Informasjonsarbeid i Kreftregisteret
Artikkel
|Sist endret
Kreftregisteret formidlar kunnskap om kreftbiletet i Noreg gjennom statistikk, vitskaplege artiklar, foredrag og gjennom pressa.
Informasjonsarbeid i Kreftregisteret
Kreftregisteret samlar informasjon om alle krefttilfelle i Noreg. Data som kjem inn til Kreftregisteret blir handsama, samanlikna og analysert av forskarar, statistikarar, kodarar og andre fagfolk ved instituttet, og blir brukt både til statistikk, forsking og for å måle helsetilbodet til kreftpasientar. Kreftregisteret deler si kunnskap om kreftbiletet i Noreg gjennom mellom anna statistiske oversikter på nett og i Cancer in Norway, årsrapportar, vitskaplege artiklar, foredrag, nyheitar på nettsidene og pressemeldingar.
Kreftregisteret formidlar kunnskap om kreftbiletet i Noreg gjennom statistiske oversikter , vitskaplege artiklar og foredrag. Uttrekk frå kreftdatabasen er òg svært ofte naudsynt. Datautleveringseininga sørgjer for dette.
I tillegg svarar vi på førespurnader om kreft og uttalar oss til media. Ei eiga informasjonseining tek seg av førespurnadene og sender dei eventuelt vidare til rett person.
Kreftregistrering
Kreftregisteret har som hovudmål å etablere kunnskap og spreie informasjon som bidreg til å redusere kreftsjukdom. Alle landets legar er pålagde ved lov å melde inn nye krefttilfelle til oss. Fastlegar og legar ved sjukehus kan få personopplysningar om sine pasientar. Den registrerte har rett til informasjon og innsyn, jf. § 5-1 i Kreftregisterforskrifta (lovdata.no).
Kreftregisteret sin kompetanse innan diagnostikk og behandling er stadig aukande. På bakgrunn av dette har Kreftregisteret, i samarbeid med det kliniske miljøet i Noreg, dei siste 20 åra målretta utvikla nasjonale kvalitetsregister for behandling av kreft.
Førespurnader til Kreftregisteret
Kreftregisteret får eit stort tal førespurnader frå ulike miljø. Ved spørsmål om kreftførekomst blir informasjon henta frå rapportar og publikasjonar, eller ved uttrekk frå eigen database, som svært ofte er naudsynt. Datautleveringseininga bistår med dette.
Førespurnader til Kreftregisteret blir svara på så raskt som mogleg, og alle får tilbakemelding innan 14 dagar. Datautleveringseininga skal levere ut reint Kreftregisteret-data innan 30 dagar. Opplysningar frå Kreftregisteret som må setjast saman (koblest) med opplysningar frå andre helseregister, skal leverast ut innan 60 dagar (sjå Kreftregisterforskrifta (lovdata.no), kapittel 3). Gjennomsnittleg utleveringstid er likevel om lag to veker.
Kreftfare i familiar
Viss nokon lurer på om dei tilhøyrer ei risikofamilie, bør dei ta kontakt med fastlegen sin. Genetiske avdelingar ved nokre sjukehus kan òg hente informasjon frå Kreftregisteret om kreftdiagnosar hos nære slektningar. Det er eit vilkår at slektningar som er i live sender oss eit skriftleg samtykke til utlevering av eiga diagnose. For førespurnader knytt til genetisk utgreiing finst det egne retningslinjer.
Finn eiga statistikk i vår dynamiske statistikk – og ta gjerne kontakt for hjelp til kvalitetssikring og tolking av resultatet.
Forskning
Kreftregisteret har ei eiga forskingsavdeling der mykje av forskingsverksemda er samla, og det går føre seg forsking i alle delar av organisasjonen. Registeravdelinga, screeningprogramma og avdeling for registerinformatikk har alle omfattande forskingsaktivitet.
Forskinga er i stor grad basert på populasjonsbaserte kreftdata kopla til biobankar, helseundersøkingar, andre kohortar/studiar og register. Forskinga spenner frå klassisk epidemiologi til molekylær og klinisk epidemiologi.
Informasjon frå Kreftregisteret sin database blir mykje brukt i forsking. Ved ønske om å sette i gang undersøkingar basert på Kreftregisteret sin database, må prosjekta vurderast av våre forskingsleiarar og av etisk komité. Finansiering må vere på plass, og fritak frå teieplikt frå Helsetilsynet samt konsesjon frå Datatilsynet må vere innhenta.
Screening
Kreftregisteret har òg det administrative ansvaret for dei offentlege kreftscreeningprogramma i Noreg. Per i dag har ein følgjande program:
Kreft i mindre geografiske område
Ved mistanke om opphoping av kreft bør ein først kontakte kommunelege, bedriftshelseteneste eller helsesjef på den aktuelle staden. Vi kan bidra med kreftdata fordelt på kommunar. Dersom Kreftregisteret skal undersøkje kreftførekomsten i mindre område, krevst særskilde tiltak, både økonomisk og praktisk.
Andre kreftrelaterte tema
Dødsårsaker på personnivå blir ikkje oppgitt av Kreftregisteret. Folkehelseinstituttet forvaltar Dødsårsaksregisteret i Noreg.
Ved spørsmål om symptom og behandling av kreft bør ein kontakte lege. I tillegg har Kreftforeningen (kreftforeningen.no) ein telefonlinje, Kreftlinja, der ein kan snakke med spesialutdanna sjukepleiarar innan kreftomsorg (800 48 210). Dei tilbyr òg nettprat med spesialsjukepleiarar ved Kreftlinja.
For informasjon om kreftframkallande stoff kan ein kontakte Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no) eller besøkje nettsidene til Statens arbeidsmiljøinstitutt (stami.no) og International Agency for Research on Cancer (iarc.who.int).
Både Statens arbeidsmiljøinstitutt og Statens strålevern (dsa.no) har informasjon om elektromagnetiske felt og stråling