Hvordan bli en Ammekyndig helsestasjon?
Publisert
Kommuner og bydeler som ønsker å starte prosessen kontakter Enhet for amming ved FHI. Da får de tildelt en kontaktperson som skal være en ressurs og støtte i arbeidet på veien mot godkjenning.
Prosessen
Prosessen frem mot godkjenning er delt inn i syv steg, og vanligvis varer den i 1,5 år:
1. Selvevaluering og kartlegging av ammeforekomst
Selvevaluering
Helsestasjonen fyller ut selvevalueringsskjema for helsestasjoner. Selvevalueringen har ingen betydning for en eventuell senere godkjenning som Ammekyndig helsestasjon. Den er ment som en hjelp til å kartlegge hva som faktisk allerede finnes av kunnskap, rutiner og prosedyrer som gjelder ammeveiledning ved helsestasjonen/kommunen. Den kan også være med å bevisstgjøre og å avdekke hva helsestasjonen må arbeide videre med, for å kunne godkjennes som en Ammekyndig helsestasjon.
Etter selvevalueringen skal det skrives et kort refleksjonsnotat. Helsestasjonens ansatte skal i notatet gi sine betraktninger over hva de allerede har av kompetanse og rutiner som gjelder ammeveiledningen. Notatet bør også beskrive punkter de ansatte ser som spesielt utfordrende. Selvevalueringsskjemaet og refleksjonsnotatet sendes til kontaktpersonen ved FHI for en tilbakemelding. Legg også ved eventuell samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetak som omhandler samarbeid om svangerskap, fødsel og barselsomsorgstjenester.
Kartlegging av ammeforekomst
Helsestasjonen skal i løpet av én måned registrere og kartlegge ammestatus for alle barn som er inne til 5 måneders- og 1 års-konsultasjon. Minimum 20 barn i hver gruppe skal kartlegges.
Helsestasjonen gjør dette ved å registrere ammestatus i skjema for registrering av ammestatus. Små kommuner som ikke oppnår 20 barn i hver kategori i løpet av én måned, fortsetter kartleggingen til det er 20 barn i hver gruppe. Kartleggingen går parallelt med det videre arbeidet i prosessen mot Ammekyndig helsestasjon.
Helsestasjonen kartlegger også faktorer som ligger bak et barns ammestatus. Når det i skjema bes om en kort kommentar som gjelder årsaker til delvis eller ingen amming, kan slike årsaker være:
- tidligere dårlige ammeerfaringer
- brystoperasjoner
- mor i jobb/studier
- ammeproblemer som lite melk, brystbetennelse etc.
Oppsummer ammeforekomsten inn i oppsummeringsskjema for registrering av ammestatus.
Etter kartleggingen skal helsesykepleiere og jordmødre i fellesskap diskutere hvilke ammeproblemer som forekommer mest hyppig. Er det et mønster/tendens i kommunen? Helsesykepleiere og jordmødre skal skrive et refleksjonsnotat etter registrering av ammestatus som tar for seg årsaker til tidlig ammeslutt eller delvis amming, og faktorer som kan påvirke ammeforekomsten i kommunen. Er dette er faktorer som kan påvirkes av helsestasjonen? Eller er dette årsaker som for eksempel ligger i rutiner hos føde- og barselavdelingene.
Oppsummeringsskjema for ammestatus og refleksjonsnotatet sendes inn digitalt til FHI (via send inn-knapp nederst i skjema/notat) for en tilbakemelding.
2. Faglig oppdatering av personalet
Alt helsepersonell som gir ammeveiledning, skal oppdatere seg faglig. Oppdateringen skal være tilpasset den enkelte ansattes ansvarsområde. Nyansatte skal ha gjennomført opplæring innen tre måneder etter ansettelse, og vikarer skal også ha oppdatere kunnskaper om amming. Helsestasjonen skal utarbeide en opplæringsplan for ansatte.
Opplæringsplanen skal sikre at alle som veileder gravide og mødre har oppdatert og ensartet kunnskap om amming og morsmelk. Det er beskrevet hva de ansatte skal gjennom av teoretisk basisopplæring, med utgangspunkt WHO’s 20 kunnskapspunkter.
Enhet for amming har utarbeidet forslag til hvordan teoretisk og praktisk opplæring og oppdatering kan gjennomføres:
Hver enkelt ansatt skal dokumentere gjennomgått opplæring, enten via skjemaet over, eller i egen kommunal opplæringsplattform som leder er ansvarlig for.
Leger som er tilknyttet helsestasjonen skal være informert om ammeprosedyren, artikler og nettsteder om medisinske brystkomplikasjoner med mer. Enhet for amming har laget et forslag til hva helsestasjonsleger bør vite:
Kommunens fastleger bør informeres om helsestasjonens ammeprosedyre.
Faglig oppdatering er en kontinuerlig prosess. Helsestasjonen skal derfor også ha rutiner som sikrer de ansatte tilgang på ny kunnskap om amming og morsmelk. Dette kan gjøres ved at ansatte gis muligheter til å delta på kurs eller videreutdanning. Ansatte bør gå inn på FHIs temaside om amming og morsmelk for oppdatert kunnskap. Vi oppfordrer også ansatte til å melde seg på nyhetsbrevet fra Enhet for amming, FHI.
3. Utarbeidelse av lokal ammeprosedyre
Ammeprosedyren omfatter seks trinn som samlet utgjør mor-barn-vennlig standard for ammeveiledning i helsestasjonstjenesten.
Helsestasjonen nedsetter en arbeidsgruppe med ansvar for lokal tilpasning av prosedyren, men alt aktuelt helsepersonell bør involveres og informeres om fremdriften underveis.
Helsestasjonen får tilsendt en mal til ammeprosedyren. Helsestasjonen skal tilpasse prosedyren til lokale forhold slik at den konkret beskriver iverksettingen av de seks trinnene. De ansvarlige for utarbeidelse av prosedyren skal i malen beskrive ansvar og lokale rutiner for ammeveiledning i kommunen.
Et av målene med arbeidet er å sikre kvalitet og å skape ensartethet ved all veiledning om amming til gravide og ammende mødre. Et annet mål er å utvikle gode rutiner for oppfølging av barn og familie etter hjemkomst fra sykehuset. Dette er også i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen.
4. Godkjenning av prosedyren
Ammeprosedyren, inkludert vedlegg som samarbeidsavtaler og eventuelt lokalproduserte skriv, oversendes kontaktpersonen ved Enhet for amming, FHI via ammekyndig@fhi.no.
Enhet for amming ved FHI vurderer og godkjenner den skriftlige prosedyren. Før implementering av den godkjente ammeprosedyren beskriver arbeidsgruppen hvordan dette er tenkt utført i eget refleksjonsnotat, som sendes til kontaktperson ved Enhet for amming, FHI via samme e-postadresse som over.
5. Brukerundersøkelser
Fire til seks måneder etter at prosedyren er implementert, skal det gjennomføres brukerundersøkelser ved helsestasjonen.
Enhet for amming, FHI benytter et elektronisk spørreskjema som gravide og foreldre med seks uker gamle spedbarn skal svare på. Helsestasjonen får tilsendt informasjonsskriv med en lenke/QR-kode til undersøkelsen, som kvinnene får utdelt. Hensikten er å evaluere informasjonen og oppfølgingen som gravide og spedbarnsforeldre har fått på helsestasjonen.
Enhet for amming, FHI oppsummerer og vurderer resultatene fra brukerundersøkelsene.
6. Godkjenning som Ammekyndig helsestasjon
Endelig godkjenning som «Ammekyndig helsestasjon» bygger på godkjenning av den skriftlige ammeprosedyren og resultatene fra brukerundersøkelsen.
7. Ny kartlegging av ammestatus i kommunen ett år etter at prosedyren er iverksatt
Kommunen utfører en ny kartlegging av ammeforekomst, på samme måte som ved oppstart. Når registreringen er fullført, utarbeider jordmødre og helsesykepleiere i fellesskap et refleksjonsnotat med betraktninger om ammeforekomst i kommunen.
Ammeregistreringsskjema, oppsummeringsskjema og refleksjonsnotatet sendes Enhet for amming, FHI.