Fordeler og ulemper ved mammografiscreening

Norske helsemyndigheter anbefaler mammografiscreening for alle kvinner i alderen 50 til 69 år hvert annet år (1). Dette er i tråd med anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (2) og EU (3). Det er i aldersgruppen 50 til 69 år nytten er best dokumentert.

Samtidig vet vi at en rutineundersøkelse som mammografiscreening har både fordeler og ulemper.

Fordeler ved mammografiscreening

Færre dødsfall av brystkreft: Den viktigste nytten ved mammografiscreening er færre dødsfall av brystkreft. Dette er vist i en rekke studier(4). Et forsiktig anslag av effekten er vist i figuren under.

Mer skånsom behandling: Screening gjør at brystkreft kan oppdages i et tidligere stadium. Da øker muligheten for å beholde brystet etter en operasjon, og for at behandlingen kan bli mer skånsom (5).

Ulemper ved mammografiscreening

Falsk alarm: Hvis mammografibildene viser forandringer i brystet, kalles kvinnen inn til tilleggsundersøkelser. For de fleste viser disse undersøkelsene at forandringene er ufarlige, og at det altså var en «falsk alarm» (6).

Uro og engstelse: Noen kan føle engstelse og uro mens de venter på svar, og hvis de kalles inn til tilleggsundersøkelser (7).

Overdiagnostikk og overbehandling: Vi finner mer brystkreft blant kvinner som går til screening enn blant de som ikke går til screening. En årsak er at noen kreftsvulster vokser så sakte at de ikke ville blitt oppdaget hvis kvinnene ikke hadde gått til screening.

Det er mulig å skille mellom de kreftsvulstene som har anlegg for å vokse sakte og de som har anlegg for å vokse raskt, og tilpasse behandlingen etter dette. Men, det er ikke mulig å si hvilke kreftsvulster som vokser så sakte at det ikke er nødvendig å gi behandling. Dette betyr at noen kvinner får for mye behandling. Vi vet ikke hvilke kvinner det er, men vi vet at de hovedsakelig er i gruppen som får mest skånsom behandling.

Ettersom vi ikke kan si hvilke kreftsvulster som ikke trenger behandling, kan vi heller ikke telle dem. Ut fra dagens kunnskap er vårt beste anslag for omfanget av overdiagnostikk slik du ser i figuren øverst på denne siden, som viser at når det påvises 6 brystkrefttilfeller blant 1000 kvinner som møter, så antas 1 av disse å være overdiagnostisert/overbehandlet (7).

Hvis brystkreft oppdages

Hvis brystkreft oppdages, får du oppfølging ved det brystsenteret du hører til. Screening, diagnostikk og behandling av brystkreft bygger på nasjonale retningslinjer og tverrfaglig samarbeid (1).

Du finner mer informasjon om brystkreft hos helsenorge.no og Kreftforeningen.

Mammografi finner ikke all brystkreft

Mammografi oppdager ikke alle tilfeller av brystkreft. Brystkreft kan også oppdages i perioden mellom to screeningundersøkelser (6). Oppsøk derfor alltid lege hvis du oppdager en ny kul eller forandringer i brystet, selv om du nylig har vært til mammografi.

Røntgenstråler

Ved mammografi benyttes røntgenstråler, som i teorien kan gi risiko for utvikling av brystkreft. Risikoen er svært lav, også ved regelmessig deltagelse i Mammografiprogrammet (8).

Utdypende informasjon

Datagrunnlaget og metodene som benyttes for effektberegninger av mammografiscreening, er sammensatte. Vi har forenklet informasjonen på denne siden, mens du finner mer detaljert informasjon om fordeler og ulemper, samt om ulike beregninger og diskusjonen knyttet til nytteverdien ved mammografiscreening, via lenkene nedenfor.

• Utdypende om fordeler og ulemper
• Diskusjon om nytteverdi av mammografiscreening
• Beregninger for brystkreftdødelighet og overdiagnostikk
• EU-TOPIA-prosjektet: Hva skjer hvis Mammografiprogrammet endrer aldersgruppe og screeningintervall? 
• Hvordan Kreftregisteret har kommet fram til ulike effektberegninger av screeningprogrammet
• Forskningsbasert, uavhengig evaluering av Mammografiprogrammet

Om du har behov for å snakke med helsepersonell om mammografiscreening utover den informasjonen du finner her, anbefaler vi at du snakker med fastlegen din.

Hvor nøyaktig kan vi oppgi omfanget av fordeler og ulemper?

Noen resultater fra Mammografiprogrammet og mammografiscreening kan telles opp direkte, basert på registrert informasjon. Dette gjelder for eksempel hvor mange som møter til mammografiscreening, hvor mange som innkalles til etterundersøkelse, og hvor mange som får påvist brystkreft. Dette er derfor tall og resultater vi kan angi relativt presist og med høy grad av sikkerhet.

Andre resultater, som hvor mange liv som reddes og hvor mange kvinner som blir overdiagnostiserte, kan ikke telles opp direkte. Der må vi gjøre antagelser og bruke statistiske analyser for å komme frem til anslag. Tallene og resultatene er derfor mer usikre og vil variere, avhengig av hvilke antagelser som er gjort, hvilke data og hvilken metode som er brukt, og hvor lang tidsperiode studien strekker seg over.