Hopp til innhold

Artikkel

Om Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS)

Publisert Oppdatert

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) bidrar til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge.

Helsefagperson med PC
Colourbox.com

Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) bidrar til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge.


MSIS er et sentralt helseregister som er regulert etter helseregisterloven. MSIS-forskriften gir bestemmelser om regler for innsamling og behandling av opplysninger i MSIS. Folkehelseinstituttet er databehandlingsansvarlig for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS.

Overvåker smittsomme sykdommer

MSIS bidrar til overvåkingen av smittsomme sykdommer hos mennesker i Norge gjennom fortløpende og systematisk innsamling, analyse og rapportering om forekomst av smittsomme sykdommer.

Meldingssystemet skal legge grunnlaget for å:

  • beskrive forekomsten av smittsomme sykdommer over tid og etter geografiske og befolkningsmessige forhold
  • oppdage og bidra til oppklaring av utbrudd av smittsomme sykdommer
  • gi råd til publikum, helsepersonell og forvaltning om smitteverntiltak
  • evaluere virkninger av smitteverntiltak
  • drive, fremme og gi grunnlag for forskning om smittsomme sykdommers utbredelse og årsaker

Overvåkingen av tuberkulose skal i tillegg også evaluere virkninger av behandlingstiltak og sikre kvaliteten av disse.

Historie

MSIS ble landsomfattende fra 1975, og grunnprinsippet har siden vært uforandret. Det vil si at leger melder enkeltvis tilfeller av viktige smittsomme sykdommer hos personer i Norge til Folkehelseinstituttet og til kommunelegen i pasientens bostedskommune. I tillegg melder laboratorier tilfeller direkte til Folkehelseinstituttet.

I 1986 ble det innført anonymisert meldingsplikt for hivinfeksjon, og fra 1993 anonymisert meldingsplikt for gonoré og syfilis. Fra 2019 opphørte den anonymiserte meldingsplikten av seksuelt overførbare sykdommer, og fra 2020 kan MSIS også inneholde mikrobiologiske prøvesvar for smittsomme sykdommer som ikke er meldingspliktige uten direkte identifiserbare kjennetegn. Det sentrale tuberkuloseregisteret ble opprettet i 1962. I 2014 ble det nedlagt som et eget helseregister og ble en del av MSIS-registeret.

MSIS-forskriften og smittevernloven

Regler for innsamling og behandling av helseopplysninger i MSIS er gitt i MSIS-forskriften (med merknader) med hjemmel i Helseregisterloven.  

  • LOV-2014-06-20-43 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven)
  • FOR 2003-06-20 nr 740 - Forskrift om meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS-forskriften).

Folkehelseinstituttets ansvar for å overvåke den nasjonale epidemiologiske situasjonen og kommunelegens ansvar for å ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, er gitt i Smittevernloven.