Blærekreft

Blærekreft brukes gjerne om kreft oppstått i urinveienes slimhinne. Dette er årsaken til at kreft i nyrebekken, urinleder og urinrør i hovedsak er samme sykdom, nemlig urotelkreft. Blærekreft kan også oppstå i andre celler i blæren, og kreften vil da kunne ha andre biologiske egenskaper.

Blære- og urotelkreft er den sjette største kreftformen blant menn i Norge i 2024. Insidensraten er betydelig høyere for menn enn for kvinner. Blære- og urinrørskreft står for den største andelen av pasienter som får påvist blære- og urotelkreft. I perioden 1990–2024 har insidensen for nyrebekken- og urinlederkreft holdt seg relativt stabil for begge kjønn. Insidensen er noe høyere for menn enn for kvinner i samme tidsperiode.

De siste årene har det vært mer enn 1000 tilfeller årlig blant menn, mens blant kvinner er det 400-500 i året som rammes. I 2024 fikk 1441 menn og 463 kvinner diagnosen blærekreft.

Risikofaktorer

Årsakene er ikke fullt ut klarlagte, verken for utvikling av blærekreft, eller for hvorfor kjønnsforskjellene er såpass markante.

Kjente risikofaktorer er imidlertid røyking, stråling og kroniske infeksjoner i blæreslimhinnen. 

Nye tilfeller

Totalt fikk 604 personer i Norge blærekreft i 2024. Blærekreft er den sjette største kreftformen blant menn i Norge. Raten, antall tilfeller per 100.000 personår, er i 2024 47,5 for menn og 13,6 for kvinner.

Aldersfordeling

Median alder for blærekreft er 74 år - det vil si at halvparten av alle som får diagnosen er over 74 år. Det er også blant personer i 70-årsalderen at forekomsten er høyest.

Aldersspesifikk insidens for blære- og urinrørskreft er mer enn 3 ganger høyere for menn enn for kvinner i alle aldersgrupper. Insidensen er høyest for begge kjønn i aldersgruppen 75+, og den er også
økende for begge kjønn i denne aldersgruppen. I de yngre aldersgruppene er insidensen synkende for menn, mens den for kvinner i samme periode har holdt seg mer stabil og er kun synkende i den yngste aldersgruppen (30–54 år).

Overlevelse

Blærekreft er en av få kreftformer der en større andel mannlige pasienter overlever sykdommen, sammenlignet med kvinner.

Den relative overlevelsen er 80,9 prosent for menn og 72,6 prosent for kvinner. Overlevelsen for pasienter med fjernspredning er betydelig lavere, 14,4 prosent for menn og 11,1 prosent for kvinner.

Overlevere etter blærekreft

Per 31.12.2024 var det 16.653 personer i live i Norge som på ett eller annet tidspunkt i sin sykdomshistorie har fått diagnosen blærekreft - såkalt prevalens. Av disse ble 5085 diagnostisert for mindre enn fem år siden, og 5703 er langtidsoverlevere; personer som fikk diagnosen for mer enn 10 år siden.

I løpet av de siste 10 årene har det blitt over 4000 flere kreftoverlevere etter blærekreft.

Antall dødsfall

273 menn og 133 kvinner døde av blærekreft i 2022.

Figuren viser sannsynligheten for å dø av blærekreft, annen kreft eller andre årsaker fordelt på tid (0–5 år) siden diagnose og pT-stadium. For de som har tumorer med stadium pT1 og pT2-4, er sannsynligheten for å dø av blærekreft mer sannsynlig enn sannsynligheten for å dø av annen kreft eller andre årsaker, og samlet dødelighet når hhv. 20 og 50 % innen to år.

Risikoen øker videre for hvert år som går for tumorer med stadium pT2-4, men mest frem til 2 år. Den høye dødeligheten ved pT1 kan skyldes muskelinfiltrasjon før neoadjuvant kjemoterapi, og at 10–15 % allerede har lymfeknutespredning ved diagnose.

Utvikling over tid

Ratene for blærekreft har vært forholdsvis stabile, eller svakt økende de siste årene. Fordi vi blir flere og får flere eldre i befolkningen, går likevel antall tilfeller opp.

For 20 år siden var det rundt 1300 tilfeller av blærekreft hvert år, mens det nå er over 1800. Den kraftigste økningen i antall tilfeller har vært blant menn.

Forskjellen i overlevelse av blærekreft har imidlertid blitt lavere i løpet av de siste 40 årene. På slutten av 70-tallet overlevde 60 prosent av mennene sin blærekreft, mens dette gjaldt for ca. halvparten av kvinnene. 

Nasjonalt kvalitetsregister for blære- og urotelkreft

Blærekreftregisteret fikk nasjonal status 2023 og har for andre årsrapport i 2024.

Utvikling av egne blære- og urotelkreftspesifikke skjemaer vil på sikt gi en enda mer detaljert beskrivelse av utredning og behandling av blære- og urotelkreft og etterlevelse av Handlingsprogrammet.

Kreftregisteret er databehandlingsansvarlig og jobber sammen med fagmiljøet for å utvikle registeret. Formålet med kvalitetsregisteret er å bidra til å styrke kvaliteten på helsehjelpen som gis til pasienter med blære- og urotelkreft.

Kvalitetsregisteret skal på sikt samle inn data om utredning og behandling av pasientgruppen. Hensikten er å bruke dataene fra registeret for å illustrere praksis ute på sykehusene, som kan være til hjelp for å vurdere praksis på enkeltsykehus og for pasientgruppen som helhet.

Tiltak du kan gjøre for å redusere din risiko for å få blærekreft

• Være røykfri
• Følge regler ved håndtering av farlige stoffer på arbeidsplassen, for eksempel fra maling, trykkfarger, metall- og maskinarbeid eller diesel- og trafikkforurensning
• Unngå dieseleksos/trafikkforurensning, om mulig
• Drikke mye vann og ha et sunt og variert kosthold med mye frukt og grønt

Spørsmål om kreft

Kreftregisteret er en forskningsinstitusjon. Våre fagfolk svarer derfor ikke spørsmål om diagnostisering, utredning, behandling og oppfølging fra pasienter eller deres pårørende.

Spørsmål om dette skal rettes til egen fastlege, behandlende institusjon eller Rådgivningstjenesten i Kreftforeningen (kreftforeningen.no) tlf: 21 49 49 21.

Nyttige linker

• Les om blærekreft (helsenorge.no)
  
• Om blærekreft (kreftforeningen.no)
• Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med blærekreft (hdir.no)
• Blærekreftforeningen.no
• Bladder cancer on the National Cancer Institute website (cancer.no)