Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Tall fra Dødsårsaksregisteret 2021»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Tall fra Dødsårsaksregisteret 2021

Artikkel

Tall fra Dødsårsaksregisteret 2021

Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til uventet høy totaldødelighet i Norge i 2021. Dødeligheten på grunn av lungesykdommer har vært svært lav i begge pandemiårene. For flere av de store kreftformene har det vært en reduksjon i dødeligheten de siste årene.

Covid-19 og flere dødsfall fra hjerte- og karsykdommer enn forventet bidro til uventet høy totaldødelighet i Norge i 2021. Dødeligheten på grunn av lungesykdommer har vært svært lav i begge pandemiårene. For flere av de store kreftformene har det vært en reduksjon i dødeligheten de siste årene.


Innhold på denne siden

Dødsårsaksstatistikken for 2021 ble gjort offentlig tilgjengelig i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 9. juni 2022. Denne artikkelen oppsummerer noen av de viktigste tallene og diskuterer utviklingstrekk for viktige dødsårsaker og begrensninger ved statistikken.

En større og eldre befolkning

Ved sammenligning av dødelighet fra år til år er det viktig å ta hensyn til at folketallet øker og at befolkningen gradvis blir eldre. Dødsårsaksregisteret justerer dødsårsakstallene både for størrelse og alderssammensetning av befolkningen for å kunne sammenligne utviklingen over tid. I tillegg til antall døde presenteres aldersstandardisert dødelighetsrate. Dette kan forstås som hva antall døde per 100.000 ville vært dersom alderssammensetningen i befolkningen i Norge hadde vært den samme som i EUs standardbefolkning for 2013.

2021 var nesten åtte av ti som døde 70 år eller eldre (se figur 1). Siden årtusenskiftet har antallet personer i denne aldersgruppen i Norge økt med 34 prosent. Stadig flere personer i «dødelig alder» fører til at antallet som dør på grunn av en aldersrelatert sykdom kan holde seg høyt eller til og med stige, selv om den aldersstandardiserte raten synker. Dødsfall på grunn av kreft er et tydelig eksempel. Selv om aldersstandardisert dødelighetsrate på grunn av ondartede svulster var den laveste noensinne, har tallet på kreftdøde aldri vært høyere enn i 2021.

Figur 1: Antall døde etter kjønn og alder ved død i 2021  (Kilde: Statistisk sentralbyrå).
Figur 1: Antall døde etter kjønn og alder ved død i 2021 (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Covid-19 og elektronisk dødsmelding påvirker dødsårsaksstatistikken

Som for 2020 vil covid-19-pandemien være en viktig faktor å ta hensyn til når en skal fortolke dødsårsaksstatistikken for 2021. Det mulig at covid-19 og smitteverntiltakene kan ha bidratt til at noen dødsårsaker har blitt sjeldnere eller hyppigere enn det man kunne forvente ut fra utviklingen i dødeligheten i Norge frem til 2019.

En annen kompliserende faktor er at innføring av elektronisk dødsmelding har ført til at enkelte diagnoser brukes oftere eller sjeldnere enn ved innrapportering på papir. Fra 2018 til og med 2021 har leger kunnet melde dødsfall både elektronisk og på papir, men det er først fra 2020 at elektronisk dødsmelding har blitt så vanlig at det har gitt tydelige utslag.

På grunn av pandemien og innføring av elektronisk dødsmelding har vi valgt å utelate 2020 i grunnlaget for vurderingen av dødsårsakene for 2021. Den forventede variasjonen som oppgis (95% prediksjonsintervaller) er basert på trenden fra årene 2010–2019.

Høyere totaldødelighet enn forventet i 2021

Alle dødsfall blant nordmenn registreres i Folkeregisteret. På bakgrunn av disse tallene beregnes den totale dødelighetsraten i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå døde 42.002 personer i 2021. Tallene som presenteres i denne artikkelen og i Dødsårsaksregisterets statistikkbank gjelder bosatte i Norge, det vil si både norske og utenlandske statsborgere med lovlig opphold i Norge de siste seks månedene. Norske statsborgere bosatt i utlandet ikke regnes med.

Det ble registrert 41.676 dødsfall blant personer bosatt i Norge i 2021, fordelt på 20.394 menn og 21.282 kvinner. Dette tilsvarer en aldersstandardisert dødelighetsrate på 846 per 100.000 innbyggere mot 840 i 2019.

I mange tiår har dødelighetsraten falt jevnt (fig. 2). Også i det første pandemiåret, 2020, var totaldødeligheten helt i tråd med utviklingen for 2010–2019, men i 2021 ser vi at det døde flere enn forventet. Ikke siden 1993 er det observert en større relativ økning i antall døde fra foregående år. Basert på de ti siste årene før pandemien døde anslagsvis 1000–1500 flere enn forventet i 2021.

Figur 2. Totaldødelighet i Norge. Aldersstandardiserte rater. Personer bosatt i Norge.
Figur 2. Totaldødelighet i Norge. Aldersstandardiserte rater. Personer bosatt i Norge.

Reduksjon i forventet levealder for kvinner

Den økte dødeligheten i 2021 har slått mest ut for kvinner. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB, fig. 3) viser at forventet levealder ved fødsel ble redusert med 0,2 år for kvinner, mens den økte med 0,1 år for menn fra 2020 til 2021:

  • Kvinner: fra 84,9 år til 84,7 år
  • Menn: fra 81,5 år 81,6 år

Fra 2011 til 2020 har forventet levealder ved fødsel økt med 2 år, eller nesten 2,5 måned for hvert år i gjennomsnitt.

Figur 3. Forventet levealder ved fødsel for kvinner og menn.
Figur 3. Forventet levealder ved fødsel for kvinner og menn.

Når det gjelder aldersstandardisert dødelighetsrate for bosatte i Norge, har reduksjonen vært større og mer konsistent for menn enn for kvinner siden 2010. For kvinner var det en økning i 2021, men aldersstandardisert dødelighet for alle årsaker var likevel innenfor forventet variasjon. For menn var aldersstandardisert dødelighetsrate lavere i 2021 enn noen gang før, men trenden for 2010–2019 skulle faktisk tilsi en enda lavere dødelighet (figur 4).

Figur 4. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for alle dødsårsaker for menn og kvinner Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 4. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for alle dødsårsaker for menn og kvinner Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Tabell 1. Kvinner lever lenger enn menn: Antall døde og gjennomsnittlig alder ved død, ifølge Folkeregisteret*

 

Antall døde

Gjennomsnittsalder ved død

Kvinner

21.424

51 %

82,3

Menn

20.069

49 %

77,0

Totalt

42.002

100 %

79,5

*Kilde: SSB 9. mars 2022

Utviklingen siden 2010

Figur 5. Dødelighet av de fem store dødsårsaksgruppene 2011–2021, begge kjønn samlet. Aldersstandardiserte dødelighetsrater.
Figur 5. Dødelighet av de fem store dødsårsaksgruppene 2011–2021, begge kjønn samlet. Aldersstandardiserte dødelighetsrater.

I 2021 var kreft (ondartede svulster) den hyppigste dødsårsaken med nesten 800 flere dødsfall enn for hjerte- og karsykdom, som var den vanligste dødsårsaken frem til 2017.

Tabell 2. Dødsfall som følge av kreft og hjerte- og karsykdommer i 2012 og 2021. Aldersstandardiserte dødelighetsrater og antall. Begge kjønn samlet.*

 

Hjerte- og karsykdommer

Kreft

År

Per 100 000

Antall

Per 100 000

Antall

2012

311

13.035

259

10.766

2021

208

10.175

220

10.953

*Kilde: Dødsårsaksregisteret, FHI 9. juni 2021

Stadig lavere dødelighetsrate for kreft og hjerte- og karsykdommer, tyder på en gunstig effekt av endringer i livsstil, forebygging og behandling. Endrede røykevaner har overveiende sannsynlig bidratt til redusert dødelighet av både hjerte- og karsykdommer og noen kreftformer.

Demens er et eksempel på en dødsårsak hvor man gjennom lengre tid har sett en økning i antall registrerte dødsfall. I 2020 og 2021 var aldersstandardisert dødelighetsrate for demens for første gang høyere enn for lungesykdommer. 

Lungesykdommer

Det var klart færre enn forventet som døde av lungesykdommer i både 2020 og 2021. Sannsynligvis skyldes redusert forekomst av luftveisinfeksjoner helt eller delvis god etterlevelse av smitteverntiltak som isolering, bruk av munnbind og bedret håndhygiene på grunn av pandemien. Samlet var det 3656 som hadde lungesykdom som underliggende dødsårsak i 2021. Dette var 733 færre enn i 2019 og 98 færre enn i 2020. Aldersstandardisert dødelighetsrate var 24 prosent lavere enn trenden for 2010–2019 skulle tilsi, tilsvarende rundt 650 færre lungedødsfall enn forventet. Både for lungebetennelse og andre nedre kroniske luftveissykdommer (unntatt astma) var det lavere aldersstandardisert dødelighetsrate enn forventet ut ifra tallene fra 2010–2019.

I 2010 og 2021 ble det i MSIS registrert langt færre infeksjoner av influensa og andre virus som gir luftveisinfeksjoner enn tidligere år. Det ble bare registrert syv influensadødsfall i 2021, det laveste antallet noensinne. I 2020 døde 102 personer av influensa.

Det var 843 personer som hadde covid-19 og 19 personer med bivirkning av covid-19-vaksine som underliggende dødsårsak. Hos 97 prosent av disse var de fem vanligste dødsårsakene oppgitt i tillegg på dødsmeldingen. For eksempel hadde nesten halvparten hjerte- og karsykdom og mer enn en tredel kronisk lungesykdom som medvirkende dødsårsak. Gjennomsnittsalder ved covid-19 som underliggende dødsårsak var 82 år for kvinner og 78 år for menn, omtrent det samme som for alle dødsfall samlet. 

Selv om covid-19 kan regnes som en luftveissykdom, tas den ikke med blant lungesykdommene i dødsårsaksstatistikken. Som vist i figur 4 var dødeligheten av lungesykdommer i 2021 innen forventet variasjon dersom covid-19 regnes med.

Blant eldre og skrøpelige pasienter vil luftveisinfeksjoner i mange tilfeller bidra til å fremskynde døden, og smittevernstiltakene kan være en medvirkende forklaring til lavere dødelighet av enkelte andre underliggende dødsårsaker.

Figur 6. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for lungesykdommer som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 6. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for lungesykdommer som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Tabell 3. Observert og forventet dødelighetsrate med 95 % prediksjonsintervaller av ulike lungesykdommer

 

 

Dødelighetsrate per 100.000

 

 

Antall dødsfall

Observert

Forventet

95 % prediksjons-intervall

Alle lungesykdommer

3656

76

99

(86–112)

Influensa

7

0,1

6,9

(2,9–10,9)

Lungebetennelse

872

18

30

(23–38)

Astma

87

1,8

1,9

(1,1–2,6)

Kols og liknende sykdommer

2202

46

50

(46–54)

Andre lungesykdommer

488

10,3

10,1

(9,2–11,5)

Kreft

Aldersstandardisert dødelighet av kreft (ondartede svulster) var stigende til en topp i 1996, men har siden blitt redusert med 27 prosent. På grunn av økende folketall og økende gjennomsnittsalder i befolkningen er likevel antall dødsfall på grunn av kreft fremdeles stigende. 

I 2021 ble det registrert 10.953 dødsfall av kreft (ondartede svulster) tilsvarende en aldersstandardisert dødelighetsrate på 221 per 100.000. Det var 83 flere registrerte kreftdødsfall enn i 2020. Aldersstandardisert dødelighetsrate av kreft er som forventet og i tråd med den nedadgående trenden før pandemien (se figur 7).

Figur 7. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for kreft som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 7. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for kreft som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Trender i kreftdødelighet 2010–2019

Tabell 4 viser om det har vært økende eller synkende dødelighet (aldersstandardisert dødelighetsrate) for ulike kreftformer de siste ti årene før pandemien. For mange av de store kreftformene er utviklingen gunstig. Bare for leverkreft ses en signifikant økning i dødelighet.

Tabell 4. Endring 2010-2019

Redusert dødelighet

Uendret dødelighet

Økt dødelighet

Lunge (2202)

Bukspyttkjertel (832)

Lever (329)

Tykktarm, endetarm (1614)

Hjerne (392)

 

Prostata (895)

Leukemi (304)

 

Bryst (591)

Lymfom inkl. Hodgkin (297)

 

Føflekk (282)

Urinblære (295)

 

Eggstokk (281)

Spiserør (262)

 

Magesekk (262)

Leppe, munnhule, svelg (164)

 

Nyre (216)

Livmorhals (79)

 

Livmor (168)

Strupe (41)

 

Kreftdødsfall hos menn

Figur 8. Kreftdødsfall hos menn 2010–2021 Aldersstandardiserte rater.
Figur 8. Kreftdødsfall hos menn 2010–2021 Aldersstandardiserte rater.

De fleste kreftdødsfall hos menn skyldes lungekreft (1156 i 2021), prostatakreft (895 i 2021) og tykktarmskreft (799 i 2021).

I 2021 var aldersstandardisert dødelighetsrate for prostatakreft lavere enn noensinne, og 36 prosent lavere enn i toppåret 1996.

For tykktarmskreft har aldersstandardisert dødelighetsrate falt med 24 prosent siden 2012.

Kreftdødsfall hos kvinner

Figur 9. Kreftdødsfall hos kvinner de siste ti årene. Aldersstandardiserte rater.
Figur 9. Kreftdødsfall hos kvinner de siste ti årene. Aldersstandardiserte rater.

 

Figur 10: Aldersstandardisert dødelighetsrate for kreft i luftrør, bronkie og lunge for menn og kvinner siden 1970.
Figur 10: Aldersstandardisert dødelighetsrate for kreft i luftrør, bronkie og lunge for menn og kvinner siden 1970.

Lungekreft har de siste ti årene vært den kreftformen som har tatt flest liv blant kvinner (1046 i 2021), men reduksjonen i dødelighet av denne kreftformen har vært mindre enn for menn (Figur 10).

Tykktarmskreft er den kreftformen som krever nest flest liv hos kvinner (815 i 2020). Antall dødsfall av brystkreft har vært fallende de siste ti årene. I 2021 ble det registrert 587 dødsfall av brystkreft hos kvinner, tilsvarende den laveste registrerte aldersstandardiserte dødelighetsraten noensinne, og 48 prosent lavere enn for toppåret 1994. Vi må tilbake til midten av 1970-tallet for å finne et like lavt antall brystkreftdødsfall.

Samlet for begge kjønn nådde lungekreft en topp i aldersstandardisert dødelighetsrate i 2007, og i antall dødsfall i 2016 med 2241. Figur 10 viser at reduksjonen i lungekreftdødelighet etter årtusenskiftet kom tidligere og har vært kraftigere for menn enn for kvinner. Endring i røykevaner er en vesentlig faktor.

Hjerte- og karsykdommer

Figur 11. Dødsfall av hjerte- og karsykdommer 1970–2020. Aldersstandardiserte rater.
Figur 11. Dødsfall av hjerte- og karsykdommer 1970–2020. Aldersstandardiserte rater.

Aldersstandardisert dødelighet av hjerte- og karsykdom har hatt en formidabel nedgang de siste 50 årene og ligger nå på under en fjerdedel av hva den var i 1971 (figur 11 og 12). Særlig for akutt hjerteinfarkt og for karsykdommer i hjernen har dødeligheten blitt redusert.

I 2021 ble det registrert 10.175 dødsfall av hjerte- og karsykdommer, 596 flere enn i 2020. Vi må helt tilbake til 1995 for å finne en tilsvarende økning i dødelighet fra år til år av disse sykdommene. Ut fra trenden fra de siste ti årene før pandemien, var det i overkant av 1200 flere hjerte- og kardødsfall enn forventet. Likevel døde 53 prosent færre av hjerte- og karsykdommer i 2021 sammenlignet med toppåret 1987.

Figur 12. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for hjerte- og karsykdommer som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 12. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for hjerte- og karsykdommer som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Aldersstandardisert dødelighetsrate er høyere enn forventet for både akutt hjerteinfarkt og annen iskemisk hjertesykdom. Det er samlekategorien «andre sykdommer i sirkulasjonssystemet» som øker mest blant hjerte- og karsykdommene. Her er dødelighetsraten rundt en tredel høyere enn det trenden før pandemien skulle tilsi. Reumatisk og hypertensiv hjertesykdom, sykdommer i lungekretsløpet og andre arterielle tilstander inkludert aortaaneurisme, er med i denne gruppen. Det kan tenkes at noe av økningen kan tilskrives endret bruk av diagnoser i forbindelse med overgang til elektronisk dødsmelding.

Hjerte- og karsykdom og covid-19

For iskemisk hjertesykdom, inkludert akutt hjerteinfarkt, er overgang til elektronisk dødsmelding sannsynligvis ikke eneste forklaring – siden dødelighetsraten var helt som forventet i 2020, til tross for mange elektroniske meldinger det året. Vi kan ikke utelukke at covid-19 eller tiltak knyttet til pandemien kan ha bidratt til økt dødelighet av iskemisk hjertesykdom. Blant pasienter med hjerte- og karsykdommer som underliggende dødsårsak var covid-19 nevnt i bare 0,4 prosent av dødsmeldingene.

Den høye dødeligheten på grunn av hjerte- og karsykdommer i 2021 står i kontrast til tall fra Hjerte- og karregisteret, som viser at innleggelser på grunn av flere hjerte- og karsykdommer var lavere enn forventet i første del av pandemien. Enkelte har påstått at smitteverntiltak kan ha ført til færre kardiologiske hendelser utløst av infeksjoner (ref. artikkelen Forekomst av hjerte- og karsykdommer i 2020).

Dette underbygges altså ikke av dødsårsaksstatistikken for Norge i 2021 om en ser hele året under ett. Dødeligheten av både lungesykdommer (inkludert covid-19) og hjerte- og karsykdommer var imidlertid stigende mot slutten av 2021. Det kan derfor ikke utelukkes at, parallelt med at stigende vaksinasjonsdekning, en mindre streng etterlevelse av smitteverntiltak har medført økning i antall infeksjoner som også kan ha utløst flere dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer.

Hjerneslag

For dødelighet på grunn av karsykdommer i hjernen – altså cerebrovaskulær sykdom, blant annet blodpropp og blødning i hjernen – har utviklingen i over 50 år vært meget god. Aldersstandardisert dødelighetsrate har blitt redusert til bare en sjettedel av raten for 1970. I absolutte tall døde 2105 av disse sykdommene i 2021 mot 6163 i 1972. Det har aldri vært færre cerebrovaskulære dødsfall enn i 2021.

Enkelte nevrologer har vært bekymret for at strenge smittevernstiltak under pandemien kan ha ført til at enkelte har vegret seg for å kontakte helsetjenesten tidsnok ved symptomer og tegn på hjerneslag. Ved disse tilstandene er det særlig viktig å sette i gang behandling raskt. Det ser ut til at reduksjonen i cerebrovaskulær dødelighet er i ferd med å flate ut. Selv om den aldersstandardiserte dødeligheten på grunn av karsykdommer i hjernen er den laveste som er registrert, er den høyere enn forventet dersom de ti siste årene før pandemien (2010–2019) legges til grunn (fig 13). Dersom man bare legger de siste fem årene før pandemien til grunn, er dødeligheten innenfor forventet variasjon.

Figur 13. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for karsykdommer i hjernen som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 13. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for karsykdommer i hjernen som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Demens

I gruppen demens regnes dødsfall av Alzheimers sykdom, vaskulær demens og uspesifisert demens. Antall dødsfall med demens som underliggende dødsårsak har økt de siste 40–50 årene. Både antall døde og aldersstandardisert dødelighetsrate av demens var den høyeste noensinne i 2021. I pandemiårene 2020 og 2021 har økningen i dødelighet på grunn av demens likevel ikke holdt følge med trenden fra de ti foregående årene (se tabell 5 og figur 14). For Alzheimers sykdom var raten innenfor forventet variasjon, men for uspesifisert demens var den aldersstandardiserte dødelighetsraten rundt 15 prosent lavere enn forventet i 2021. En forklaring på dette kan være færre luftveisinfeksjoner i pasientgruppen på grunn av smitteverntiltak, men endret diagnosesetting på grunn av innføring av ny elektronisk dødsmelding kan også være en medvirkende årsak.  

Vi viser ellers til vår artikkel Demens som dødsårsak fra 2020.  

Tabell 5. Observert og forventet dødelighetsrate med 95 % prediksjonsintervaller av demens og Alzheimers sykdom

 

 

Dødelighetsrate per 100.000

 

 

Antall dødsfall

Observert

Forventet

95% prediksjonsintervall

Demens inkl. Alzheimers sykdom

4261

90

98

(91 til 104)

Demens ekskl. Alzheimers sykdom

2860

60

64

(62 til 81)

Alzheimers sykdom

1401

29

26

(22 til 30)

Figur 14. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for demens som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 14. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for demens som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Ytre årsak (inkl. ulykker, selvmord og narkotikautløste dødsfall)

Dødsfall av ytre årsaker inkluderer alle tilfeller hvor sykdom ikke er underliggende dødsårsak. De største gruppene er ulykker og selvmord. I 2021 ble det registrert 2657 dødsfall av ytre årsak tilsvarende en aldersstandardisert dødelighetsrate på 52 per 100.000 innbyggere.

«Dødsfall av ytre årsak» er en relativt liten dødsårsaksgruppe, og i en del undergrupper forekommer derfor relativt ofte tilfeldige variasjoner fra år til år. Enkelthendelser som terroranslag og store transportulykker kan gi store utslag.

Forekomsten av ytre dødsårsaker samlet har vært stabil siden midten av 1990-tallet, og for 2021 er forekomsten helt som forventet (figur 15).

Figur 15. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for ytre årsaker (ikke sykdom) som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 15. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for ytre årsaker (ikke sykdom) som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Ulykker

Ulykker utgjorde med 1951 dødsfall 73 prosent av dødsfallene i gruppen ytre årsak. Dette gir en aldersstandardisert rate på 39,1 per 100.000 innbyggere. Den største enkeltgruppen er dødsfall knyttet til fallulykker, der det ble registrert 994 dødsfall i 2020 mot 694 i 2019.

Antall dødsfall knyttet til transportulykker har falt kraftig siden slutten av 1970-tallet, og med 119 dødsfall i 2021 var det 31 færre tilfeller enn i 2020 som også hadde færre transportulykker enn noen gang før (Fig 16). Aldersstandardisert dødelighetsrate falt fra 22,3 i 1973 til 2,2 i 2021.

Selvmord

Bekymringer for negative konsekvenser for mental helse som følge av nedstengingen av samfunnet og sosial isolering under pandemien har fått stor oppmerksomhet i media, i befolkningen og blant fagfolk. Mange har fryktet at selvmordstallene skulle øke. En nylig publisert artikkel med omfattende analyser basert på tall fra Dødsårsaksregisteret viser at det ikke var økt forekomst av selvmord i noen aldersgruppe i 2020, og at forekomsten ikke var høyere i måneder med særlig strenge tiltak (ref. artikkelen Suicide trends in Norway during the first year of the COVID-19 pandemic: A register-based cohort study). Også i 2021 er selvmordsraten innen forventet variasjon (figur 17).

Det ble registrert 658 selvmord i 2021 mot 639 i 2020 og 652 i 2019. Selvmord er en relativt sjelden dødsårsak og det kan være betydelige naturlige svingninger fra år til år. Det har vært en svak, men signifikant økning i aldersstandardisert selvmordsrate mellom 2010 og 2019. Raten for 2021 er helt som forventet ut fra denne utviklingen.

I forbindelse med publiseringen av tallene for 2020 publiserte Dødsårsaksregisteret en  utvidet artikkel om selvmord i dødsårsaksstatistikken.

Figur 17. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for selvmord og villet egenskade som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 17. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for selvmord og villet egenskade som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Narkotikautløste dødsfall

I 2021 ble det registrert 241 narkotikautløste dødsfall (også kalt overdosedødsfall). Vi må helt tilbake til 2005 for å finne et lavere tall. Dette er i sterk kontrast til 2020 hvor antall narkotikautløste dødsfall var det høyeste siden 2001. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 er lavere enn forventet variasjon for 2010–2019 (figur 18).

Figur 18. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for narkotikautløste dødsfall ihht. EMCDDA. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 18. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for narkotikautløste dødsfall ihht. EMCDDA. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Alkoholutløste dødsfall

I begge pandemiårene var det flere alkoholutløste dødsfall enn forventet (figur 19). I 2021 var det 371 alkoholutløste dødsfall mot 387 i 2020. Dødsårsaksregisteret har statistikk for alkoholutløste dødsfall fra 1996, som også var det året med flest registrerte alkoholutløste dødsfall (443), tilsvarende en aldersstandardisert dødelighetsrate på 12,4.

Færrest registrerte alkoholutløste dødsfall var det i 2019 med 311, i dette året var raten 50 prosent lavere enn i 1996. Aldersstandardisert rate for alkoholutløste dødsfall i 2021 var 7,2. De relativt høye tallene i 2020 og 2021 kan trolig delvis tilskrives endret innrapportering grunnet elektronisk melding.

Figur 19. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for alkoholutløste dødsfall. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 19. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for alkoholutløste dødsfall. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Diabetes

I 2020 ble det registrert langt flere dødsfall på grunn av diabetes enn forventet, og det samme gjelder 2021 (figur 20). Foreløpige analyser tyder på at dette i hovedsak skyldes endret bruk av diabetesrelaterte diagnosekoder i elektronisk dødsmelding sammenlignet med papirmeldingene.

Det kan ikke utelukkes at pandemien, for eksempel på grunn av smitteverntiltakene, kan ha bidratt til noe av økningen. Utviklingen de nærmeste årene vil bli fulgt tett for å avklare om andre faktorer enn innføring av elektronisk dødsmelding kan forklare den drastiske økningen i diabetes som underliggende dødsårsak.

Figur 20. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for diabetes mellitis (både type 1 og 2) som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.
Figur 20. Aldersstandardisert dødelighetsrate per 100.000 for diabetes mellitis (både type 1 og 2) som underliggende dødsårsak. Prediksjonsbånd (en fremtidsberegning) er basert på trend for 2010–2019. Verdier mellom prediksjonsbåndene er innenfor forventet variasjon med 95 % sannsynlighet.

Metode og kilder

Du kan finne tall for dødsårsaker i tre statistikkbanker:

Om Dødsårsaksstatistikken

Dødsårsaksstatistikken bygger på informasjon fra dødsmeldingene som legene fyller ut. I tillegg gjøres kvalitetskontroller opp mot opplysninger fra Kreftregisteret, Medisinsk fødselsregister og obduksjonsrapporter fra sykehus og rettsmedisinske undersøkelser.

Dekningsgrad

Det er lovfestet at alle dødsfall som omfatter norske borgere og personer som på dødstidspunktet befinner seg i Norge skal registreres i Dødsårsaksregisteret. I praksis har det likevel vist seg at enkelte dødsfall ikke blir meldt. I internasjonal sammenheng er dekningsgraden likevel svært god, den har ligget rundt 98 prosent i mange år. Registeret mangler flest meldinger fra nordmenn som døde i utlandet.

Innføring av elektronisk dødsmelding har bidratt til vesentlig bedring i dekningsgraden blant personer bosatt i Norge. I skrivende stund mangler dødsårsak for bare 1,4 prosent av tilfellene i 2021, mot 2,9 prosent for 2020.

Bestemmelse av underliggende dødsårsak

Det er ikke alltid så lett å si hva en person dør av. Ofte er bildet sammensatt med flere samtidige sykdommer. Dødsårsaksregisteret er forpliktet til å velge ut én underliggende dødsårsak for hvert dødsfall som skal vises i den offisielle statistikken. Den underliggende dødsårsaken velges ut på bakgrunn av hva legen har skrevet på dødsmeldingen og internasjonale regler fastsatt av WHO. Dette skal sikre sammenliknbar statistikk internasjonalt. Det er mange ting som kan påvirke hvordan legen fyller ut dødsmeldingen. Dette kan både være knyttet til informasjon om pasienten, men også for eksempel samfunnets oppmerksomhet og holdning til forskjellige dødsårsaker. En så inngripende hendelse i samfunnet som den pågående pandemien, kan man også tenke at kan få betydning for hvordan legen fyller ut dødsmeldingen.

Elektronisk melding om dødsfall

Elektronisk dødsmelding har blitt gradvis innført siden 2018 og ble tilgjengelig for alle leger fra 1. januar 2020. Fra nyttår 2022 er det obligatorisk å melde dødsfall elektronisk.

Elektronisk dødsmelding forventes å føre til betydelig bedring av kvaliteten av dataene i Dødsårsaksregisteret. Mens innrapporterende leger før skrev inn dødsårsakene i fritekst på et skjema, må legen nå velge forhåndsdefinerte diagnoser fra et nedtrekkspanel. Hensikten er å gjøre fastsettingen av dødsårsak mer standardisert og dermed mer ensartet og pålitelig. Samtidig kan den nye løsningen føre til systematiske endringer i hvilke dødsårsaker som innrapporteres.

I 2020 ble 38 prosent av dødsfallene rapportert elektronisk, i 2021 økte dette til 79 prosent. Overgangen fra papir til elektronisk dødsmelding gir visse utfordringer når det gjelder å sammenligne statistikken med tidligere år. Vi ser endringer i forekomsten av enkelte dødsårsaker som sannsynligvis skyldes endret bruk av diagnoser mer enn reelle endringer i forekomst, for eksempel på grunn av pandemien.

Aldersstandardiserte rater

Befolkningsmengden og befolkningssammensetningen endres fra år til år. Hvis vi skal sammenlikne trender over tid, eller se på forskjeller mellom geografiske områder, ser vi på antall dødsfall per 100.000 innbyggere. Det kalles rater.

Vi justerer også ratene for alderssammensetningen i befolkningen. Ratene betegnes da som aldersstandardiserte rater. Alle ratene i denne artikkelen er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013. Aldersstandardiserte rater gjør også tall fra ulike land mer sammenlignbare.

Prediksjonsintervaller

Det kan være utfordrende å vurdere om forskjeller i forekomst av en dødsårsak fra år til år er innenfor det en kan forvente av tilfeldig variasjon eller ikke. For sjeldne dødsårsaker kan det være svært stor variasjon fra år til år, og for andre er det en tydelige opp- eller nedadgående trender som de siste tallene må tolkes i lys av.

 Metoden gjør det mulig anslå hvordan resultatet fra 2021 er sammenlignet med hva vi med 95 % sikkerhet forventer basert på utviklingen mellom 2010–2019. Vi får da en «fremtidsberegning» som kalles et 95 % prediksjonsintervall. På figurene er prediksjonsintervallene for alle årene satt inn som et prediksjonsbånd. Vi har valgt å sammenligne resultatene for 2021 med en analyse av trenden for de ti siste årene før pandemien (2010-2019).