Avfallsforbrenning
Artikkel
|Oppdatert
I forbrenningsanlegg oppnås høye temperaturer, og dannelsen av organiske forbindelser er dermed liten. Kombinert med renseanlegg, forskriftsmessig drift og gode kontrollmålinger regnes utslippet fra slike anlegg ikke å være helsefarlig.
Generelt om luftforurensning fra avfall
I Norge er det årlig mer enn 11 millioner tonn avfall, som deles i husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall. Mesteparten av avfallet går til gjenvinning og forbrenning, men mye avfall plasseres fortsatt i deponier. Avfallshåndteringen bør ta hensyn til utslipp av skadelige stoffer til omgivelsene, i tillegg til energiregnskapet og fordelene med resirkulering. Her omtales kun hvilke skadelige effekter utslipp til luft kan ha på befolkningens helse.
Små utslipp fra avfallsforbrenning
Avfallsforbrenning foregår mest i store kommunale anlegg og sykehusanlegg, men også i mindre anlegg i industrien. Ved anlegg der temperaturene er svært høye, og det er installert renseanlegg er utslippene av helseskadelige stoffer små. Ved forbrenning med for lave temperaturer og utilstrekkelig rensing kan det slippes ut sure forbindelser som svoveldioksid og saltsyre, metaller som kadmium og kvikksølv, samt organiske forurensninger som PAH og dioksiner. Ved ufullstendig forbrenning kan det videre dannes andre klororganiske forbindelser. Mange av de problematiske småanleggene som tidligere var i drift er nå nedlagt eller fått restriksjoner. Kvikksølvutslipp fra krematorier kan være et spesielt problem.
Liten helserisiko
Mange av stoffene som kan slippes ut fra forbrenningsanlegg er rapportert å kunne gi alvorlige helseeffekter som kreft og misdannelser. Etter rensing er imidlertid utslippene så lave at de ut fra eksisterende kunnskap ikke skulle representere noen helserisiko, i alle fall ikke ved forskriftsmessig drift.
Regelmessig kontroll
Utslippene fra forbrenningsanlegg bør være så lave som mulig. For miljøgifter er det totalutslippet som er avgjørende for eventuelle helseskadelige effekter. Det må derfor foretas regelmessige målinger av ulike komponenter i utslippet. Det er satt strenge krav til utslipp av enkeltkomponenter (som kvikksølv og dioksiner) fra slike anlegg. Siden disse anleggene ofte ligger i nærheten av bebyggelse, er det imidlertid svært viktig at driften følger oppsatte retningslinjer både med hensyn til valg av materiale som brukes til forbrenning og kontrollmålinger av utslippet.