Forebygging og risikofaktorer

Rådene er basert på WHOs kreftråd (se lenke nederst på siden).

Kreft skyldes en skade i DNA, som gjør at cellene mister sin evne til å regulere celledeling og -død, og cellene får en ukontrollert vekst. Skader i DNAet kan være medfødt, de kan oppstå tilfeldig, eller de kan oppstå som et resultat av eksponering for kreftfremkallende stoffer eller infeksjoner og faktorer knyttet til levevaner. Noen av disse faktorene kan vi påvirke selv, og vi presenterer her 12 råd som kan være med å redusere risikoen for flere av de vanligste kreftformene.

Under finner du 12 råd om hva du selv kan gjøre for å redusere risikoen for kreft.

Ikke røyk og hold hjemmet ditt røykfritt

• Røyking er den faktoren som forårsaker flest krefttilfeller i verden
• Røyking er en kjent årsak til en rekke ulike kreftformer: kreft i munn og svelg, spiserør, strupe, magesekk, tykk- og endetarm, lever, bukspyttkjertel, lunge, livmorhals, eggstokk, nyre og blære, leukemi
• Røykere har opptil 20 ganger høyere risiko for å utvikle lungekreft
• Det er ingen trygg nedre grense for hverken røyking eller eksponering for passiv røyking
• Ved å eliminere tobakksrøyking kunne vi unngått ca. 5 240 krefttilfeller i Norge hvert år, det utgjør omtrent 15 % av alle tilfellene

Ha en sunn kroppsvekt

• Å ha en normal kroppsvekt forebygger utvikling av kreftsykdom.
• Overvekt og fedme er knyttet til økt risiko for disse kreftformene: munn, svelg og strupe, spiserør, galleblære, magesekk, bukspyttkjertel, lever, tykk- og endetarm, bryst (etter overgangsalder), livmorslimhinne, eggstokk, prostata (aggressiv type), nyre, og sannsynligvis enda flere
• I Norge har rundt 60 % av voksne menn, og 50 % av voksne kvinner overvekt eller fedme, og ved å eliminere overvekt og fedme kunne vi unngått ca. 1250 krefttilfeller hvert år

Vær fysisk aktiv hver dag

• Alle voksne og eldre bør være regelmessig fysisk aktive i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet hver uke, og begrense tiden de sitter stille
• Å være fysisk aktiv er vist å redusere risikoen for bryst, tarm, og livmorkreft, men kan også være gunstig for flere andre kreftformer
• Å være fysisk aktiv hjelper med å redusere ulike helseplager og å opprettholde en sunn kroppsvekt 
• Fysisk aktivitet under og etter kreftbehandling kan redusere plager og bidra til økt livskvalitet
• Hvis alle var tilstrekkelig fysisk aktiv, kunne vi unngått ca. 900 krefttilfeller hvert år.

Spis sunt 

• Et kosthold i henhold til de norske kostrådene kan redusere risikoen for kreft og andre kroniske sykdommer. Et sunt kosthold bidrar også til å holde en sunn kroppsvekt
• De sterkeste bevisene for kostholdet påvirker kreftrisiko ses for tykk- og endetarmskreft, og her har fiberholdige matvarer og meieriprodukter beskyttende effekt, mens inntak av bearbeidet og rødt kjøtt bør være så lavt som mulig. Saltede og saltkonserverte matvarer øker risikoen for kreft i magesekken. Sukkerholdig mat og drikke gir økt risiko for overvekt og fedme
• Vær forsiktig med kosttilskudd. Enkelte tilskudd kan gi økt risiko for kreft.

Drikk minst mulig alkohol

• Alkohol øker risikoen for flere kreftformer, deriblant kreft i, munn, svelg, strupe, spiserør, magesekk, lever, tykk- og endetarm, og bryst.
• Det er ingen trygg nedre grense for alkoholinntak, uavhengig av type (øl, vin og brennevin).
• Ved å eliminere alkoholinntaket helt kunne vi unngått ca.720 krefttilfeller i Norge hvert år

Beskytt deg mot sterk soleksponering

• Sol og solarium er den viktigste risikofaktoren for hudkreft, også om du ikke blir solbrent. For best solbeskyttelse, beskytt deg mot sterk soleksponering ved å oppsøke skygge, bruke klær, hatt og solbriller, og bruk rikelig med solkrem (faktor 30 eller høyere) hvis du ikke kan beskytte deg på annen måte. Unngå solarium. Kombiner rådene, og legg uteaktiviteter om sommeren til tider på dagen når sola ikke er på det sterkeste.
• Uten solbrenthet og bruk av solarium kunne vi unngått ca 2800 hudkrefttilfeller hvert år 

Beskytt deg mot kreftfremkallende stoffer

• Noen arbeidsplasser kan medføre eksponering for kreftfremkallende stoffer og miljøfaktorer
• Landbruk, skogbruk og fiskeri (soleksponering og kreftfremkallende kjemikalier)
• Bygningsindustrien (asbest, sol, silica, dieseleksos, kullproduksjon, maling og løsemidler)

• Produksjonsindustri og gruvedrift ( fossilt brennstoff, som mineralolje, kullproduksjon, benzen og dieseleksos, asbest, silica, løsemidler, nikkel og UV)
• Servicenæringen (UV, passiv røyking, dieseleksos)
• Skiftarbeid kan også øke risikoen for enkelte kreftformer.

Reduser forurensning - inne og ute

• Vi kan alle bidra til å redusere luftforurensing, gjennom å ikke røyke, og ved å bruke kollektiv transport eller gå/sykle der det er mulig

• Radon er en gass som finnes i berggrunnen, og er den viktigste årsaken lungekreft etter røyking. Rundt 370 personer får lungekreft i Norge årlig som følge av radoneksponering, og risikoen er høyere for røykere

Vaksiner barna dine mot HPV og Hepatitt B

Flere infeksjoner er forbundet med økt kreftrisiko: 

• Humant Papillomavirus (HPV) er et svært vanlig, seksuelt overførbart virus. De fleste blir kvitt infeksjonen, men vedvarende HPV kan forårsake livmorhalskreft, og kreft i munn, svelg, anus, vulva og penis. Vaksine mot HPV er inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet, og tilbys alle barn i 7. klasse
• Ubehandlet hepatitt B infeksjon kan gi leverkreft. Hepatitt B smitter via blod og andre kroppsvæsker, og er ikke en vanlig infeksjon i Norge. Hepatitt B forekommer hyppig i land på den sørlige halvkule. Alle barn i Norge tilbys hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinen er endel av den seksvalente vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, haemophilus influenzae type b og hepatitt B.

Delta i de organiserte screeningprogrammene

Screening er masseundersøkelser av personer som i utgangspunktet er friske, med et mål om å oppdage kreft på et tidlig stadium og fjerne forstadier til kreft. Kreft oppdaget på et tidlig stadium kan redusere behovet for omfattende behandling, og vil kunne føre til mindre senskader og bedre livskvalitet. Det er enkelte ulemper ved screening, men vi mener at fordelene er større. Det er ditt valg, men Kreftregisteret anbefaler å delta i de nasjonale screeningprogrammene 

Amming reduserer mors risiko for brystkreft

Kvinner som har ammet har lavere risiko for brystkreft enn kvinner som har fått barn, men som ikke har ammet. Årsaken er sannsynligvis at brystene hos kvinnene som ammer er mindre eksponert for østrogen over tid, enn kvinner som ikke ammer. Dette kan redusere risikoen for å utvikle brystkreft.

Begrens bruk av hormoner i overgangsalderen

Kvinner med sterke problemer i overgangsalderen får iblant foreskrevet hormoner. De som har livmoren i behold får foreskrevet kombinasjon av østrogen og et gestagen, enten som tabletter eller som plaster. Slik kombinasjonsbehandling øker risikoen for brystkreft, og risikoen øker med antall år behandlingen brukes.