Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft: Årsrapport 2025
Rapport
|Publisert
Årsrapporten for 2025 fra Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft gir en samlet oversikt over forekomst, behandlingskvalitet og pasientforløp ved ovarialkreft (kreft i eggstokker, eggledere og bukhinne), livmorhalskreft og livmorkreft i Norge.
Hovedbudskap
Ovarialkreft
Forekomsten av ovarialkreft har vist en svak nedgang over de siste tiårene, og dødeligheten har også gått ned. Tverrfaglig vurdering i multidisiplinære team (MDT) anbefales ved utredning og gjennomføres for en stor andel pasienter, men måloppnåelsen er fortsatt lav og varierer mellom helseregionene. Omtrent 60 prosent av pasientene med avansert sykdom opereres. Denne andelen er noe lavere enn ønsket og viser geografiske forskjeller. De fleste operasjonene utføres ved sykehus med spesialkompetanse i gynekologisk onkologi, i tråd med nasjonale anbefalinger om sentralisering. Den kirurgiske kvaliteten vurderes som god, med høy andel pasienter uten resttumor etter operasjon, selv om dette også kan gjenspeile streng seleksjon til kirurgi. Oppstart av kjemoterapi innen anbefalt tidsramme etter operasjon har lav måloppnåelse, og det ses regionale forskjeller. Postoperativ dødelighet innen 30 dager etter operasjon er lav og innenfor ønsket nivå. Femårsoverlevelsen har økt over tid, men viser en svak nedgang fra rundt 2020, og det oppnås moderat måloppnåelse nasjonalt i 2025. Det spekuleres i om denne utviklingen kan være relatert til covid‑19‑pandemien, der forsinket diagnostikk kan ha ført til mer utbredt sykdom ved diagnosetidspunktet. Det ses også noe regional variasjon i femårsoverlevelse.
Livmorhalskreft
Forekomsten av livmorhalskreft er synkende i alle aldersgrupper. Det forventes ytterligere reduksjon, særlig blant yngre kvinner, som følge av HPV‑vaksinasjonsprogrammet. En stadig større andel krefttilfeller oppdages gjennom screening, selv om symptomer fortsatt er den vanligste årsaken til diagnose. Retningslinjene anbefaler bruk av MR av bekken ved utredning, og dette gjennomføres hos nesten alle pasienter. Behandlingen består hovedsakelig av kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. For å redusere risiko for seneffekter bør kombinasjon av operasjon og etterfølgende strålebehandling unngås. Dette er en ny kvalitetsindikator i registeret, og det oppnås nær moderat måloppnåelse i 2025, med en stor andel pasienter som unngår slik dobbeltbehandling. Strålebehandling gis i hovedsak innen anbefalt behandlingstid, og de fleste som mottar kurativ strålebehandling får samtidig kjemoterapi slik som anbefalt i retningslinjer. Femårsoverlevelsen viser høy måloppnåelse nasjonalt.
Livmorkreft
Forekomsten av livmorkreft har økt svakt over tid, særlig blant de eldste aldersgruppene. Overvekt er en kjent risikofaktor for livmorkreft, og økende forekomst av overvekt i befolkningen kan bidra til denne utviklingen. Omtrent halvparten av pasientene vurderes i tverrfaglig møte, med lavere andel i enkelte regioner. Fagrådet anbefaler at flere pasienter tas opp i MDT‑møter for å sikre optimal behandlingsplanlegging. De fleste pasienter med livmorkreft opereres, og minimal invasiv kirurgi anbefales i nasjonale retningslinjer. Andel operert med minimal invasiv teknikk er en ny kvalitetsindikator, og det oppnås moderat måloppnåelse i 2025, med enkelte regionale forskjeller. Tiden fra kirurgi til oppstart av kjemoterapi er gjennomgående noe lengre enn anbefalt, og det ses variasjon mellom regionene. Postoperativ dødelighet innen 30 dager er svært lav. Femårsoverlevelsen har økt betydelig over tid og viser høy måloppnåelse i 2025.
Pasientrapporterte data
Registeret startet innsamling av pasientrapporterte data (PROM og PREM) i august 2023. Med et økende datagrunnlag er analysene i årets rapport utvidet. PROM‑analysene omfatter nå stadig flere symptomer og funksjonsområder, og ser på pasientrapporterte utfall ved diagnose og ett år etter diagnose. PREM‑analysene belyser pasientenes tilfredshet med behandlingen, informasjon om bivirkninger og seneffekter, samt opplevelse av samvalg. Resultatene presenteres der det er mulig separat for hver kreftform.
Oppsummering
Samlet viser årsrapporten at behandlingskvaliteten ved gynekologisk kreft i Norge gjennomgående er høy, med god overlevelse for alle tre kreftformer sammenlignet med andre land. Samtidig avdekkes områder med uønsket variasjon mellom helseregionene og behov for videre harmonisering og kvalitetsforbedring. Inkluderingen av livmorkreft i registeret i fjor og videreutviklingen av pasientrapporterte data representerer viktige og verdifulle fremskritt i registerets arbeid.