Kvalitetsmål for Brystkreftregisteret
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsindikatorer
Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitets-mål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.
Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primær-undersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).
Dekningsgraden for rapportering av radiologi er på 78,4 % som er en moderat måloppnåelse og en økning fra 2023. Det er høy dekningsgrad på utførte bildeundersøkelser og vevsprøver for brystkreft som oppdages i Mammografiprogrammet hvor nær alle brystdiagnostiske sentre har dekningsgrad > 90 %, noe som er godt over målet om dekningsgrad på 80 %.
Dekningsgrad for rapportering av brystkreft påvist utenfor Mammografiprogrammet er 70,7 % og er lavere enn ønsket.
MR-undersøkelse av brystet er en viktig del av utredningen for utvalgte pasientgrupper. For kvinner som fikk neoadjuvant behandling (forbehandling før operasjon) har andelen som ble utredet med MR økt de siste årene og er nå på 96,4 %, noe som er over EUSOMAs kvalitetsmål på ≥ 90 %. Bruk av MR hos brystkreftpasienter som ikke mottar neoadjuvant behandling er 37,2 % og er over kvalitetsmålet satt av fagrådet på ≥ 20 % for høy måloppnåelse. Andelen varierer fremdeles en del mellom ulike sykehus, men forskjellene er mindre enn tidligere, noe som nok skyldes økt fokus på registrering.
Dekningsgraden for primærutredning og primærkirurgi er høy, henholdsvis 93,0 % og 93,2 %. Dekningsgraden for 1. postoperative kontroll har også høy måloppnåelse på 89,9 %. Forenklede purrerutiner har mest sannsynlig bidratt til den gode dekningsgraden.
EUSOMAs kvalitetsmål for brystbevarende kirurgi ved tumormål < 30 mm økte fra ≥ 85 % til 90 % i 2023. I 2024 var denne andelen på 90,0 %, noe som er ønsket måloppnåelse. Dette er en økning fra 2023. Det er mindre variasjoner mellom sykehusene, men noen få sykehus kan mest sannsynlig gjøre flere brystbevarende operasjoner. 92,6 % av kvinnene med DCIS < 20 mm er operert med brystbevarende kirurgi. Det gir også en høy måloppnåelse.
Det var 94,6 % med cN0 stadium som hadde tatt ut ≤ 5 lymfeknuter totalt ved vaktpostlymfeknute-diagnostikk, det gir moderat måloppnåelse. EUSOMAs kvalitetsmål 21 anbefaler at dette skal gjelde for minimum 90 %, med et mål om 95 %. Med tanke på armmorbiditet etter kirurgisk behandling for brystkreft er dette et viktig behandlingsmål.
Kvalitetsforbedringer
Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlingsinstitusjon og dato for død. Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.
Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.
Kirurgi
Variasjonen i operasjonsvolum ved de ulike sykehusene i Norge er betydelig. To sykehus opererer ca. 60 pasienter og to sykehus opererer over 500 pasienter. I følge Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for kreftkirurgi (13. juni 2024) bør sykehus som utfører kreftkirurgi benytte registerdata og avviksrapportering til kontinuerlig kvalitetsforbedring og evaluere egne resultater opp mot nasjonale resultatmål, pasientrapporterte data og behandlingsstandard fra internasjonal faglitteratur.
Vi har gjennom flere år sett variasjoner mellom lavvolum sykehus og de med et større volum. Behandlingen av brystkreft blir stadig mer kompleks og ressurskrevende der vurdering av type behandling krever vurdering i multidisiplinære team av spesialister med høy fagspesifikk kompetanse og erfaring. At alle pasienter skal få likt tilbud om behandling er også et viktig prinsipp.
Radiologi
Kvalitetsindikator med mål fra fagrådet: Andel MR-undersøkelser blant pasienter som ikke har fått
neo- adjuvant behandling: Variasjoner i bruk av MR for kvinner med primær operabel brystkreft, spesielt for ikke-lobulære karsinomer og hos kvinner med tett brystvev.
Onkologi
EUSOMAs kvalitetsindikator 35: Andel pasienter < 75 år med HER2-positiv og trippel negativ klinisk
stadium II-III som har fått neoadjuvant behandling: Det er mindre variasjoner mellom sykehusene enn tidligere. For stadium II er det en lavere andel som mottar neoadjuvant behandling.
Andel pasienter < 75 år med trippel negativ brystkreft som starter adjuvant behandling innen 6 uker etter kirurgi.Stadium I-III pasienter som ikke er neoadjuvant behandlet. Her er det relativt store variasjoner mellom sykehusene og tydelig at for få pasienter i Norge starter behandling innen 42 dager.
Patologi
Histologisk grad blant primæropererte pasienter: Resultatene viser en variasjon i histologisk grad som er noe i overkant av hva som er forventet og ønskelig, særlig for svulster med grad 3.
Svartid for patologisvar: For lang tid før patologisvar foreligger etter operasjoner, dette kan ha årsak i ressursmangel i patologimiljøet i Norge.
Pasientrapporterte resultater
Kreftregisteret har i 2019 og 2020 arbeidet med å planlegge og bygge infrastruktur for innsamling av PROMs, herunder integrasjon mot ePROM, som er den nasjonale løsningen for innhenting av PROMs.
Innsamling av PROM- og PREM-data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020 gjennom en fast, treårig befolkningsunder-søkelse om helse og livskvalitet. For PROMs sammenliknes kvinner diagnos-tisert med brystkreft med en kontrollgruppe med kvinner uten brystkreft, men med matchende alders- og bostedssammensetning.
Vi vet fra tidligere at yngre kvinner som er behandlet for brystkreft rapporterer lavere helse og livskvalitet enn tilsvarende aldersgruppe i den generelle befolkningen og lavere enn i de eldre aldersgrupper. Tre år etter diagnose synes imidlertid ikke forskjellene å være store i dette materialet.
Vi vet fra tidligere at yngre kvinner som er behandlet for brystkreft rapporterer lavere helse og livskvalitet enn tilsvarende aldersgruppe i den generelle befolkningen og lavere enn i de eldre aldersgrupper. Tre år etter diagnose rapportererbrystkreftpasienter om noe dårligere helse og livskvalitet enn andre kvinner på samme alder.
Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs/PREMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.