Skogbranner: luftforurensning og helseskader av svevestøv
Artikkel
|Sist endret
I Norge er store skogbranner relativt sjeldent sammenlignet med lenger sør i Europa, men økt tørke og klimaendringer kan øke risikoen også her, noe som vil stille store krav til beredskap og overvåking.
Skogbrann slipper ut en rekke forurensende stoffer i atmosfæren, inkludert svevestøv, svart karbon, og gasser som karbonmonoksid og nitrogenoksider. Disse forurensende stoffene kommer i tillegg til eksisterende luftforurensning, noe som ytterligere vil øke skadelige effekter på menneskers helse og miljøet. Svevestøv finnes overalt, men partikler fra skogbrann kan forekomme i så høye konsentrasjoner at det er fare for akutte helseeffekter. Partikkelstørrelsen anses å være en viktig faktor for helseeffekter av svevestøv. Små partikler som fra skogbrann, vil i større grad nå de minste luftveiene (lungeblærene) og vil kunne gjøre skade, ettersom kroppen bruker lang tid å på å fjerne denne typen partikler. Det finnes nye studier som indikere at svevestøv fra skogbrann kan gi andre typer helseeffektene og mer skader enn tilsvarende konsentrasjon av svevestøv fra byer.
De siste årene har det kommet mange gode befolkningsstudier på helseeffekter fra skogbrann. Disse studiene er hovedsakelig fra store skogbranner andre steder i verden enn Norge, og belyser helserisiko som skogbrann kan føre til. Det er også foretatt noen studier av helseeffekter av skogbrann i Norden, men uten klare konklusjoner, noe som trolig skyldes liten befolkning i disse områdene.
Slik påvirker skogbrann helsa
- Helseeffekter ved kortvarig eksponering er beskrevet i litteraturen og inkluderer sykdom og dødelighet knyttet til:
- Luftveisirritasjon/sykdommer: Hoste, piping i pusten, kortpustethet, astmaanfall, bronkitt, lungebetennelse og KOLS-forverring. Andre akutte helseplager forbundet med skogbrann er bihuleirritasjon, stikkende øyne, rennende nese, hodepine og tretthet.
- Hjerte- og karsykdommer: Brystsmerter, rask hjerterytme, hjerteinfarkt og hjerneslag.
- Personer i brannområder kan også få brannskader, varmerelaterte sykdommer (heteslag, dehydrering) og traumer under evakuering. Alvorlige brannskader krever ofte spesialisert behandling.
- Ikke alle helseeffektene er farlige, og noen forsvinner etter at brannen er slukket. Andre krever øyeblikkelig medisinsk hjelp.
- Skogbrann har også vært knyttet til helseproblemer etter langvarig eksponering eller ved gjentatt eksponering.
- De best dokumenterte helseeffektene inkluderer luftveissykdommer, hjerte- og karproblemer, dødelighet, og økt kreftrisiko.
- Skogbrann kan også forårsake psykisk stress, angst, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD) på grunn av fordrivelse, tap av eiendom og frykt for gjentakelse.
- Sårbare grupper i forhold til helseeffektene av skogbrann, inkluderer gravide kvinner, barn, eldre og personer med sykdommer i luftveien og hjerte- og karsystemet. Brannmenn er en av de mest utsatte gruppene.
- Generelt sett er det stor usikkerhet i studier på helseeffekter av skogbrann, spesielt når det gjelder dødsfall og hjerte- og karsykdommer.
Generelle tiltak ved høye konsentrasjoner av røyk fra (skog)brann
- Oppholde seg mest mulig inne.
- Redusere den fysiske aktiviteten.
- Bruke maske hvis konsentrasjonene av svevestøv er veldig høye.
- Dersom situasjonen vedvarer med høye konsentrasjoner av røyk og varmt vær, bør risikogrupper vurdere å reise ut av det forurensede området til situasjonen bedrer seg.
- Det har blitt foreslått en rekke strategier for å bekjempe skogbranner, inkludert: landskaps- og forvaltning av grønt områder, tilpasning i lokalsamfunnet, boligforvaltning og gjenoppretting etter brann.