Hvordan gi råd til ungdommer om videre deltakelse i MIDIA?
Artikkel
|Oppdatert
På MIDIAs nettsider har vi gitt råd om hvordan foreldre kan snakke med sine barn om økt risiko for type 1 diabetes. Nå har de eldste barna i studien blitt ungdommer! MIDIA ønsker at ungdommene vil fortsette å være med i studien, men nå skal de få avgjøre dette selv. Når barnet blir 16 år, sender MIDIA et brev der han eller hun blir invitert til å være med videre i studien. Her snakker vi litt om det å være ungdom og gir noen råd til foreldre i forbindelse med at når den unge skal ta valget om å være med videre i studien. Rådene kan også leses av ungdommen selv.
Anne Inger Helmen Borge, professor Dr. Psychol ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo gir råd til foreldre om hvordan de kan snakke til ungdom om videre deltakelse i MIDIA. Hun understreker at foreldre gjerne må finne sine egne svar, og at det ofte er det beste fordi foreldrene kjenner den unge.
Hva vil det si å ha økt genetisk risiko for type 1 diabetes?
Å ha økt risiko for type 1 diabetes er ikke en sykdom. Du skal ikke ta noen spesielle forholdsregler og du kan leve akkurat som andre ungdommer.
Selv om du har økt risiko for å få type 1 diabetes, er det allikevel mest sannsynlig at du ikke får sykdommen. Statistikk viser at du har 20 prosent sjanse for å få type 1 diabetes i løpet av livet.
Mange har økt genetisk risiko for å få en sykdom uten at de er klar over det. Deltakerne i MIDIA har fått kjennskap til at de har økt risiko for type 1 diabetes. MIDIA har fått tilbakemeldinger fra deltakere som synes det er fint å vite at de har økt risiko slik at de kan være forberedt på at de kan få sykdommen en gang i framtiden.
Hvordan informere ungdom om hva det innebærer å delta i studien?
Når man er ungdom er det spennende å finne ut av ting, ta valg og planlegge. Ungdommer har ofte en aktiv og realistisk holdning til mestring. De er ofte flinkere enn voksne til å ta utfordringer på strak arm. Men også for dem kan det å ta valg ofte være vanskelig.
Den unge kan nøle med å takke ja til videre deltakelse eller si at hun/han vil tenke på saken, og det er normalt. Det er viktig at den unge får brukt tiden han/hun trenger til å ta det valget som passer best, men som forelder kan du gjerne motivere ved å opplyse om fordeler med å være med i studien:
- Å delta videre i studien vil være en fordel fordi du vil kunne oppdage tidlige tegn på at du begynner å utvikle sykdommen. Da kan du være forberedt når sykdommen bryter ut, for eksempel ved at man kjenner til symptomer på dette, slik som ekstrem tørste og hyppig vannlating
- Du bidrar i en studie som kan gi ny kunnskap om sykdom og helse.
- Å være med i studien kan gi deg erfaringer du kan ha nytte av senere i livet, både i utdanning og jobb. Du kan selv ordne med spørreskjema og blodprøve og følge med på nyhetsbrev. Dette gir deg god trening i planlegging og i å håndtere oppgaver og ta ansvar.
- Du har mye informasjon om en sykdom som mange i samfunnet lider av. Dersom du ønsker det, kan du gjerne bruke kunnskapen om dette på skolen. Du kan kanskje holde et foredrag for klassen eller skrive en oppgave om det.
Hvilke bekymringer og følelser kan ungdom ha i forhold til kjennskapen om økt risiko for type 1 diabetes?
Ungdommer kan kanskje av og til tenke på risikoen for å få sykdom og bli litt engstelig. Det er normalt for ungdommer å føle angst, som er en vag, ubehagelig følelse. Disse følelsene kan være ille dersom det hindrer den unge i å gjøre hverdagslige ting.
Ungdommer er ofte dyktige til å spekulere på hva som kanskje kan skje og hva som ikke kan skje. De tenker ofte praktisk, som for eksempel: Kan jeg reise til utlandet dersom jeg får type 1 diabetes? Kan jeg fortsatt drive sport hvis jeg får sykdommen? Kan jeg få dekket utgifter til medisin så jeg slipper å bruke lommepengene mine på det? Hva tror du kjæresten min vil si?
Hva bør du si hvis den unge er bekymret?
Den unge bør få vite at det ikke er noen hindringer i livet på grunn av risiko for sykdom.
Hvis den unge er bekymret bør han/hun oppmuntres til å prate med noen om dette. En god venn kan være fin å prate med, men noen ganger kan venner også påvirke negativt. Det er viktig å huske på at vennene ikke kan like mye om risiko og sykdom som den unge som er med i studien. Det er kanskje best at foreldrene snakker først med den unge, så vil det kanskje være bra nok.
Felles for mange ungdommer er at de har mange følelser og tanker de voksne ikke så lett får tilgang til. Det er alltid godt med informasjon og samtaler, og noen ganger er det mye omsorg, tillit og tiltro i gode gammeldagse, masete foreldre.
Hvordan finne en god anledning til å snakke med ungdom om deltakelse i MIDIA?
Spontane ytringer som kommer «i farta» når ungdommer er på vei ut av huset eller inn på rommet sitt, kan inneholde viktige budskap. Det er også et godt tegn dersom ungdommer spontant begynner å snakke om sykdomsrisikoen sin, uten at de har blitt oppfordret til det. En slik anledning til å snakke sammen kan være god.
Barn og ungdommer er ofte ikke så glad i å bli spurt direkte om hvordan de har det eller hvordan de føler seg. De snakker heller om hvordan de tror andre har det. Dersom du som forelder synes det er vanskelig å snakke direkte med den unge, kan du høre om du kan få med en god venn eller et søsken. Venner betyr svært mye for ungdommer. Husk også at foreldre gjerne har andre oppfatninger om sin sønn eller datter enn det jevnaldrende og søsken har.
Det er viktig på huske på at alle ungdommer er forskjellige. Foreldre må prate med sin datter eller sønn på den måten som stemmer med måten den unge er på. Noen ungdommer er sjenerte og sky og trenger tid på å åpne seg, og da må foreldre gå litt forsiktig til verks. Andre ungdommer er utadvendte, lette å ha med å gjøre og man kan tro at alt er ganske lett.
Har du egne erfaringer om hvordan du som forelder på en god måte har snakket med tenåringen din om MIDIA og som du vil dele med oss? Send oss gjerne tips om hvordan man bør snakke med ungdommer om dette. E-post: midia@fhi.no
