Helseberedskapsprosjektet i Moldova
Artikkel
|Publisert
Siden 2015 har Folkehelseinstituttet samarbeidet med helsemyndighetene i Moldova. Vi støtter arbeidet med å styrke helseberedskapen og bygge et mer robust helsesystem som kan forberede landet på mulige folkehelsekriser. Samarbeidet er en del av det globale helseberedskapsprogrammet, et femårig program med støtte fra Norad og Utenriksdepartementet.
Om programmet og det internasjonale helsereglementet
Programmet for global helseberedskap ble lansert av FHI i 2015. Instituttet samarbeider med Ghana, Moldova, Malawi og Palestina om å styrke helseberedskapen i de fire landene . Det skjer gjennom å innføre det internasjonale helsereglementet (IHR). Alle medlemslandene i Verdens helseorganisasjon har forpliktet seg til å oppfylle IHR. Reglementet består av minimumskrav som hvert land må oppfylle for å kunne håndtere helsekriser og dermed unngå internasjonale kriser.
Det overordnede målet for det globale helseberedskapsprogrammet er å bidra til å forbedre kapasiteten til å forebygge, oppdage og reagere på hendelser som kan ha betydning for folkehelsa nasjonalt og internasjonalt.
Det internasjonale helsereglementet er bindende for alle medlemslandene av Verdens helseorganisasjon. Reglementet er laget for å støtte det internasjonale samfunnet i å forebygge og reagere på folkehelsekriser. Paragraf 44 sier at alle medlemslandene må samarbeide med andre land om å oppdage og vurdere hendelser, skaffe og tilrettelegge for teknisk støtte, mobilisere ressurser og skrive lover som støtter innføringen av helsereglementet. Denne paragrafen har vært en viktig grunn for å lage dette helseberedskapsprosjektet i Moldova. Arbeidet er samtidig et bidrag til de norske forpliktelsene innen det globale helsesikkerhetsarbeidet, the Global Health Security Agenda (GHSA).
Samarbeidshistorikk
Norske og moldovske helsemyndigheter har støttet samarbeid på folkehelseområdet i mange år. I 2014 undertegnet de to helsedepartementene en avtale som gir rammene for samarbeidet mellom de to landenes folkehelseinstitutter.
Etter at avtalen var på plass, har de to instituttene brukt tid på å undersøke mulighetene for samarbeid videre.
Helsesituasjonen i Moldova
Moldova ligger i Øst-Europa mellom Romania og Ukraina. Høyt forbruk av alkohol og tobakk er landets viktigste helsebekymring.
Moldova regnes som det fattigste landet i Europa, og helsesituasjonen ble forverret etter uavhengigheten som følge av økonomiske vansker. Men siden 2005 har de viktigste årsakene til for tidlig død, iskemisk hjertesykdom, hjerneslag og skrumplever, gått ned. Imidlertid øker hypertensiv hjertesykdom kraftig og var i 2017 den sjuende viktigste årsak til for tidlig død. Gjennomsnittlig forventet levealder ligger nå på 76,4 år for kvinner og 70,1 år for menn.
Viktigste årsaker til for tidlig død i Moldava i 2017 og prosentendring 2007–2017. Kilde: Institute for Health Metrics and Evaluation, University of Washington
Les mer om helsesituasjonen i Moldova på nettsidene til Institute for Health Metrics and Evaluation
Gjennomføring og status for prosjektet
Fra samarbeidsmøte ved det moldovske folkehelsesenteret. Foto: Bente Faugli/Folkehelseinstituttet
Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid mellom folkehelseinstituttene i Norge og Moldova og Verdens helseorganisasjons landkontor der. FHI har deltatt i en ekstern evaluering for å identifisere områder for samarbeidet.
Evalueringen resulterte i fire samarbeidsområder for å styrke IHR i landet:
- Styrke beredskap og reaksjon innen folkehelsearbeidet, inkludert overvåking av smittsomme sykdommer og folkehelsehendelser
- Trene personellet
- Evaluere kjernekapasiteten ved innganger (Points of entry) og støtte gjennomføringen av videre steg i forbedringsarbeidet
- Forbedre laboratoriekapasiteten
I løpet av våren 2017 ble det gjennomført workshops i Moldova med støtte fra det globale helseberedskapsprogrammet.
Én workshop har sett på hvordan en studie av forekomst av helsetjenesterelaterte infeksjoner og antibiotikaforbruk kunne utformes. Det neste steget i arbeidet blir trening i Romania av helsepersonell fra Moldova og en pilot i et moldovsk sykehus.
En annen workshop har sett på tidlig varsling og reaksjon på mat- og vannbårne utbrudd, med tanke på å forbedre/øke kapasiteten hos de nasjonale helsemyndighetene til å oppdage slike folkehelsehendelser tidlig, vurdere risikoen ved dem og reagere og gjennomføre tiltak i tråd med IHR. Det ble lagt vekt på samarbeidet mellom sektorer og en gjennomgang og oppdatering av regelverket for tidlig varsling og reaksjon ved innføring av IHR.
Romania og Moldova har mye til felles som tidligere deler sovjetstater og med samme språk. Romania vil fortsette å dele erfaringer med Moldova. Det er planlagt besøk om overvåkingssystemer og helsetjenesterelaterte infeksjoner.
Samarbeidspartnere
Det nasjonale folkehelseinstituttet i Moldova
Folkehelseinstituttet i Moldova, the National Centre for Public Health (NCHP), har en stab på 350 personer og er direkte underlagt helsedepartementet. NCHP er ansvarlig for de fleste kjerneoppgavene innen folkehelse nasjonalt. Det innebærer at de overvåker og vurderer tjenestene innen folkehelse- og helsetjenestesystemet og gir ekspertråd på helsepolitikk. De skaffer data og rapporter på helseindikatorer, jobber for profesjonsutvikling av folkehelseeksperter og utfører folkehelseutredninger.
WHOs landkontor
Verdens helseorganisasjons landkontor i hovedstaden Chisinau ble etablert i 1995. Formålet er kontinuerlig støtte til helsemyndighetene og partnere i å forbedre befolkningens helse gjennom kunnskapsbaserte, bærekraftige tiltak innen folkehelse og helsetjenester og gi råd om å integrere helse i all politikk. Landkontoret har vært kontaktpunktet for all WHO-aktivitet i Moldova.
Landkontorets team består av ti personer iberegnet eksperter som dekker helsesystemer og folkehelse, folkehelsetjenester, mor og barn-helse, smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, helsepersonaladministrasjon, katastrofeberedskap og -tiltak. Moldovas folkehelseinstitutt har tett samarbeid med landkontoret.
