Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Svangerskap og fødsel under koronavirus-pandemien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Svangerskap og fødsel under koronavirus-pandemien

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Medisinsk fødselsregister

Svangerskap og fødsel under koronavirus-pandemien

Publisert

Dette er en oppsummering av noen av de viktigste tallene fra Medisinsk fødselsregister for første halvår 2020. I tillegg er det gjort en utvidet datainnsamling om gravide med SARS-CoV-2 (koronaviruset) under pandemien.

Dette er en oppsummering av noen av de viktigste tallene fra Medisinsk fødselsregister for første halvår 2020. I tillegg er det gjort en utvidet datainnsamling om gravide med SARS-CoV-2 (koronaviruset) under pandemien.


Forfattere: Ferenc Macsali, Hilde Engjom, Kristine Stangenes, Kari Klungsøyr og Pétur B. Júlíusson, Avdeling for helseregisterforskning- og utvikling, og Olaug Askeland, Avdeling for helseregistre, Folkehelseinstituttet, Bergen.

Hvordan påvirkes gravide og foster av infeksjon med koronavirus? Hvilken behandling har syke gravide behov for? Hvordan skal vi best planlegge helsetjenesten for gravide under svangerskap og fødsel?

Covid-19 pandemien har utløst flere spørsmål blant gravide og deres partnere, blant helsepersonell og helsemyndigheter. Medisinsk fødselsregister (MFR) har nå klargjort fødselsmeldinger for første halvår 2020 til bruk for forskere.

Innledning

Under tidligere pandemier med svineinfluensa og utbrudd av SARS- og MERS-koronavirus var gravide mer utsatt for alvorlig sykdom selv og for alvorlig sykdom og dødsfall hos foster/nyfødte. Medisinsk fødselsregister har derfor prioritert arbeid med å kvalitetssikre data fra fødselsmeldingen fra første halvår 2020 slik at de viktigste opplysningene om mor og barn nå er tilgjengelig for forskning og offentlig statistikk. MFR har prioritert å ferdigstille variabler som kan være relatert til covid-19 sykdom og nedstengningen av samfunnet.

Fødselstall i første halvår av 2020

Figur 1 viser fødselstall for 1. halvår for perioden 2015–2020. Tallene for 2020 er foreløpige.

Figur 1 - Fødselstall.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Vi ser en ytterligere nedgang i fødselstall sammenlignet med tidligere år. For våren 2020 sank fødselstallet med 2,5 prosent sammenlignet med 2019. Dette er tall som er upåvirket av covid-19 siden disse kvinnene ble gravide før covid-19 pandemien.

Det er relativt store forskjeller sykehus mellom. Spesielt legger vi merke til et fall ved Akershus på 3,9 %, Østfold 5 %, Kristiansand 8,9 % og Haugesund 6 %. Noen av de mindre sykehusene har enda større endringer, noen med flere og flere med færre fødsler. Her kan endringer være påvirket av tilførsel til de små sykehusene med planlagte keisersnitt fra de store.

For tidlig fødte

Erfaringer fra svineinfluensautbruddet viste økt risiko for tidlig fødsel, men at risikoen ble overvurdert i de første studiene. Det er også viktig å skille mellom tidlig fødsel som starter av seg selv og igangsetting eller forløsning fordi kvinnen er syk. Rapporter fra noen andre land har vist til nedgang i forekomsten av for tidlig fødsel hos kvinner som ikke hadde covid-19.

Spesielt ble det vist fra Danmark at andelen ekstremt premature fødte, barn født før svangerskapsuke 28, gikk ned med 90 prosent under perioden med nedstenging av samfunnet i mars og april.

MFR har tidligere publisert data fra samme periode og der kunne vi ikke påvise noen nedgang.

Vi ser ingen endring av andelen premature eller ekstremt prematurt fødte for våren 2020 eller i perioden mars til og med juni.

I andre land har en spekulert på om mindre stress (mer hjemmekontor) og mindre infeksjonstrykk bidrar til nedgangen i premature fødsler. Vår konklusjon er at det ikke ser ut som det er noen nedgang i andelen ekstremt premature eller premature fødte barn i Norge.

Figur 2 viser svangerskapslengde kortere enn 28 uker i Norge januarjuni 2020, sammenlignet med tidligere år.

Figur 2 - Svangerskapslengde.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Perinatale og neonatale dødsfall

Figur 3 viser dødfødte og barn som døde før og etter fødselen, målt i antall per 1000 fødsler, for perioden mars–juni i årene 2011 til 2020. Perinatalperioden er rett før og rett etter fødselen, mens neonatalperioden er nyfødtperioden, inntil 28 dager etter fødselen.

Figur 3 - Dødfødte og neonatal død.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

I tallene fra våren 2020 er det en liten nedgang i forekomsten av dødfødte. Første halvår 2020 er forekomsten så lav som 2,6 per 1000 fødte, her må vi dog ta høyde for at det kan mangle noen få innmeldte. Selv om dette er foreløpige tall så tror vi forekomsten til slutt vil bli lav og blant de laveste de seneste år.

God fødselsomsorg og nyfødtomsorg er med all sannsynlighet forklaringen. Det har vært rapportert fra andre land en frykt for at kvinner utsetter å kontakte helsevesenet, for eksempel der en kjenner lite liv. Dette synes ikke å være tilfelle i Norge. 

Fødsler utenfor institusjon

Figur 4 viser andelen i prosent av fødte utenfor institusjon, ikke-planlagte fødsler, i perioden mars–juni for årene 2011 til 2020.

Figur 4 - Utenfor institusjon.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Der foreligger en liten økning i ikke-planlagte fødsler hjemme. Mens fødsel under transport er på samme nivå som i 2019. Det er svært små tall som en skal forsiktig med å tolke, men  en kan spekulere i om kvinner venter hjemme lenger og/eller blir bedt om å vente lenger på grunn av covid-19.

Liggetid på barsel

Figur 5 viser gjennomsnittlig liggetid (døgn) for mor etter fødselen for perioden mars–juni 2011–2020. Tallene for 2020 er foreløpige.

Figur 5 - Liggetid.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Kvinner har i perioden mars til juni noe kortere liggetid på barsel. Vi vet at kvinnene ikke har fått ha med seg sin partner annet enn under selve fødselen i deler av perioden.  En vil derfor tro at kvinnene raskere ønsket utskrivelse fordi de ønsket seg hjem, muligens også på grunn av den pågående covid-19-situasjonen. Det er nedgang i liggetiden i alle regioner og heller ingen forskjell mellom universitetssykehusene og mindre sykehus.

Keisersnitt

Figur 6 viser andelen keisersnitt, planlagte (elektive) og akutte, av alle fødsler, for perioden januar–juni for årene 2011–2020.

Figur 6 - Keisersnitt.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Den nasjonale forekomsten av keisersnitt ligger helt stabilt med en rate på 16,2 prosent. Den norske keisersnittsraten har vært stabil gjennom ti år og nesten hele tiden vært på 16-tallet. Forholdet mellom planlagte og akutte keisersnitt er også helt stabilt. Omtrent en tredel av keisersnittene er planlagte og to tredeler akutte.

Igangsatte fødsler

Figur 7 viser andelen igangsatte (induserte) fødsler for perioden januar–juni for årene 2011–2020.

Figur 7 - Induserte fødsler.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Våren 2020 stiger andelen av igangsatte fødsler ytterligere. 26,9 prosent av alle fødsler blir nå igangsatt. Dette tror vi ikke har noen sammenheng med covid-19 da dette er en nasjonal trend som har vedvart i et tiår. Som tidligere ser vi, at til tross for økning i andel igangsatte fødsler, stiger ikke andelen keisersnitt.

Preeklampsi

Figur 8 viser antall tilfeller per 1000 fødsler av preeklampsi (svangerskapsforgiftning) og tidlig preeklampsi for perioden mars–juni for årene 2011–2020.

Figur 8 - Preeklampsi.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Noen internasjonale studier har funnet økt forekomst av svangerskapsforgiftning, preeklampsi, blant kvinner som hadde  alvorlig covid-19 infeksjon.

Forekomsten av preeklampsi i Norge ligger i perioden mars til juni stabilt sammenliknet med tidligere år. Forekomsten av tidlig preeklampsi som er definert som før uke 34 ligger på 0,4 prosent, mens preeklampi, både tidlig og sen, ligger på 2,6 prosent.

Forekomsten av alvorlig preeklampsi som HELLP-syndrom og eklampsi viser også stabile tall.

HELLP-syndrom er en form for svangerskapsforgiftning som innebærer høy risiko for alvorlige komplikasjoner hos mor og foster.

Figur 9 viser antall tilfeller av HELLP og preeklampsi per 1000 fødsler for perioden mars–juni for årene 2011–2020.

Figur 9 - HELLP og eklampsi.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Sosiodemografiske risikofaktorer

Mors fødealder fortsetter å øke fra 31,2 til 31,3 år.

Figur 10 viser gjennomsnittlig fødealder for mor i perioden januar–juni for årene 2011–2020.

Figur 10 - Mors alder.png

Kilde: Folkehelseinstituttet, Medisinsk fødselsregister, 9. oktober 2020.

Utvidet datainnsamling av gravide med covid-19, foreløpige tall

Medisinsk fødselsregister har samlet inn data om gravide med covid-19 som ble innlagt ved sykehus under pandemien. Denne utvidede datainnsamlingen er hjemlet i forskriften for Medisinsk fødselsregister. Informasjonen nedenfor er hentet fra denne utvidede datainnsamlingen. Dette er foreløpige tall som publiseres på grunn av samfunnsrelevans, men der ytterligere kvalitetssikring vil kunne føre til endringer.

Koronavirus ved svangerskap og fødsel

Sytten kvinner med positiv test for covid-19 var innlagt i sykehus i perioden fra mars til juni, av dem hadde tretten født ved utgangen av juni. De fleste fødte vaginalt til termin, det var noen få planlagte keisersnitt av andre årsaker enn covid-19.

Det var ingen tilfeller av intrauterin fosterdød eller dødsfall hos nyfødte etter fødsel. Alle de nyfødte hadde normal vekt i forhold til svangerskapslengden og ingen hadde behov for overvåkning i nyfødtintensiv avdeling. Barna ble ammet.

Behandling og risikofaktorer

Det var ingen gravide med covid-19 som hadde livstruende sykdom med behov for behandling i intensivavdeling, med respirator eller med hjertelungemaskin. De fleste av kvinnene hadde ikke kjent kronisk sykdom. De fleste gravide som hadde behov for innleggelse var normalvektige og ingen hadde alvorlig overvekt med kroppsmasseindeks over 35.

Fødeland utenfor Norge

40 prosent av kvinnene var født utenfor Norge. Dette kan tyde på at det er viktig å nå bredt ut til alle gravide og opplyse om smittevernstiltak, men gjenspeiler samtidig at ca. 30 prosent av de fødende i Norge selv er født utenfor landet.

Influensavaksine

Vaksine mot sesonginfluensa er anbefalt alle gravide i andre og tredje trimester, og for noen grupper tidlig i svangerskapet. Det er viktig at opplysninger om at kvinnen er vaksinert, eller grunnen til at hun ikke er det, er lett tilgjengelig for helsepersonell. Den utvidede datainnsamlingen viser at dette føres ulikt på helsekort for gravide, for de fleste gravide med covid-19 som ble innlagt i sykehus var informasjon om influensavaksine ikke lett tilgjengelig.  

Disse fortjener særskilt takk

Medisinsk fødselsregister vil særskilt takke alle lokale kontaktpersoner som har svart på forespørsler og rapportert om gravide med covid-19 som blir innlagt i sykehus: Marit Heggdal, Brigitte Sanda, Elisabeth Magnussen, Hilde Christin Lie, Sølvi Lomsdal, Maria Hove, Åse Nordstrønen, Sindre Grindheim, Katharina Laine, Rebecka Dalbye, Marit Halonen Christiansen, Kristin Amalie Urnes, Bassam Odicho, Randi Mette Steen, Åse Turid Svoren, Rune Karlsholm Rise, Cecilie Lysgård, Siri Kojen Andersen, Tina Eilertsen, Robert Juha, Sølvi Hestnes, Siri Strand Pedersen, Heidi Frostad Sivertsen, Linda Sandsund,  Lisa Jakobsen, Marianne Solhaug, Hallvard Fjelltun, Kari Fiske, Nina Herholdt Høyer, Hilde Bjerkan, Guro Stokke, Damia Al-Heeti, Stig Rekkedal Hill, Elisabeth Urstad, Karin Lillejord Kristoffersen, Bjørg Else Wallumrød, og Anne Grønnevik.

Medisinsk fødselsregister takker Nasjonalt Senter for Kvinnehelseforskning ved Oslo Universitetssykehus, Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus, Den Norske Jordmorforening og Norsk Gynekologisk forening for bidrag til å tilpasse datainnsamlingen om gravide med covid-19 til norske forhold. National Perinatal Epidemiology Unit ved Universitetet i Oxford og International Obstetric Survey Systems (INOSS) har utformet rammeverket som benyttes. 

Innhold på denne siden