Informasjon til brukere
Artikkel
|Oppdatert
Bli involvert i en metodevurdering ved Folkehelseinstituttet. Informasjon til deltakere i prosjektgrupper.
Hva er en metodevurdering?
Metodevurdering er den norske oversettelsen av Health Technology Assessment (HTA). Når vi utfører metodevurderinger benytter vi systematiske og åpne metoder for å belyse effekt, sikkerhet og helseøkonomiske konsekvenser knyttet til innføring eller utfasing av metoder i helsevesenet. I tillegg kan elementer som juridiske, organisatoriske, etiske og/eller sosiale vurderinger inngå.
En metode er et begrep som inkluderer alle tiltak som benyttes for å forebygge, utrede, diagnostisere eller behandle sykdom. I tillegg inkluderer begrepet tiltak for rehabilitering av pasienter og organisering av helsetjenester.
I systemet Nye metoder har Folkehelseinstituttet brukermedvirkning i tre typer metodevurderinger – fullstendige, hurtige og forenklede metodevurderinger. I fullstendige metodevurderinger vurderer vi én eller flere lignende metoder sammenlignet med annen behandling. I hurtige metodevurderinger vurderer vi en innsendt dokumentasjon fra industrien (dokumentasjonspakke) om metoden som skal metodevurderes. I forenklede metodevurderinger gjennomfører vi vurderinger av tiltak med en enkel metodisk tilnærming som kan bidra til raskere leveranse, men ofte mindre pålitelige svar.
Hvilken rolle har brukere i metodevurderinger?
I en metodevurdering vurderes spørsmål om medisinske metoder, som f.eks:
- Hvor godt virker en ny metode sammenlignet med gammel metode?
- For hvilken pasientgruppe virker metoden best?
- Helseøkonomiske vurderinger i et helsetjenesteperspektiv.
Som bruker har du levd kunnskap og erfaring om det å være pasient eller pårørende. Denne kunnskapen er verdifull for forskerne som gjennomfører en metodevurdering. Dine erfaringer vil hjelpe forskerne med å forstå hvordan det er å leve med tilstanden eller være pårørende til noen med tilstanden. Det kan også gi forskerne innsikt i erfaringer med eksisterende behandling, og i noen tilfeller også med metoden som vurderes. Din erfaringskunnskap kan bidra til at forskerne stiller bedre og mer relevante forskningsspørsmål, og kan dermed også finne svar i vitenskapelige litteratur på det som er viktig for brukerne.
Hvordan bidra med erfaringskunnskap?
Før Folkehelseinstituttet igangsetter arbeidet med en fullstendig metodevurdering, inviteres brukere, kliniske eksperter og forskere fra oss, til et oppstartsmøte. På oppstartsmøtet diskuteres temaet for metodevurderingen, og forskningsspørsmålene formuleres. Alle som deltar på oppstartsmøtet må fylle ut et skjema for å synligjøre eventuelle interessekonflikter. Dette skjemaet sendes ut i forkant av møtet.
Etter oppstartsmøtet, skriver forskerne et utkast til prosjektplan (en detaljert trinn-for-trinn-beskrivelse av hvordan vi skal utarbeide metodevurderingen). Planen sendes til de brukerne og kliniske ekspertene som er med i prosjektgruppen, for skriftlige innspill og kommentarer. Innspillene kan blant annet dreie seg om prosjektplanen beskriver det vi ble enige om på oppstartsmøtet. Det kan også være innspill til ord eller formuleringer som er utydelige eller upassende for brukergruppen.
Etter at prosjektplanen er godkjent av ledelsen ved Folkehelseinstituttet, skriver forskerne selve metodevurderingen, ut fra fremgangsmåten som er beskrevet i prosjektplanen.
For hurtige og i noen tilfeller for forenklede metodevurderinger vil Folkehelseinstituttet gi brukerorganisasjoner mulighet til skriftlige innspill via et spørreskjema i startfasen av et prosjekt.
Selve metodevurderingen har utforming som en rapport med ulike kapitler. En metodevurderingsrapport består ofte av:
- Innledning – bakgrunnsinformasjon.
- Metode – fremgangsmåte for å finne relevant vitenskapelig litteratur.
- Resultater – resultater fra søk etter vitenskapelig litteratur, vurdering av kvaliteten på den vitenskapelige litteraturen, sammenstilling av data fra den vitenskapelige litteraturen og vurdering av hvor mye vi stoler på resultatene fra den vitenskapelige litteraturen.
- Helseøkonomisk vurdering – identifisere, måle, og sammenligne kostnader og konsekvenser av alternativene som vurderes (forskjeller i kostnader er sammenlignet med forskjeller i konsekvenser).
- Diskusjon – diskusjon av resultatene, blant annet hvilke konsekvenser resultatene kan ha for dagens kliniske praksis eller brukernes hverdag.
- Konklusjon – konklusjoner fra metodevurderingen.
Utkast til metodevurderingsrapport sendes brukere og kliniske eksperter som er med i prosjektgruppen for metodevurderingen eller har svart på spørreskjema i startfasen, for skriftlige innspill og kommentarer. Fra brukere og kliniske eksperter ønsker vi hovedsakelig innspill knyttet til bakgrunnsinformasjonen og konsekvenser for praksis eller hverdag. Innspill knyttet til formuleringer om brukergruppen, ønskes også.
Etter den skriftlige innspillsrunden på rapporten, svarer lederen av prosjektet skriftlig på innspillene. Svar på innspillene sendes til de som har kommet med innspillene. Det er viktig å være klar over at Folkehelseinstituttet ikke har plikt til å følge innspillene fra brukere og kliniske eksperter. Brukere og kliniske eksperter sin oppgave overfor Folkehelseinstituttet, er å være konsulenter eller rådgivere i metodevurderingene.
Etter en vitenskapelig kvalitetsvurdering, såkalt fagfellevurdering, godkjennes fullstendige metodevurderinger av ledelsen i Folkehelseinstituttet. Hurtige og forenklede metodevurderinger har en mindre omfattende kvalitetsvurdering og godkjenningsprosess.
Etter godkjenning oversendes metodevurderingen til Bestillerforum for Nye metoder for videre behandling i systemet. Folkehelseinstituttet beslutter ikke om en metode skal innføres i eller utfases fra spesialisthelsetjenesten.
Hva er Nye metoder?
Nye metoder er et nasjonalt system for innføring og utfasing av metoder i spesialisthelsetjenesten. Hensikten med systemet er å bidra til lik, god og trygg pasientbehandling i hele landet, og rasjonell bruk av ressursene i helsetjenesten. Brukere er involvert på flere måter innenfor systemet.
Nye metoder er etablert for å:
- Gi pasienter trygghet for at de metoder som innføres er vurdert med hensyn til effekt og sikkerhet
- Understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder i hele Norge
- Demonstrere merverdien av nye metoder sammenliknet med eksisterende behandling
- Bidra til at metoder som ikke lenger anses å være tilfredsstillende, blir utfaset
- Fremskaffe et kvalitetssikret grunnlag for beslutninger, prioriteringer og ressursbruk
- Gi transparente beslutninger
I figuren under gis det en skjematisk fremstilling av hvordan metoder håndteres i Nye metoder. Systemet består av fire faser: forslag/metodevarsler, metodevurdering, beslutning og implementering. Alle kan foreslå metoder for vurdering i systemet. Bestillerforum for nye metoder avgjør, etter en åpen innspillsrunde, om det skal gjennomføres en nasjonal metodevurdering, lokal metodevurdering (mini-metodevurdering) eller om det er for tidlig å vurdere metoden. En nasjonal metodevurdering om enkeltlegemidler gjennomføres ved Statens legemiddelverk. Folkehelseinstituttet gjennomfører metodevurderinger på grupper av legemidler og alle andre metoder. Metodevurderingene utgjør en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om eventuell innføring eller utfasing av metoder. Beslutninger tas av Beslutningsforum for nye metoder. Innføring eller utfasing (implementering) gjennomføres av helseforetakene og koordineres med nasjonale faglige retningslinjer utarbeidet av Helsedirektoratet.
