Kvalitetsmål for Brystkreftregisteret
Artikkel
|Sist endret
Kvalitetsindikatorer
Anbefalingene i Handlingsprogrammet for brystkreft og EUSOMAs kvalitets-mål (europeiske retningslinjer) danner grunnlaget for registrering av kvalitetsmål i Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft.
Brystkreftregisteret inkluderer også flere tidsmål, inkludert tid fra primær-undersøkelse til diagnose, tid til kirurgisk behandling, tid fra avsluttet kirurgisk behandling til videre onkologisk behandling (både kjemoterapi og strålebehandling).
Dekningsgraden for rapportering av radiologi er 81,3 % og når for første gang høy måloppnåelse. For brystkreft oppdaget i Mammografiprogrammet er dekningsgraden høy (95,9 %), og nesten alle brystdiagnostiske sentre (BDS) ligger over 90 %, klart over målet på 80 %. For brystkreft påvist utenfor Mammografiprogrammet (symptomatisk bryskreft) er dekningsgraden 75,0 %, med en økning på 5 prosentpoeng fra 2024 til 2025 etter innføring av purrelister sendt til BDSene.
Dekningsgraden for primærutredning og primærkirurgi er høy, henholdsvis 96,4 % og 95,4 %. Dekningsgraden for 1. postoperative kontroll har også høy måloppnåelse på 89,8 %.
MR av bryst er en viktig del av utredningen for utvalgte pasientgrupper. Blant kvinner som mottar neoadjuvant behandling har andelen utredet med MR eller kontrastmammografi økt de siste årene og er nå 95,7 %, over EUSOMAs kvalitetsmål på ≥ 90 %. For pasienter som ikke får neoadjuvant behandling er andelen 41,4 %, også over fagrådets mål for høy måloppnåelse ≥ 20 %. Det er fortsatt variasjon mellom sykehus, men forskjellene er mindre enn tidligere, trolig som følge av økt fokus på korrekt registrering.
Den nasjonale kvalitetsindikatoren brystbevarende kirurgi ved tumormål ≤ 30 mm viser en andel på 88,5 %, det gir moderat måloppnåelse i henhold til EUSOMAs anbefalinger. Variasjonen mellom sykehusene er relativt liten, men noen få sykehus kan mest sannsynlig gjøre flere brystbevarende operasjoner. Blant kvinner med DCIS ≤ 20 mm som er operert med brystbevarende kirurgi er andelen på 92,8 %. Det gir høy måloppnåelse.
Andelen pasienter med cN0-stadium som fikk fjernet ≤ 5 lymfeknuter ved vaktpostlymfeknutediagnostikk er på 96,5 %, tilsvarende høy måloppnåelse. Resultatene har bedret seg over tid, og dette er første året målet nås, i tråd med EUSOMAs anbefaling på minimum 90 % og med et mål om 95 %. Dette er et viktig behandlingsmål for å redusere risiko for plager som oppstår som følge av sykdom eller medisinsk behandling.
96,9 % av norske brystkreftpasienter < 70 år strålebehandles etter brystbevarende kirurgi. Dette gir høy måloppnåelse og viser at strålebehandling etter brystbevarende kirurgi gis i tråd med retningslinjene. EUSOMAs kvalitetsmål er ≥ 95 %, med moderat måloppnåelse på ≥ 85 %.
88,1 % av pasientene < 75 år med HER2-positiv eller trippel negativ brystkreft i klinisk stadium II–III har fått neoadjuvant behandling. Dette tilsvarer moderat måloppnåelse i henhold til EUSOMA, som anbefaler neoadjuvant behandling til minst 70 %, med et mål om 90 %. Andelen har økt både nasjonalt og særlig i Helse Sør‐Øst etter at det ble igangsatt et kvalitetsforbedringstiltak ved Oslo universitetssykehus. I denne helseregionen har andelen økt fra 78,2 % i 2023 til 87,5 % i 2025. Det er fortsatt variasjon mellom sykehusene nasjonalt, og dette bør følges opp videre.
86,5 % av pasientene i stadium II-III for alle subtyper starter behandling (neoadjuvant eller kirurgi) innen 6 uker fra første biopsi, noe som gir moderat måloppnåelse. EUSOMAs mål er ≥ 90 %, med moderat måloppnåelse på ≥ 80 %. For HER2-positiv eller trippel negativ brystkreft starter behandling (neoadjuvant eller kirurgi) innen 6 uker for 91,4 % av
pasientene.
Pasientrapporterte utfallsmål (PROM) og pasientrapporterte erfaringer med helsetjenesten (PREM)
Innsamling av PROM- og PREM-data for brystkreft startet høsten 2020 for kvinner diagnostisert i 2020 gjennom en fast, treårig befolkningsundersøkelse om helse og livskvalitet. For PROMs sammenlignes kvinner diagnostisert med brystkreft med en kontrollgruppe med kvinner uten brystkreft, men med matchende alders- og bostedssammensetning.
Vi vet fra tidligere at yngre kvinner som er behandlet for brystkreft rapporterer lavere helse og livskvalitet enn tilsvarende aldersgruppe i den generelle befolkningen og lavere enn i de eldre aldersgrupper. Tre år etter diagnose rapporterer brystkreftpasienter om noe dårligere helse og livskvalitet enn andre kvinner på samme alder.
Det er ikke hjemmel i Kreftregisterforskriften for å samle inn PROMs/PREMs, og innsamlingen har derfor sitt behandlingsgrunnlag i Forskrift om befolkningsbaserte helseundersøkelser.
PROM-resultatene presenteres fem år etter diagnose for brystkreftpasienter og kontroller. Kvinner som har mottatt kjemoterapi rapporterer gjennomgående mer problemer enn de som ikke har fått slik behandling, blant annet når det gjelder hverdagslige funksjoner, tretthet og utmattelse, smerte, seksuell funksjon og glede, samt arbeidsstatus og økonomi. Kontrollgruppen, kvinner uten brystkreft, rapporterer i mindre grad problemer på de samme områdene.
Svarprosenten for PROM og PREM er noe høyere i årets rapport enn i tidligere rapporter. Resultatene må likevel tolkes med forsiktighet.
PROM-resultatene presenteres fem år etter diagnose for brystkreftpasienter og kontroller. Kvinner som har mottatt kjemoterapi rapporterer gjennomgående mer problemer enn de som ikke har fått slik behandling, blant annet når det gjelder hverdagslige funksjoner, tretthet og utmattelse, smerte, seksuell funksjon og glede, samt arbeidsstatus og økonomi. Kontrollgruppen, kvinner uten brystkreft, rapporterer i mindre grad problemer på de samme områdene.
PREM-resultatene vises 14 måneder og tre år etter diagnose. I 2025 er det innført en ny kvalitetsindikator: andel som er ganske eller svært fornøyd med tilbudet ved sykehuset som hadde hovedansvar for behandlingen. Høy måloppnåelse er ≥ 80 %, moderat som ≥ 70 %. Resultatet viser at 87,9 % av norske brystkreftpasienter er ganske eller svært fornøyde med behandlingstilbudet det første året etter diagnose.
Kvalitetsforbedringer
Registeret har tilgang til data for å gjøre analyser på demografiske ulikheter som for eksempel alder, kjønn, bosted på diagnosetidspunktet, behandlingsinstitusjon og dato for død.
Analyser på eventuelle forskjeller mellom sykehusene vil avhenge av klinisk rapporteringsgrad. Det er en forutsetning at komplettheten av dataene er høy for å kunne vurdere hvorvidt pasientene får tilgang til like bra utredning, behandling og oppfølging/kontroll i hele landet.
Det er grunn til å tro at innføringen av Brystkreftregisteret med årlige rapporter om de enkelte sykehusenes praksis, har hatt og vil fortsatt ha stor betydning for å oppnå mest mulig ens praksis i Norge og at ny praksis blir raskere implementert.
Kirurgi
Det har vært en lav andel brystbevarende operasjoner av DCIS med tumorstørrelse mellom 0-20 mm ved Sykehuset Telemark. Sykehuset har aktivt jobbet med å finne årsaken til at andelen DCIS har vært lav. Det ble identifisert at de hadde problemer med å få utført vaccumbiopsier, noe som fører til at det er vanskeligere å oppdage DCIS, derav lav andel DCIS-tilfeller og påfølgende operasjoner. Sykehuset har endret sine prosedyrer. Etter at prosedyrene ble endret i 2022, økte andelen. Både i 2024 og 2025 er andelen på 100 %.
Noen sykehus behandler for få brystkreftpasienter. Fagmiljøet har hatt et tydelig fokus på operasjonsvolum i løpet av de siste årene, både i rapportene og ved Kirurgisk Høstmøte som arrangeres hvert år. I perioden 2022 og 2023 er det avviklet brystkirurgi ved to sykehus, Helse Møre og Romsdal, Molde (2022) og Helse Nord-Trøndelag, Namsos (2023). Det at enkelte sykehus har små volum fører til at behandling gitt til pasienter ved disse sykehusene ikke kan evalueres.
Variasjonen i operasjonsvolum ved de ulike sykehusene i Norge er betydelig. To sykehus opererer ca. 60 pasienter og to sykehus opererer over 500 pasienter. I følge Helsedirektoratets nasjonale faglige råd for kreftkirurgi (13. juni 2024) bør sykehus som utfører kreftkirurgi benytte registerdata og avviksrapportering til kontinuerlig kvalitetsforbedring og evaluere egne resultater opp mot nasjonale resultatmål, pasientrapporterte data og behandlingsstandard fra internasjonal faglitteratur.
Vi har gjennom flere år sett variasjoner mellom lavvolum-sykehus og de med et større volum. Behandlingen av brystkreft blir stadig mer kompleks og ressurskrevende der vurdering av type behandling krever vurdering i multidisiplinære team av spesialister med høy fagspesifikk kompetanse og erfaring. At alle pasienter skal få likt tilbud om behandling, er også et viktig prinsipp.
Radiologi
Kvalitetsindikator med mål fra fagrådet: Andel utredet med MR eller kontrastmammografi. Ekskludert neoadjuvant behandlede pasienter: Variasjoner i bruk av MR for kvinner med primær operabel brystkreft og hos kvinner med tett brystvev.
Onkologi
EUSOMAs kvalitetsindikator 35: Andel pasienter med neoadjuvant kjemoterapi, stadium II-III HER2-
positiv og trippel negativ brystkreft: Det er mindre variasjoner mellom sykehusene enn tidligere. Andelen som mottar neoadjuvant behandling noe lavere enn for stadium II enn stadium III, men den har økt med 3 prosentpoeng fra 2024 til 2025.
Adjuvant kjemoterapi oppstart ≤ 42 dager etter kirurgi: Årsaken til variasjonene mellom sykehusene er sammensatt og sannsynligvis betinget i ulik organisering og ressurser ved de ulike onkologiske avdelingene og dels på grunn av lang svartid på histopatologisk diagnostikk.
Mediantid fra primæroperasjon til oppstart adjuvant kjemoterapi blant trippel negativ i stadium I-III:
Det er variasjoner mellom sykehusene og tydelig at for få pasienter i Norge starter behandling innen 42 dager. Årsaken til variasjonene mellom sykehusene er sammensatt og sannsynligvis betinget i ulik organisering og ressurser ved de ulike onkologiske avdelingene og dels på grunn av lang svartid på histopatologisk diagnostikk.
Patologi
Histologisk grad blant primæropererte pasienter: Resultatene viser en variasjon i histologisk grad som er noe i overkant av hva som er forventet og ønskelig, særlig for svulster med grad 3.
Svartid for patologisvar: For lang tid før patologisvar foreligger etter operasjoner, dette kan ha årsak i ressursmangel i patologimiljøet i Norge.