Hvem vi er, og hva vi gjør
Artikkel
|Oppdatert
Fagmiljø for velferdstjenesteforskning ble startet i tidligere Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten i 2011. Fagmiljøets mandat er å støtte kunnskapsbasert praksis og policyutforming i velferdsdirektoratene, hovedsakelig ved å utarbeide kunnskapsoppsummeringer som kan bidra til virksomme og trygge beslutninger om policy og praksis i velferdstjenestene.
Hvem vi er
Et kompetent, tverrfaglig miljø av forskere, forskningsbibliotekarer og statistikere i klynge for vurdering av tiltak (HTV) utgjør fagmiljø for velferdstjenesteforskning. Vi har relevant samfunnsfaglig utdanning, på enten mastergradsnivå eller doktorgradsnivå, kompetanse på velferdstjenestetematikk og inngående kjennskap til og kompetanse innen kunnskapsoppsummeringer.
Organisatorisk er fagmiljøet underlagt FHIs direktør (Gun Peggy Strømstad Knudsen), område for helsetjenesters direktør (Kjetil Telle) og fagdirektør for klynge for vurdering av tiltak (Kåre Birger Hagen). Fagmiljøet ledes av en avdelingsdirektør (Rigmor Berg). Fagmiljøet har lokaler på Myrens verksted, hvor majoriteten av FHIs ansatte er lokalisert.
Hva vi gjør
Fagmiljøet tilbyr skreddersydde kunnskapsoppsummeringer samt andre leveranser på velferdstjenestefeltet, slik som: kurs, workshops, opplæringer, bibliotekartjenester og støtte til utredninger og forsknings- og utviklingsarbeid.
Hovedleveransen vår er kunnskapsoppsummeringer. En kunnskapsoppsummering er et distinkt studiedesign, og således et forskningsprosjekt (studie) utført av forskere med ekspertise på denne typen forskning. Som alle studier har også en kunnskapsoppsummering som hensikt å svare på ett eller flere spesifikke forskningsspørsmål. Forskerne som utfører kunnskapsoppsummeringen bruker en systematisk, tydelig og vitenskapelig framgangsmåte for å finne, velge ut, vurdere og oppsummere all forskning om forskningsspørsmålet. Ved å benytte eksplisitte og systematiske metoder reduseres risiko for systematiske skjevheter i utførelsen og resultatene, og slike oversikter gir dermed pålitelige funn som kan bidra til velinformerte beslutninger.
Det fins ulike typer kunnskapsoppsummeringer, men felles for kunnskapsoppsummeringene våre er at de er systematiske, dvs. de er utarbeidet på en systematisk, vitenskapelig og transparent måte. Det gjør at svarene oppsummeringen gir er pålitelige, dvs. de viser ‘sannheten’ fra det samlede kunnskapsgrunnlaget på det tidspunktet (se Figur).
Trinnene i utførelsen av en systematisk kunnskapsoppsummering er vanligvis følgende (informasjon i parentes angir hvem som utfører arbeidet):
- Utforme klart og presist forskningsspørsmål (oppdragsgiver og forskerteam)
- Skrive prosjektplan som inneholder kriterier for inklusjon og eksklusjon av studier (forskerteam i samråd med oppdragsgiver)
- Utføre systematisk litteratursøk i databaser og evt. andre kilder (søkespesialist og forskerteam)
- Vurdere publikasjoner for inklusjon og eksklusjon iht. klare kriterier (forskerteam)
- Vurdere mulige systematiske skjevheter i inkluderte studier (forskerteam)
- Trekke ut data, kategorisere og beskrive de inkluderte studiene (forskerteam)
- Sammenstille resultater (metaanalyse eller annen analyse) fra de inkluderte studiene (forskerteam
- Skrive rapport, presentere og publisere oppsummeringen (forskerteam i samråd med oppdragsgiver)
