EU-TOPIA
Artikkel
|Sist endret
EU-TOPIA-prosjektet har utviklet en modell som indikerer hvordan brystkreftforekomst og andre utfall av et screeningprogram kan variere dersom aldersgrupper og screeningintervall endres.
EU-TOPIA er et forskningsprosjekt som benytter mikro-simulering til å anslå effektene av screeningprogrammer for bryst-, livmorhals- og kolorektalkreft i Europa.
Et av målene i prosjektet har vært å lage en modell som, på bakgrunn av tall fra de ulike landene, kan beregne utfallene av et screeningprogram i forhold til hvor stor andel kvinner som innkalles til etterundersøkelser, deteksjon av brystkreft, redusert brystkreftdødelighet og overdiagnostikk.
Kreftregisteret har sendt data fra Mammografiprogrammet til dette formålet, og resultatene er vist nedenfor i tabell 1 og 2.
Resultatene gir blant annet indikasjoner på hva vi kan vinne og tape dersom Mammografiprogrammet endres i forhold hvordan det gjennomføres i dag, hvor aldersgruppen 50 til 69 år inviteres hvert annet år.
Hva som er gjort
Modellen tar utgangspunkt i kvinner i alderen 40-100 år som følges fra 2020 til 2050. Dette vil si at kvinnene følges fra 2020 til de får en simulert dødsdato, enten av brystkreft eller av andre årsaker, og frem til 2050.
I tillegg til å beregne effekten av Mammografiprogrammet slik det er i dag, er modellen brukt til simuleringer som viser hva som skjer med ulike utfallsparametre dersom screeningintervallet økes eller reduseres, eller dersom aldersgrensene endres ved å inkludere yngre og eldre i målgruppen.
Informasjon og resultater fra Mammografiprogrammet er lagt inn i modellen, slik at anslagene gjelder spesielt for Norge.
Resultater
Beregningene tar utgangspunkt i gjennomsnittlig oppmøte for Mammografiprogrammet, som er 75%. Dette vil føre til 7 533 000 screeningundersøkelser i perioden 2020 til 2050 dersom kvinner 50-69 år er i målgruppen og et toårig screeningintervall benyttes. Det beregnes også at 44 000 brystkreftsvulster vil diagnostiseres i Mammografiprogrammet (9000 forstadier til brystkreft (Ductalt Carcinoma in Situ - DCIS) og 35 000 infiltrerende brystkrefttilfeller) (se tabell 1 nedenfor).
I tillegg beregnes det at 90 000 kvinner i alderen 40-100 år vil få diagnostisert en klinisk infiltrerende brystkreft og 9 000 vil få diagnostisert DCIS.
217 000 kvinner vil oppleve en falsk positiv screeningundersøkelse. Det vil si at de blir kalt inn til sykehuset for supplerende undersøkelser etter en screeningtest, men at det ved etterundersøkelsen blir konkludert med negativt resultat, altså at det ikke er brystkreft.
Fra tabell 1 ser vi også at ved å for eksempel utvide screeningprogrammet i begge ender av dagens aldersgruppe – dvs. til 45-74 år - blir det anslått at 11 170 000 screeningundersøkelser vil bli gjennomført (gul rad) og at vi ville fått 61 000 (49 000 +12 000) brystkrefttilfeller oppdaget i screeningprogrammet og 86 000 (78 000 +8 000) som var klinisk detektert. 448 000 kvinner ville fått et falskt positivt screeningresultat.
Forekomst av brystkreft øker med alder. Dette kan forklare et høyere antall krefttilfeller blant eldre enn yngre kvinner. At deteksjonen av krefttilfeller øker jo kortere intervallet er, er naturlig siden en får flere muligheter til å finne svulsten enn ved for eksempel treårig intervall.
Antall falske positive screeningresultater er høyest for 50-69-årsgruppen dersom screeningintervallet er ett år (n=454 000). Igjen er det hyppigheten på screeningundersøkelsene som trolig er utslagsgivende, men vi vet også at yngre kvinner har en høyere risiko for falske positive screeningresultater ettersom de hyppigere kalles tilbake på grunn av mistenkelige funn i tettere og mer «uoversiktlige» bryst, sammenlignet med eldre kvinner.
I tillegg benyttes tidligere mammogrammer til sammenligning ved screeningtyding. Det er flere yngre enn eldre kvinner som kommer til screening for første gang og som dermed ikke har gamle bilder til sammenligning.
Den gruppen som ble beregnet å ha færrest falske positive screeningtester var 50-69 år, screenet hvert tredje år (145 000 falske positive screeningresultater).
Tabell 2: Utfall med ulike screeningintervall og aldersgrupper for kvinner i alderen 40-100 år for perioden 2020-2050* – reduksjon i dødelighet og overdiagnostikk.
Mens forekomsten av falske positive screeningresultater ble beregnet blant de kvinnene som møter til screening, tar beregningen av brystkreftdødelighet utgangspunkt i effekten av screening versus ikke screening.
Det vil si at hele aldersgruppen er med, uansett om de er screenet eller ikke.
Dersom en igjen tar utgangspunkt i populasjonen som er benyttet i simuleringene, kvinner i alderen 40-100 år og screeningprogram med 2-årig intervall for kvinner 50-69 år, kan en i den blå raden i tabell 2 lese at estimert brystkreftdødelighet er 21,2% lavere dersom det tilbys screening versus et scenario uten screening.
Ut fra modellene har EU-TOPIA-gruppen estimert overdiagnostikk i dagens program til å være 6,0% – det vil si at 3 000 av de 44 000 kvinnene som fikk diagnostisert brystkreft ble overdiagnostisert, altså at svulsten er saktevoksende og trolig ikke ville gitt symptomer i kvinnens levetid.
Beregningene viste også at for hvert forhindret dødsfall av brystkreft i denne gruppen, ville 22 kvinner opplevd et falskt positivt screeningresultat.
Tabell 2 viser også at beregnet reduksjon i brystkreftdødelighet er 25,0% som følge av screening hvis aldersgruppen utvides i begge ender, til 45-74 år, og samme toårige screeningintervall beholdes (gul rad i tabell 2). Overdiagnostikk ble estimert til å være 6,9% – det vil si at 4 000 av de 61 000 kvinnene som fikk diagnostisert brystkreft, kan være overdiagnostiserte. For hvert forhindret dødsfall ble det estimert at 39 kvinner ville oppleve en falsk positiv screeningundersøkelse.
Mer om hva som er gjort
Prosjektet har tatt utgangspunkt i resultater fra europeiske screeningprogrammer, kreftforekomst, stadium ved diagnose, behandlingsregimer og død, og på bakgrunn av dette simulert effekter på sykdomsspesifikk død, overdiagnostikk og falske positive screeningresultater som følge av et tilbud, versus ingen tilbud, om mammografiscreening.
Noen får klinisk detektert brystkreft (utenfor Mammografiprogrammet), mens andre deltar i programmet og får screeningoppdaget brystkreft. I Mammografiprogrammet sine tall vil det ikke være noen screeningoppdagede krefttilfeller for kvinner under 50 år eller over 69 år, og i scenariet som gjenspeiler dagens program er det lagt inn 2-årig screeningintervall.
Ulike scenarioer, som for eksempel årlig versus treårig screeningintervall, vil blant annet bety at antall screeningundersøkelser endres for populasjonen.
For eksempel vil årlig screening bety 20 undersøkelser for 50-69-åringene, og treårig screeningintervall vil bety 6-7 screeningundersøkelser. Å inkludere 45-69-åringer i et årlig screeningprogram vil innebære tilbud om 25 undersøkelser for den enkelte kvinne, mens et toårlig intervall vil bety 12-13 undersøkelser. Antall undersøkelser vil naturligvis påvirke effektestimatene.
Om EU-TOPIA-prosjektet
EU-TOPIA er et forskningsprosjekt finansiert av EU Horizon 2020. Målsettingen er å utvikle verktøy for å evaluere og kvantifisere kvalitetsparametre i screeningprogrammer. Statistiske modeller og mikro-simuleringer er benyttet for å estimere effekter av screeningprogrammer slik de gjennomføres i dag, og for ulike tenkte scenarioer. Verktøyene er utviklet som støtte for nasjonale, regionale og lokale beslutningstakere.
- Prosjektleder er Harry de Koning (Nederland). de Koning har med seg en rekke eksperter innen metode, statistikk og screening fra Nederland og flere andre land.
- Harald Wedoon-Fekjær fra Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo er Norges representant i gruppen.
- Kreftscreeningprogrammene i Norge har vært representert på de fleste møtene ved Birgit Engesæter i Livmorhalsprogrammet og Solveig Hofvind fra Mammografiprogrammet.
Modell, datagrunnlag og simuleringer
For mammografiscreening ble MICAN-Breast-modellen (microsimulation model for cancer) benyttet. Den er utviklet av Department of Public Health of Erasmus MC, University Medical Center Rotterdam. Mer informasjon om modellen kan fås ved henvendelse til EU-TOPIA.
Kreftregisteret har bidratt med data fra Mammografiprogrammet, samt data på generell kreftforekomst og brystkreftdødelighet fra Norge, men har ikke vært involvert i modellutviklingen eller simuleringene.
På denne nettsiden gjengir Kreftregisteret noen estimater fra simuleringene i prosjektet.
I modellene er informasjon om brystkreftinsidens og dødelighet, død av alle årsaker, populasjonsstørrelser, brystkreftoverlevelse og stadiumfordeling ved diagnose, dekningsgrad av Mammografiprogrammet, screeningprotokoll og resultater, behandling (kjemoterapi og hormonbehandling) benyttet.
Alle tallene er hentet fra Norge og fra 2015-2016, med unntak av behandling, hvor det er brukt data fra Finland på grunn av mangelfull innrapportering i Norge.