Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Artikkel

Veiledning for leger

Slik skal elektronisk dødsmelding fylles ut

Publisert

Helsefagperson med PC
Tastatur forsker. Colourbox.com

Innføring av elektronisk dødsmelding gjennomføres i 2019 og 2020. Under følger en veiledning for utfylling av elektronisk dødsmelding.


Elektronisk dødsmelding

Legeerklæringen om dødsfall er den viktigste informasjonskilden for Dødsårsaksregisteret, det er derfor viktig at meldingen blir utfylt så korrekt som mulig.

Hvis du ikke bruker elektronisk melding av dødsfall i dag, men er interessert i å ta i bruk løsningen eller få en demonstrasjon, kan du kontakte mfhelse@ehelse.no.

Den elektroniske løsningen består av to deler; første del sikrer rask innmelding av dødsfall til Folkeregisteret, andre del sikrer innmelding av dødsårsak til Dødsårsaksregisteret (DÅR). Elektronisk melding om dødsfall har flere fordeler; saksbehandlingen hos Tingrett og politiet blir forenklet og personvern for den avdøde forbedret, da sensitiv informasjon ikke lenger blir distribuert på papir til flere aktører i samfunnet.

Fra og med 1. oktober 2019 skal ikke legeerklæringen lenger sendes til kommunelegen for kvalitetskontroll. Dette er en følge av endring i Dødsårsaksregisterforskriften som støtter under elektronisk melding av dødsfall.

Registrere dødsfall elektronisk

Lege legger inn den avdødes fødselsnummer eller D-nummer. Løsningen søker og henter frem navn, alder og kjønn på avdøde. Dette reduserer muligheten for å melde feil person død.

DÅR1.png

 

DÅR2.png

Leges kontaktinformasjon

Leges kontaktinformasjon må være korrekt slik at Folkehelseinstituttet ved behov lett kan henvende seg til den aktuelle lege. Dette er aktuelt ved eventuell kvalitetssikring av opplysninger, eller dersom det er behov for ytterligere opplysninger rundt dødsfallet.   Legen vil i slike tilfeller få e-post med lenke til registreringsløsningen. Spørsmål og svar skrives da rett inn i registreringsløsningen, slik at sensitive opplysninger aldri sendes på e-post.

Folkeregisteret trenger dessuten leges kontaktinformasjon for raskt å kunne komme i kontakt med legen, eller legens virksomhet i forbindelse med annullering av dødsfall. Dersom Folkeregisteret oppdager at en person feilaktig er meldt død,  er det legen som har meldt dødsfallet, eller andre leger i samme virksomhet som kan annullere dødsfallet. 

DÅR3.png

Utenlandske statsborgere

Avdøde uten fødselsnummer eller D-nummer må registreres via en egen lenke, se skjermbildet under.

DÅR4.png

Medisinske opplysninger

ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og derfor det eneste kodeverket som aksepteres i Dødsårsaksregisteret.

Leger som ikke kjenner ICD-10 kan bruke vanlig søkefunksjon og få opp tittelen på diagnosen, koden settes automatisk. Hvis man ikke finner korrekt diagnose velger man "Fant du ikke diagnosen" og skriver fritekst.

DÅR5.png

Det er kun mulig å registrere én diagnosetekst i hvert av feltene A, B, C og D. Eksempel: Umiddelbar dødsårsak er uspesifisert hjerneblødning. Brystkreft med metastase i lunge kan oppfattes som en diagnose men teksten inneholder to ICD-10 koder (brystkreft og metastase i lunge). De to diagnosene må derfor fylles ut i hvert sitt felt, se eksempel på utfylling.

DÅR6.png

For å få riktig dødsårsak er det viktig at diagnosene blir lagt inn i riktig rekkefølge; hvis man i ettertid ser at denne er feil kan man endre rekkefølgen ved å bruke «drag and drop» funksjonen.

Det er den umiddelbare dødsårsaken som er i felt A.

Eksempler på dette kan være postoperativ lungeemboli, akutt nyresvikt eller pneumoni.

Den underliggende dødsårsaken er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden», -og føres på det nederste feltet som benyttes. 

Hvis den sykdom eller tilstand som føres i felt A beskriver hendelsesforløpet fullstendig, er det ikke nødvendig å bruke felt B - D.

I feltet medvirkende dødsårsaker, føres opp andre vesentlige tilstander som kan ha bidratt til dødens inntreden, men uten å stå i direkte årsaksforhold til den tilstand som forårsaket døden. Ved flere tilstander, skal den mest betydningsfulle angis først.

Ved uklare tilstander fyller legen ut etter beste medisinske skjønn. Dersom dødsårsaken er helt ukjent, skrives det inn i ett av feltene.

Ved sykdomsbetegnelser hvor lokalisasjonen ikke fremgår av sykdommens navn, bør lokalisasjon oppgis. Et eksempel kan være at det kun skrives inn emboli; hvis ikke lokalisasjonen oppgis vil den underliggende dødsårsaken bli uspesifisert emboli.

Under er et eksempel hvor en ytre årsak er underliggende dødsårsak. Avdøde snublet og falt ned trappen hjemme og pådro seg et lårbensbrudd. Den umiddelbare dødsårsaken var uspesifisert hjerneblødning. Meldingen fylles ut slik:

DÅR7.png

Hvis dødsfallet skyldes en ytre årsak er det omstendighetene rundt den ytre årsaken som er underliggende dødsårsak. I eksemplet over er omstendigheten rundt dødsfallet at avdøde snublet og falt ned trappen og den underliggende dødsårsaken blir fall. Et annet eksempel kan være en fotgjenger som blir påkjørt av personbil, som gir et brudd på hodeskallen med knusning av hjernen. Den underliggende dødsårsaken i det siste eksemplet er fotgjenger påkjørt av personbil.

I slike tilfeller velger man ja i tilleggsopplysninger om skade og får da nye felter som fylles i med informasjon om skaden.

DÅR8.png

DÅR registrerer både omstendigheter rundt den ytre årsaken og skaden som oppstår - men det er omstendighetene rundt den ytre årsaken som er den underliggende dødsårsaken og som vises i statistikken

Hvis avdøde har vært operert innen 4 uker før døden, skal dette registreres ved å klikke på ja og får da opp nye felter som fylles i med informasjon om operasjonen.

DÅR9.png

Melding om unaturlig dødsfall 

I henhold til helsepersonelloven § 36 og forskrift om melding av unaturlig dødsfall § 1, skal lege melde et mulig unaturlig dødsfall til politiet. 

DÅR10.png

Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Ofte kan dette bare bringes på det rene ved politiets etterforskning og sakkyndig likundersøkelse. Forskriften angir derfor at legen skal melde på mistanke. Det er ikke legens oppgave å avgjøre hvorvidt et dødsfall skyldes en straffbar handling, det er opp til politiet å etterforske. Hvis dødsfallet er unaturlig vil det komme opp en melding med telefonnummer til politiet. Meldingen skal skje muntlig eller telefonisk.

Leger kan kontakte rettsmedisiner i forbindelse med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i alderen 0 til og med 3 år.

Annen meldeplikt

Husk at det også kan være andre meldeplikter enn til politiet knyttet til et dødsfall, for eksempel til:

Legeforeningen har utviklet et eget nettbasert kurs: Rettledning i utfylling av dødsmelding - Den norske legeforening.

Når må du skrive ut melding?

Når lik skal transporteres ut av landet må meldingen skrives ut på papir og signeres. 

Unødvendig utskrift bør unngås men avhengig av virksomhet kan det være interne rutiner som krever utskrift og evt. skanning av dokument.

Lover og forskrifter om melding av dødsfall og dødsårsak