Forskning- og analysemetoder i MoBaTann
Artikkel
|Publisert
Her finner du mer informasjon om formålet med MoBaTann biobank og bakgrunn for prosjektet. Her er også en kort beskrivelse av våre forsknings- og analysemetoder.
Mål
Målet med MoBaTann biobank er å undersøke hvordan melketenner kan brukes som en biomarkør i forskningssammenheng for å øke kunnskapen om barns opptak av toksiske og essensielle elementer, som blir tatt opp i kroppen fra det ytre miljø og fra kostholdet. Denne kunnskapen kan benyttes til å avdekke årsaker til utvikling av sykdom og tilstand hos barn, og videre bruke denne informasjonen til å forebygge helseskader.
Per 2021 er det nærmere 35.000 melketenner registrert og arkivert i MoBaTann biobank. Melketennene er tilknyttet øvrig data fra MoBa-studien, og alle aktuelle variabler og registre er tilgjengelig på helsedata.no.
Bakgrunn
MoBaTann biobank ble etablert ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen i 2008, og er et delprosjekt i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa). MoBa rekrutterte gravide kvinner rundt uke 17 i svangerskapet fra 1999 og frem til 2008, og er nå er en av verdens største helseundersøkelser med mer enn 114 000 svangerskap inkludert. Det samles jevnlig inn informasjon fra deltakerne ved hjelp av spørreskjema, i tillegg til innsamling av biologisk materiale i form av blodprøver, urinprøver og barnas felte melketenner. Melketennene i MoBaTann biobank oppbevares i Tannbanken ved Institutt for klinisk odontologi (IKO) ved Universitetet i Bergen.
Material og metode
Analyser av tannvevet fra melketennene kan gi informasjon om eksponering for giftige og essensielle elementer i fosterlivsperioden og tidlig barndom. Sporstoffer fra barnets omgivelser og ernæring bygges inn i tannvevet etter hvert som tennene dannes og senere ved dannelsen av sekundærdentin. Tannvevet dannes lagvis etter et spesifikt mønster og er svært stabilt, og kan på grunn av dette brukes som en slags ferdsskriver for ulike eksponeringer i tanndanningsperioden. Ved fødselen dannes det en tydelig vekstlinje i tannen – neonatallinjen – som gjør det mulig å skille tannvev som er dannet både pre- og postnatalt. I tillegg til dette kan tannvev vise morfologiske forandringer og mineraliseringsdefekter som resultat av eksponeringer overfor miljøgifter, sykdom eller ernæringssvikt i løpet av tanndannelsen.
Analysemetoder
Analysemetodene på melketenner blir stadig mer raffinerte. Det kan måles både organiske og uorganiske stoffer i tannvev. Det er i hovedsak to metoder for å analysere tannvev, pulverisering og laserablasjon. Pulverisering av melketenner muliggjør studering av den kumulative eksponering og resultatet innebærer dermed en samlet konsentrasjon for tannen. I dag kan man bruke laserablasjon (LA-ICP-MS), som er en svært sensitiv og nøyaktig metode for analyse av biologisk materiale. En laserstråle med diameter på mikrometernivå rettes mot en overflate av analysematerialet og gir en fordamping av materialet. Dette er en mer tannbesparende metode enn pulverisering der hele tannen går tapt. Data fra LA-ICP-MS kan brukes til å konstruere et todimensjonalt bilde av elementdistribusjonen – «bioimages». Man kan påvise uorganiske sporstoffer som barium og strontium, samt tungmetaller som bly og mangan. Det er også mulig å identifisere organiske stoffer, eksempelvis fettsyrer. Resultatene fra analysen viser betydning av enkelte biomarkører for helse.
Tillatelser
MoBaTann er behandlet og godkjent av Regional etisk komité (REK) med prosjektnummer 189.
Deltakerne i MoBaTann er alle deltakere i MoBa-studien. Gjennom sin deltakelse i MoBa har deltakerne samtykket til forskningen som gjennomføres på melketennene.
Biobanktittel: «Norsk tannbank – Biobank for humane melketenner tilknyttet mor og barn undersøkelsen».
REK.nr.: 2007/5697-077.07
