelsen er det i tillegg inkludert flere spørsmål om dette (om type brukt, hvor man anskaffet dette etc.). Figur 4 viser at det var en økning fra 31 til 38 % for noen gangs bruk av e-sigaretter, og en økning fra 11 til 20 % for bruk siste 30 dager. Økningen kan i hovedsak tilskrives at andelen jenter som oppgir slik bruk har økt markant, fra 22 til 42 % for noen gangs bruk og fra 7 til 24 % for bruk siste 30 dager (p<0,001).
På spørsmål om hvor ofte de hadde brukt e-sigaretter/vape siste 30 dager, ser vi at det har vært en økning fra 3 til 5 % blant de som oppga at de hadde brukt slike minst en gang i uken, og en økning fra 2 til 5 % for det å ha brukt e- sigaretter/vape nesten hver dag/hver dag (merknad: i den internasjonale ESPAD rapporten er det en trykkfeil for daglig bruk av e-sigaretter i 2024, den er oppgitt til 2 % og ikke 5 % som er riktig). I tråd med resultatene i figur 4 ser vi at mens det i 2019 var en større andel gutter enn jenter som oppga bruk av e-sigaretter ukentlig eller oftere, er det motsatte tilfellet i 2024. I 2024 oppga 13 % av jentene og 8 % av guttene ukentlig eller oftere bruk av e-sigaretter/vape. Dette er noe høyere enn tall fra Ungdata 2024, der 6 % av guttene og 8 % av jentene på 10. trinn oppga ukentlig eller daglig bruk av e-sigaretter/vape (Bakken, 2024). Sammenliknet med ESPAD-tallene viser tall for 16-19-åringer fra SSBs Rus- og tobakksundersøkelse det samme bildet: Blant menn var det ingen signifikante forskjeller i bruk av e-sigaretter mellom 2015 og 2024, verken for bruk daglig (under 1 % i de fleste år i perioden) eller av og til (rundt 6 % både i 2015 og 2024). Blant kvinner i aldersgruppen 16-19 var det imidlertid en kraftig og signifikant økning i daglig bruk av e-sigaretter fra under 1 % i perioden 2015 til 2023 til 6 % i 2024. Tilsvarende økte bruk av og til blant kvinner fra 2 % i 2015 til 10 % i 2023 og 16 % i 2024.
Imidlertid er det viktig å se bruk av e-sigaretter i sammenheng med bruk av andre nikotinprodukter. Resultater fra SSBs Rus- og tobakksundersøkelse tyder på at selv om bruk av e-sigaretter daglig eller av og til har økt, så har ikke nødvendigvis bruk av nikotinprodukter totalt økt. Dette henger sammen med at for mange brukere vil bruk av e-sigaretter kommer i stedet for bruk av sigaretter eller snus. Ser man aldersgruppa 16-30 år under ett var det i perioden 2015 til 2024 ingen endring i andelen som hadde brukt et eller annet nikotinprodukt daglig eller av og til blant unge menn. Blant unge kvinner derimot økte andelen, drevet av økt bruk av snus og e-sigaretter (Vedøy og Lund, 2025b).
Sammenlignet med de andre ESPAD-landene ligger Norge i det nedre sjiktet for noen gangs bruk av e-sigaretter, og ligger under gjennomsnittet for alle ESPAD landene (43 %). Norge har også den laveste andelen for noen gangs bruk sammenlignet med de andre Nordiske landene- med unntak av Island (29 %). Også for bruk siste dager ligger Norge, sammen med Sverige og Finland, under gjennomsnittet for alle ESPAD landene (22 %) (se www.espad.org).
Type e-sigaretter/vape
I 2024 ble de som oppga at de hadde brukt e-sigaretter/vape spurt om hvilke typer e-sigaretter som best beskriver den typen man har brukt/bruker. E-sigaretter kommer i mange ulike former og med ulike funksjoner, for eksempel om de er oppladbare eller påfyllbare (Vedøy og Lund, 2025a). Vi ser av tabell 1 at flertallet (58 %) oppga bruk av engangs e-sigaretter/ fordampere som ikke er oppladbare.
På et sett spørsmål om hva e-sigaretten(e) man hadde brukt i løpet av de siste 30 dagene inneholdt, ser vi at de aller fleste svarte at de hadde brukt e-sigarett(er) som inneholdt nikotin (87 %). Vi ser også at 8 % ikke visste hva de inneholdt, og at 3 % oppga at produktet de har benyttet inneholdt THC (virkestoff i cannabis).
Ser vi på ulike kombinasjoner av disse fire alternativene finner vi at det vanligste er å bruke nikotin alene (84 %), deretter Vet ikke (8 %) etterfulgt av Nei på alle de fire spørsmålene (5 %) og Nikotin og THC (2 %). For de øvrige kombinasjonene var det mindre enn 1 % som svaret bekreftende.
På spørsmål om hvordan ungdommene skaffet e-sigaretten(e) de benyttet siste 30 dager oppga om lag halvparten at de delte/lånte av en venn eller bekjent og da ikke hadde kjøpt dette selv. Videre oppga 33 % at de fikk av en venn/bekjent, 28 % kjøpte av en venn/bekjent og 20 % oppga at de hadde kjøpt via sosiale medier. Et mindretall anskaffet e-sigaretter via butikk i utlandet/internett eller på en vapeshop i Norge (som kun selger nikotinfrie e-sigaretter/vapes). Gutter og jenter oppga i stor grad de ulike forsyningskildene i samme grad, men jenter oppga i vesentlig større grad at de fikk e-sigaretter av venner eller bekjent sammenliknet med gutter (33 mot 26 %).
Bruk av snus
Salg av snus er ikke tillatt i EU/EØS-land, med unntak av Sverige og Norge, og bruk av snus inngår derfor ikke i den internasjonale undersøkelsen (dette er tatt inn som et valgfritt spørsmål i de siste ESPAD undersøkelsene, men rapporteres ikke i den internasjonale rapporten). Spørsmål om snusbruk har imidlertid inngått i de norske ESPAD undersøkelsene fra 2007.
Figur 6 viser at det i perioden 2007-2019 var en markant nedgang i andelen som rapportere snusbruk noen gang, fra 33 til 20 %. Fra 2019 til 2024 har det imidlertid vært en signifikant økning opp til 28 % (p<0,001). Med unntak av 2015, har det i hele perioden vært en større andel gutter enn jenter som oppga snusbruk noen gang, og vi ser at nedgangen i perioden 2007-19 var særlig markant blant gutter.
At man oppgir noen gangs bruk av snus betyr imidlertid ikke at man snuser regelmessig eller daglig. Tabell 4 viser at det i perioden 2007-19 var en reduksjon i andelen som oppga bruk av snus både av og til og daglig. I 2019 oppga 8 % at de brukte snus av og til mens 4 % oppga å bruke snus daglig. I alle undersøkelsesårene var det en større andel gutter enn jenter som rapporterte å ha brukt snus daglig.
I 2024 ble spørsmålsformuleringen endret til å spørre om bruk av snus noen gang, siste 12 måneder og siste 30 dager (ja/nei), hvorav de som svarte ja på bruk siste 30 dager ble bedt om å angi hvor ofte de hadde brukt snus i denne perioden. Det var 7 % som oppga å bruke snus nesten hver dag/hver dag, 2 % oppga bruk minst en gang i uken og 5 % bruk av snus mindre enn en gang i uken.
Daglig og av og til bruk slås gjerne sammen til kategorien «regelmessig bruk», og i 2019 var det 12 % som kunne plasseres i denne kategorien. Selv om det ikke er direkte sammenlignbare tall for 2024, grunnet en annen spørsmålsformulering, kan man klassifisere 14 % som regelmessig brukere, dvs. de som oppga bruk av snus mindre enn en gang i uken og minst en gang i uken regnes som av og til brukere (7 %), og de som oppga nesten hver dag/hver dag regnes som daglig snusbrukere (7 %) (grønne celler i tabell 4).
Sammenliknet med unge voksne er nivået på daglig bruk av snus fortsatt lavt. Blant unge menn i alderen 16-24 som svarte på SSBs røykevaneundersøkelse har andelen som bruker snus daglig vært noenlunde stabil rundt 25 % blant menn og 15 % blant kvinner de siste 10 årene (Vedøy og Lund, 2022).
På spørsmål om hva slags snus man i hovedsak bruker, oppga 71 % at det dreide seg om «Nikotinposer eller helhvit snus», mens 23 % oppga annen porsjonssnus (tabell 5). Vi ser at det er relativt få som oppga at de brukte løssnus eller en kombinasjon av løssnus og porsjonssnus (6 %). Dette er litt høyere enn hva som rapporteres av respondentene i alderen 16-19 i SSBs Rus- og tobakksundersøkelse i 2023 og 2024 (2 %). Det er ikke mulig å skille bruk av nikotinposer uten tobakk fra hvit snus slik det er spurt i denne undersøkelsen.
Opplevd tilgjengelighet av sigaretter, e-sigaretter/vape og snus
Tabell 6 viser andelen som i de ulike undersøkelsesårene oppga hvor vanskelig/lett de mente det ville være å få tak i sigaretter hvis de skulle ønske det. I perioden 1999-2015 har det vært en jevn nedgang i andelen som oppga at de mente det ville være ganske/svært lett, fra 96 til 64 %. Mens det ikke var noen endring mellom 2015 -19, har andelen som oppga at de mente det var ganske/svært lett å få tak i sigaretter om de skulle ønske dette økt i 2024 (70 %). I tråd med dette ser vi at det i perioden 1999-2015 var en jevn økning i andelen som mente det ville vært svært/ganske vanskelig å få tak i sigaretter hvis de skulle ønske det, fra 2 til 17 %. I 2019 og 2024 ble denne andelen imidlertid redusert noe, ned til 13 %. Det var gjennomgående ingen eller liten forskjell mellom gutter og jenter på spørsmålet om tilgjengelighet.
Av de 37 europeiske landene som gjennomførte ESPAD-undersøkelsen i 2024 var Norge det landet med høyest andel opplevd tilgjengelighet av sigaretter (70 %), bare Danmark hadde en høyere andel (76 %): Gjennomsnittet for alle ESPAD-landene var 55 % (se https://www.espad.org/).
I 2024 ble ungdommene også spurt om opplevd tilgjengelighet til e-sigaretter/vape og snus, og vi ser at om lag 80 % svarte at de mener det vil være ganske/svært lett å få tak i både e-sigaretter og snus (tabell 7). Det er altså en noe høyere andel som opplevde at e-sigaretter og snus var lettere tilgjengelig enn tradisjonelle sigaretter. Dette på tross av at sigaretter er lovlige å selge i Norge, mens e-sigaretter med nikotin er forbudt å selge. Kjøp av sigaretter og snus er selvfølgelig forbudt for alle under 18 år uansett.
Oppfatning av risiko ved bruk av sigaretter, e-sigaretter og snus
Ungdommene ble også bedt om å vurdere hvor stor risiko de mente det var for å pådra seg skader (fysisk eller på andre måter) ved bruk av tradisjonelle sigaretter, e-sigaretter/vape og snus.
Sigaretter
For det å røyke sigaretter av og til, har andelen som mente dette innebar både stor og moderat risiko økt markant fra 1995 til 2024, mens andelen som mente dette innebærer ingen/liten risiko er redusert tilsvarende (tabell 8). Likevel var det i 2024 36 % som mente at det ikke innebar særlig risiko å røyke av og til, og 38 % mente dette innebar moderat risiko. Mens 3 % mente av og til-røyking innebar stor risiko i 1995, var denne andelen økt til 19 % i 2024.
Når det gjelder vurdering av risiko ved å røyke en pakke sigaretter eller mer om dagen, har andelen som mente at dette vil innebære liten eller ingen risiko for skader vært rundt 10 % i hele perioden 1995-2024. Det var imidlertid en nedgang i andelen som mente det var moderat risiko knyttet til å røyke en pakke sigaretter eller mer om dagen, fra omkring 33 % i 1995 til 16 % i 2024. Tilsvarende har det vært en økning fra 56 % i 1995 til 69 % i 2024 som mente det var stor risiko knyttet til å røyke en pakke sigaretter eller mer om dagen.
Snus
Når det gjelder vurdering av risiko ved å bruke snus (tabell 9), ser vi at risikoen gjennomgående vurderes som adskillig lavere enn hva gjelder daglig røyking av sigaretter. Vi ser også at andelen som mener det er stor risiko forbundet med bruk av snus, både av og til og regelmessig, har økt fra 2011 til 2024. Tall fra 2024 viste også at ungdommene mente at bruk av nikotinposer eller helhvit snus medførte større risiko enn tradisjonell snus. Dette er ikke i tråd med studier av innholdet i snus og nikotinposer, som viser at nikotinposer inneholder lavere nivåer av skadelige stoffer enn snus (Travis m.fl., 2024).
E-sigaretter
Tabell 10 viser at det har skjedd en markant endring mellom 2019 og 2024 når det gjelder oppfatning av risiko for å pådra seg skader ved bruk av e-sigaretter med eller uten nikotin. Andelen som oppga at de mente det var stor risiko forbundet med regelmessig bruk av e-sigaretter uten nikotin økte fra 6 til 17 %, og fra 16 til 36 % hva angår moderat risiko. For risiko forbundet med e-sigaretter med nikotin økte andelen som mente dette var forbundet med stor risiko fra 19 til 42 %. Som vist over har bruken av e-sigaretter økt kraftig fra 2019 til 2024, særlig blant jenter. Dette står i kontrast til at bruk av e-sigaretter i økende grad oppfattes som farlig.
Kilder
Bakken, A. (2024). Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24. Oslo: NOVA, OsloMet.
Bye, E.K og Moan, I.S. (2025). Bruk av alkohol og illegale rusmidler blant ungdom og unge voksne i Norge (1995-2024). Rapport 2025. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2025.
Vedøy, T. F., & Lund, K. E. (2022). Utbredelse av snusbruk i Norge [Use of snus in Norway]. Folkehelseinstituttet [Norwegian Institute of Public Health]. Retrieved 25.07 from
Travis, N., Warner, K. E., Goniewicz, M. L., Oh, H., Ranganathan, R., Meza, R., Hartmann-Boyce, J., & Levy, D. T. (2024). The Potential Impact of Oral Nicotine Pouches on Public Health: A Scoping Review. Nicotine & Tobacco Research.
Vedøy, T. F., & Lund, K. E. (2025a). E-sigarettenes anatomi, funksjonalitet og produktutvikling. Tidsskriftet forebygging.no (3). /
Vedøy, T. F., & Lund, K. E. (2025b). E-sigarettenes bruksmønster blant unge voksne i Norge i perioden 2015 - 2024. Tidsskriftet forebygging.no (9).