Nye metoder
Artikkel
|Oppdatert
Nye metoder er det nasjonale systemet for å prioritere hvilke medisinske metoder eller tiltak som skal innføres eller utfases i, og finansieres av den norske spesialisthelsetjenesten.
Hva er Nye metoder?
Nye metoder er det nasjonale systemet for å prioritere hvilke medisinske metoder eller tiltak som skal innføres i, og finansieres av den norske spesialisthelsetjenesten. Systemet er etablert for å:
- Gi pasienter trygghet for at de metodene som innføres er vurdert med hensyn til effekt og sikkerhet
- Understøtte likeverdig og rask tilgang til nye og innovative metoder
- Demonstrere merverdien av nye metoder sammenliknet med eksisterende behandling
- Bidra til at metoder som ikke lenger anses å være tilfredsstillende blir utfaset
- Fremskaffe et kvalitetssikret grunnlag for beslutninger, prioriteringer og ressursbruk
- Tydeliggjøre og understøtte beslutningsprosesser og nivåer.
- Gi transparente beslutninger
De regionale helseforetakene (RHF-ene) er systemeiere for Nye metoder. Systemet er basert på tett samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten ved de regionale helseforetakene, helseforetakene (sykehusene), Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Folkehelseinstituttet, Sykehusinnkjøp HF, Helsedirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
Stortinget har definert tre prioriteringskriterier som skal vurderes ved innføring av nye metoder i helsetjenesten (Meld. St. 34):
Nyttekriteriet dreier seg i første rekke om helsegevinster av tiltaket. Disse kommer til uttrykk gjennom forbedret helserelatert livskvalitet og/eller økt livslengde, som så kombineres i et sammenliknbart kvalitetsjusterte leveår (quality adjusted life years, QALYs). Grunnlaget for beregning av denne type helsegevinster er gjerne basert på studier av klinisk effekt.
Ressurskriteriet dreier seg i første rekke om bruk av helsesektorens knappe ressurser. Disse vil normalt alltid ha alternative anvendelser på andre tiltak overfor andre pasienter. Desto mer ressurser et tiltak legger beslag på, desto mindre ressurser vil være tilgjengelig for andre.
Alvorlighetskriteriet sier at et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. På gruppenivå skal alvorlighet kvantifiseres gjennom å måle hvor mange gode leveår som tapes ved fravær av den behandlingen som vurderes, det vil si absolutt prognosetap.
Prioriteringskriteriene skal vurderes samlet og veies mot hverandre.
FHIs rolle i Nye metoder
FHIs rolle i Nye metoder er å utarbeide kunnskapsgrunnlag for å vurdere nytte, ressursbruk og alvorlighet av nye prosedyrer, organisatoriske tiltak og digitale løsninger - inkludert tilfeller der en metode vurderes å utfases. DMP gjør det samme for legemidler og medisinsk utstyr.
Metodevurdering utføres etter en transparent og etterprøvbar metodikk, utarbeidet av internasjonale metodevurderingsmiljøer.
Se også:
