EØS-midlene:
«Skoler i bevegelse»: Estland lykkes med økt trivsel gjennom fysisk aktivitet i skolehverdagen
Artikkel
|Publisert
Mer fysisk aktivitet gjennom hele skoledagen, med vekt på mange og varierte muligheter for fysisk aktivitet ute og inne – slik gjennomføres programmet Skoler i bevegelse i Estland med støtte fra EØS-midler og norsk ekspertise. Hvordan kan det ha seg at de ser ut til å lykkes bedre med fysisk aktivitet i skolen i Estland enn Norge?
Skoler i bevegelse-programmet startet i 2019 som et såkalt predefinert prosjekt ifølge EØS-terminologien. Det vil si at Estland kunne hente inn bestemt kompetanse hos eksperter fra Norge i stedet for å bruke åpen utlysning der en ber om forslag til et prosjekt. Som norsk programpartner valgte Estland da Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, campus Notodden.
Vi har lurt på hvordan dette samarbeidet kom i stand og har forløpt. Vi inviterte derfor to av de involverte norske prosjektpartnerne, førsteamanuensis Lise Kjønniksen og professor emerita Ingunn Fjørtoft, til en samtale på FHI i slutten av februar.
Det begynte med nordisk-baltisk samarbeid
Det er ikke tilfeldig at Estland valgte fagmiljøet på Notodden som programpartner. Esternes skoleprogram bygger på erfaringer fra et flerårig nordisk-baltisk samarbeid som startet i 2014 mellom Norge, Finland og Island, Estland, Latvia og Litauen. Hensikten var å dele erfaringer mellom nordiske og baltiske land om skolebasert fysisk aktivitet. Prosjektmidlene kom fra Nordplus. Ingunn Fjørtoft og Lise Kjønniksen var aktivt med i dette samarbeidet.
Med bakgrunn i det nordisk-baltiske prosjektsamarbeidet satte Estland i gang sitt eget prosjekt i 2016 med fysisk aktivitet i ti pilotskoler. Målet med prosjektet var å redusere stillesittingen og øke trivselen gjennom ulike muligheter for fysisk aktivitet. Universitetet i Tartu var prosjektkoordinator og fulgte hyppig opp prøveskolene. Pilotprosjektet var en suksess og førte til en videreføring av prosjektet.
I perioden 2009–14 hadde Estland brukt store EØS-midler på barn og unges psykiske trivsel og velvære. – De fikk til en bedring av befolkningens helse og velferd gjennom det løftet, og "Skoler i bevegelse" kan også sees som en videreutvikling av denne satsingen, skyter Solfrid Johansen inn. Hun er seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, og som norsk koordinator for folkehelseprogrammene under EØS-midlene har hun lang erfaring med EØS-samarbeidet.
Sjokkerende få elever var fysisk aktive
Før lanseringen av prøveprogrammet gjennomførte forskere ved Universitetet i Tartu en kartlegging av fysisk aktivitet blant skoleelever. Resultatet sjokkerte esterne og motiverte til innsats. Undersøkelsen viste nemlig at tre av fire estiske sju- til trettenåringer ikke oppnådde de nasjonale og globale anbefalingene om 60 minutter med moderat til høy fysisk aktivitet per dag. Dette målet tilsvarer en times rask gange, løping eller sykling.
Situasjonen er litt bedre i Norge. Her oppnår flere barn og unge disse anbefalingene. Men det er en kraftig nedgang fra de yngste til de eldste på hele 43 prosent. – Så det er ikke imponerende for de eldste norske barna, sier Lise Kjønniksen.
Store skoler, små uteområder
– Det kan være vanskelig å få elevene ut i friminuttene i Estland da det ikke er tradisjon innen skolesystemet for å være ute i friminuttene, forteller Lise Kjønniksen.
I Estland har de veldig store skoler sett med norske øyne. Ofte er skolene ombygde, tidligere sykehus med lite uteområde, men med god plass inne. Situasjonen er svært forskjellig fra det vi er vant til i Norge med små skoler og store uteområder og der det vanligvis er obligatorisk å være ute i friminuttene.
En norsk intervjuundersøkelse blant elever i begge land bekrefter forskjellen: Estiske barn er mer inne, norske barn er mer ute.
– Det er også en utfordring at Estland ikke har noe minimumskrav til størrelse på utearealet, sier Ingunn Fjørtoft. – Regelverket for skolegårder i baltiske land er veldig rigid.
Innpasser aktivitetene i skolekulturen
Programmet støtter skolene i å innpasse fysiske aktiviteter i hver skoledag. Komponenter i dette kan være aktiv transport til og fra skolen, aktive timer, aktive friminutter og kroppsøving. Aktivitetene skal foregå både innendørs og utendørs. Det estiske rammeverket har søkelys på at aktivitetene skal bli godt fundamentert i skolekulturen.
Programmet søker å sikre at elevene:
- får muligheter til å sitte mindre og bevege seg mer i timene og friminuttene
- får muligheter til å organisere egne aktiviteter i friminuttene
- får større glede av å lære
- bygger og forsterker positive relasjoner gjennom lek og fysiske aktiviteter
Programmet søker også å sikre at skolen fungerer slik at:
- bygningene og omgivelsene oppmuntrer til mer bevegelse
- timeplaner gir tid til fysisk aktivitet og et rikere utvalg av aktiviteter
- det er forståelse for at bevegelse er noe mer enn bare idrett (figur 1)
Programmet støtter også lærernes trivsel, for eksempel ved å ha møter der en går mens en snakker, og gi anerkjennelse til lærere for at de bidrar til å bygge en skole-i-bevegelse-kultur.
Skolene må evaluere seg selv
Skoler inviteres til å utvikle sin visjon om å forbedre elevenes og de ansattes trivsel ved å bli mer fysisk aktive både individuelt og kollektivt. Som et første skritt blir deltakende skoler bedt om å vurdere seg selv med tanke på fysisk bevegelse i hele skolesamfunnet. Selvevalueringen tar utgangspunkt i skolesamarbeid og nettverksbygging, skolens inne- og uterom, friminutt, faglige timer, kroppsøving og aktiv transport til og fra skolen.
Funnene viser at stillesitting går ned og fysisk aktivitet og trivsel øker. Dette bidrar til at elevenes trivsel og skoleprestasjoner øker.
– Vi har stor tro på denne modellen, sier Kjønniksen. – Den går nedenfra og opp, den skaper motivasjon og involvering. I Norge har vi fine planer, men får det ikke helt til i praksis. Suksessfaktorene i modellen er at hele skolemiljøet involveres og at alle har en stemme; Elever og lærere får være med å velge den modellen som passer best for den enkelte skolen. Dette er demokrati i praksis, og det ser ut til å fungere godt.
Gjennom en meningsmåling blant skolelevene (se foto over) kom det fram at et flertall var fornøyd med å være ute i friminuttene. De ønsker også at det skal være friminutter ute gjennom hele året og at de skal vare lengre. Elevene synes at skolegården har god plass og masse grøntområder. Likevel uttrykker de at skolegården mangler muligheter for å være i fysisk aktivitet, og at tilgangen på utstyr og materiell er begrenset. – Vårt inntrykk av baltiske skolegårder generelt er at de er svært dominert av idrettsanlegg, og at disse ikke blir aktivt brukt i friminuttene, sier Lise Kjønniksen og Ingunn Fjørtoft.
Norsk hjelp til utvikling av uteområder
Det norske partnerskapet dreide seg om å utvikle uteområder for fysisk aktivitet i skolen med særlig vekt på bruk av skolegården til friminutter ute. Det ble planlagt to fysiske seminarer i Estland, men på grunn av pandemien har det så langt blitt to digitale workshops i oktober og november i 2020 med lærere og skoleledere over temaet: «Learning landscapes - Physical Activity in School Grounds».
– Det viktige var å formidle teoriene bak forsøkene med aktive utemiljø og sikre at deltakerne forstod tankegangen bak metodikken, sier Ingunn Fjørtoft. Underveis måtte deltakerne tenke gjennom hvordan uteområdene på deres egen skole var, og hvordan de kunne bruke uteområdene. Deltakerne forstod tankegangen, det ble en svært vellykket digital workshop. Etter dette fikk deltakerne praktiske oppgaver der de skulle kartlegge og vurdere areal, innhold og muligheter for allsidig fysisk aktivitet i egen skolegård.
Neste workshop ble en presentasjon og vurdering av deltakernes forståelse for og omsetting av teorien i praksis. Som en konsekvens har mange skoler endret timeplaner og økt lengden på friminuttene. I tillegg er dans, spill, det å gå utendørs og være aktive i friminuttene blitt en offisiell del av skoletimeplanen. Elevene er mer engasjerte i å planlegge og lede aktiviteter for medelevene og seg selv. Hundrevis av ideer for å innpasse fysiske aktiviteter gjennom skoledagen har blitt lastet opp i idébanken til programmets nettside.
Ikke profeter i eget land
I 2019 ble programmet belønnet med en europeisk utdanningspris, #BeActive Education Award fra EU-kommisjonen. Premien gav masse fortjent oppmerksomhet til programmet.
– Hvorfor får de det så godt til i Estland, men ikke vi her i Norge? Kjønniksen og Fjørtoft har tenkt mye på det spørsmålet.
De framhever at Norge var tidlig ute, men at initiativet her kom fra helsesektoren. Helsedirektoratets forskrift fra 2009 til opplæringsloven gav rett til to timer ekstra med fysisk aktivitet for 5., 6. og 7. klassetrinn. Men det fulgte ikke med noen krav om pedagogisk kompetanse.
Det er foreløpig lite dokumentasjon på hvordan forskriften virker i praksis. I kjølvannet av forskriften oppstod det flere ulike modeller for skolebasert fysisk aktivitet, som ASK-prosjektet i Sogndal, Liv og Røre i Telemark, FYSAK i Bergen og HOPP- prosjektet i Horten.
Ingunn Fjørtoft har jobbet mye med barnehager og hvordan barn kan lære å beherske kroppen i varierte omgivelser og gjennom allsidig bruk av kroppen. – Det er noe annet enn høy puls; det kan man få av å hoppe, løpe og sykle. Barna klatrer, husker og gjør akrobatiske ting, som virker mindre inn på pulsmålinger.
Så hva må vi gjøre for å få til dette også i Norge? I 2018 publiserte Fjørtoft, Kjønniksen og Støa en studie med operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0 til 18 år Der vektlegger de at ulike aldersgrupper og kjønn har ulike behov for fysisk aktivitet. Skolen må derfor ha mange og varierte tilbud som møter barn og unges behov.
Skolens uteområder viser seg å spille en viktig rolle i denne sammenhengen. Stimulerende uteområder ser ut til å redusere stillesitting, øke fysisk aktivitet og bidra til økt trivsel. Forskerne påpeker at ettersom friminutt er obligatorisk og utendørs for elever i Norge, er kvaliteten på skolegården avgjørende for elevenes fysiske aktivitet og trivsel. Disse perspektivene er en av suksessfaktorene i prosjektet «Skoler i bevegelse» i Estland mens de har fått for lite oppmerksomhet i Norge. Skolegården har et ubrukt potensiale for å nå disse målene. Derfor bør det satses mer på elevenes ønsker om variert innhold, grønne områder og større og varierte utfordringer.
Hvordan få med ungdommen?
I november 2022 ble det avholdt en nasjonal konferanse om «Skoler i bevegelse» for skoleledere og kommunale ledere i Estland.
Målet var å øke bevisstheten om programmet, spre kjennskapen bredt og videreføre aktiviteten på en bærekraftig måte med støtte fra sentrale og lokale myndigheter.
– En veldig bra konferanse, sier Lise Kjønniksen. Men utfordringen som kom fram der, er den samme i Norge og de fleste andre land: Hvordan få med ungdom.
– Vi vet ikke hva ungdommen vil ha, det må vi utforske mer.
Forskningssamarbeid
Programmet «Skoler i Bevegelse» følges opp med forskning ved Universitetet i Tartu, der effekten av tiltakene blir dokumentert og evaluert.
En av studiene beskriver og analyserer skolegårdens utforming og elevenes bruk i fire utvalgte skoler. Resultater viser at store, grønne og velutstyrte skolegårder fremmer at elevene er fysisk aktive i friminuttene, og mer aktive ute enn inne. Forskningen viser også at elevene ønsker seg mer allsidige aktivitetsmiljøer som fremmer variert aktivitet i tillegg til tradisjonelle idrettsbaner.
Klatring dominerer ønskene blant elevene jf. bildet med ordskyen over. Det viser at mer utradisjonelle aktiviteter er populære og foretrukket som skolegårdsaktivitet.
En vitenskapelig artikkel om dette, Children’s Physical Activity and Preferred Activities During Outdoor Recess: Using Accelerometers, Recess Observation and Schoolyard Mapping, er sendt til International Journal of Environmental Research and Public Health.
Sammenliknende studier mellom de norske prosjektene «ASK» og «Liv og Røre» og det estiske «Skoler i bevegelse» er en del av det totale samarbeidsprosjektet mellom Universitetet i Tartu og Universitetet i Sørøst-Norge. En doktorgradsstudent fra hvert av universitetene gjør komparative studier på elevenes erfaringer med tiltakene for økt fysisk aktivitet i skolen i de to landene. Elevenes «stemme» er viktig informasjon i vurderingen av prosjektenes kvalitet og hvordan de oppleves av brukerne/elevene. Dette er et forskningssamarbeid som forhåpentlig vil vare over lengre tid.
Kommer samarbeidet til å fortsette?
Det er ikke konkrete planer om ytterligere samarbeid, men Lise opplyser at de skal diskutere det i sluttseminaret til høsten. – Vi har nå startet aksjonsforskningsprosjekter ved to skoler i Telemark, etter inspirasjon fra «Skoler i bevegelse». Målet er å inspirere skolene til aktiv bruk av uteområdene både til fysisk aktivitet og læring i fag.
Dessuten fortsetter det nordisk-baltiske samarbeidet parallelt. Der prøves nå Lises og Ingunns metode fra én skole i Norge ut i skoler i de andre landene.
– Prosjektet handler om å bevisstgjøre skoleledere og lærere om betydningen av skolens utearealer og innhold. Hva det er som inspirerer elevene til aktivitet, og hva må vi gjøre for å få til dette. Innenfor kroppsøvingslærerutdanningen på campus Notodden tilbys i dag undervisningsmoduler med fokus på skolens uteområder, avslutter Lise Kjønniksen.
Fakta om prosjektet
Prosjektpromotør: Universitetet i Tartu
Norsk prosjektpartner: Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for friluftsliv, idrett og kroppsøving, campus Notodden
Totale prosjektkostnader: 2,703 millioner euro
Varighet: 48 måneder, regnet fra 2020
Prosjektdeltakere fra Norge:
Ingunn Fjørtoft, professor emerita
Lise Kjønniksen, førsteamanuensis
Solfrid Bratland-Sanda, professor
Eirini Pardali, doktorgradsstudent
Kunnskapsbasert program
Skole i bevegelse bygger på internasjonal forskningsbasert kunnskap om fysisk aktivitet, som fastslår at tilstrekkelig fysisk aktivitet har mange viktige effekter:
- forbedrer læring og utdanning
- forbedrer selektiv oppmerksomhet, hukommelse og atferd om en oppgave
- skaper et positivt og støttende miljø for å lære livsferdigheter
- fører til forbedret fysisk helse
- bidrar til å bygge selvfølelse
- beskytter unge mennesker mot psykiske lidelser
- reduserer symptomene på ADHD hos barn
- har en positiv effekt på sosial utvikling hos elevene, øker den indre motivasjonen for å lære så vel som den opplevde kompetansen og innsatsen
Hyppig oppfølging
Programmet støtter skoler i å tenke gjennom og skaffe seg et overblikk over hvordan rom, både innendørs og utendørs, kan fremme økt fysisk aktivitet i ulike miljøer. Programmet tilbyr seminarer og workshops for foreldre, lærere, skoleledere og elever. Det å ha medbestemmelse på prosessen er svært viktig.
Nettverksaktiviteter inkluderer skolebesøk og erfaringsutvekslingsseminarer. Programmet tilbyr skolene et generelt rammeverk for integrering av fysisk bevegelse i skolehverdagen, praktiske ideer inkludert skolens egne beste praksiser, og forskningsresultater.
Gode programresultater
Det begynte i det små med ti prøveskoler i 2016. I 2021 var tallet økt til 148 skoler eller 28 % av alle allmenndannende skoler i Estland. Det utgjorde mer enn 63 000 elever. Det er mye for et land med 1,33 millioner innbyggere. I februar 2023 hadde tallet på skoler økt til 192, og de er spredt over hele Estland.
Bygd på egenevalueringer rapporterer skolene at elevenes tilgang til minst 20 minutter med aktivt friminutt har økt fra 37 % i 2018 til 67 % i 2020.
I 2018 var det bare 4 % av deltakende skoler som sa seg enige i at elevene selv aktivt organiserer aktiviteter i friminuttene, mens dette var økt til 37 % i 2020.
Ingen pilotskoler hadde pauser med ute-aktiviteter i 2016. I 2018 tilbød 54 % av alle deltakende skoler det, mens tallet var økt til 74 % i 2020.
Bærekraftig
Programmet er i tråd med Estlands nasjonale strategi fram mot 2035. Et av de fem toppmålene der lyder: Smarte og aktive mennesker som bryr seg om helsen sin. Dessuten samsvarer programmet med utdanningsstrategien fram mot 2035 med mål om å fremme trivsel, definert som å bygge elevenes selveffektivitet, selvtillit, livsmestring, sosiale kompetanse og psykiske og fysiske helse.
På den måten er «Skoler i bevegelse» godt posisjonert til å få offentlig støtte etter at EØS-midlene er brukt opp.
