Brukermedvirkning i kunnskapsoppsummeringer
Publisert
Det åpne instituttet er et av ni satsningsområder i strategien til Folkehelseinstituttet (FHI) mot 2024. I FHI skal vi jobbe aktivt med brukermedvirkning i utviklingen av våre tjenester og produkter. Brukermedvirkning betyr at brukere inviteres til å delta i/bidra til/medvirke i/ en eller flere faser av et prosjekt, en leveranse eller i utforming av en tjeneste.
Definisjon av «brukere»
En bruker er enhver person eller gruppe som påvirkes av eller har en interesse i det som produseres i FHI. Brukere/interessenter av det som FHI produserer, inkludert kunnskapsoppsummeringer, kan være
- departementer
- direktorater
- kommuner og fylkeskommuner
- regionale helseforetak
- universitet- og høgskoler
- media, forskningsdeltakere
- pasienter og pårørende
- pasientrepresentanter (for eks. pasientorganisasjoner)
- helsepersonell
- forskere
- beslutningstakere,
- representanter for næringslivet
- frivillig sektor
- den generelle befolkningen
Når det gjelder brukermedvirkning i metodevurderinger som leveres i systemet Nye metoder benytter FHI samme definisjon som Nye Metoder: «En bruker er en pasient, tidligere pasient eller pårørende, og de som representerer disse».
Involvering av brukere
Folkehelseinstituttet har egne rutiner for brukermedvirkning i metodevurderinger.
I relevante kunnskapsoppsummeringer kan brukere inviteres til å delta på møter ved FHI for å diskutere forskningsspørsmålet (PICO) og komme med innspill til bakgrunnskapittel og diskusjon, på lik linje med kliniske eksperter. Brukerne vil også få lese gjennom prosjektplan og rapportutkast, og komme med kommentarer og innspill til utkastene.
Kort oppsummert vil vi involvere brukere der det er mulig og hensiktsmessig ved å
- ha en transparent prosess for identifisering av brukere
- benytte én av to tilnærminger for brukermedvirkning:
- Tilbud om deltakelse i prosjektmøter på lik linje med andre eksterne eksperter
- Tilbud om å gi skriftlige innspill ved bruk av spørreskjema
- synliggjøre brukerperspektivet gjennom å
- beskrive hvordan brukerne har vært involvert
- inkludere utfallsmål som er viktige for brukergruppen
- diskutere kunnskapsgrunnlaget for utfallsmålene som er viktige for brukergruppen, og diskutere hvordan resultatene i kunnskapsoppsummeringen kan ha betydning for brukernes dagligliv
Hvordan bidra med erfaringskunnskap?
Før vi igangsetter arbeidet med en kunnskapsoppsummering inviterer våre forskere bruker og, kliniske eksperter til et oppstartsmøte. På oppstartsmøtet drøfter vi temaet og formulerer forskningsspørsmålene.
Etter oppstartsmøtet, skriver forskerne et utkast til prosjektplan som de sender til de brukerne og ekspertene som er med i prosjektgruppen, for skriftlige innspill og kommentarer.
Etter at prosjektplanen er godkjent, gjennomfører forskerne selve kunnskapsoppsummeringen ut fra fremgangsmåten som er beskrevet i prosjektplanen. Forskerne sender også rapportutkastet til brukerne og ekspertene som er med i prosjektgruppen.
Vi kan be brukerne om å vurdere følgende i et rapportutkast:
- Er sammendraget godt strukturert og dekkende for innholdet i rapporten?
- Gir introduksjonen tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon?
- Er problemstillingen klart og tydelig formulert?
- Er resultatene forståelig framstilt?
- Er diskusjonen i tråd med innholdet i rapporten?
- Diskuteres hovedfunnenes relevans for brukergruppene(e)?
- Er det noe som mangler i diskusjonen?
- Gis det klare konklusjoner?
- Er det gitt relevante vurderinger av konsekvenser for praksis og konsekvenser for brukerne?
- Er rapporten lett å lese og språket godt?
- Er det noe du savner i rapporten, eller som burde vært belyst bedre eller på en annen måte?
Kort om brukermedvirkning i metodevurderinger
Brukermedvirkning i ulike typer metodevurderinger:
- Fullstendige metodevurderinger har en ekspertgruppe med brukere og kliniske eksperter som deltar i oppstartsmøtet, og leser og kommenterer utkast til prosjektplan og rapport.
- I hurtige metodevurderinger inviterer vi brukerorganisasjoner til å fylle ut et spørreskjema i oppstartsfasen av prosjektet. I tillegg får brukerorganisasjonen(e) som har svart på spørreskjemaet mulighet til å lese og kommentere rapportutkast.
- I forenklede metodevurderinger kan vi invitere brukerorganisasjoner til å fylle ut et spørreskjema i oppstartsfasen i prosjekter, der dette er relevant. Hvis brukerorganisasjon(er) fyller ut spørreskjema, vil de også få mulighet til å lese og kommentere rapportutkast.
Det finnes mer informasjon i Folkehelseinstituttets produktportefølje i Nye metoder.
Hva brukerne kan forvente fra FHI
Brukerrepresentanter ved Folkehelseinstituttet bør kunne forvente
- et tydelig mandat
- praktisk tilrettelegging for å sikre tilgjengeligheten dersom det er behov for det likeverdig møte
- avklaring av roller og forventninger
- opplæring om etaten, foretaket eller institusjonen der brukermedvirkningen finner sted
- rutiner for å foreslå saker til drøfting
- saksliste i god tid og saksdokumenter for større saker
- interesse og vilje til å ta innspill til følge
- rapportering om resultat av arbeidet
- avklaring om dekning av utgifter og eventuelt honorering
Erklæring av interessekonflikter
Alle som deltar i eller bidrar til en kunnskapsoppsummering, også brukerrepresentanter, må fylle ut og signere et egenerklæringsskjema om mulige interessekonflikter.
Ressurser
- Forum for profesjonsstudier og profesjonsdialog (Forpro) https://profesjon.no/brukerorganisasjoner/ (lest november 2021).
- Kunnskapsbasertpraksis.no. Kunnskapsbasert praksis. helsebiblioteket.no https://www.helsebiblioteket.no/kunnskapsbasert-praksis (lest november 2021).