Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Slik skal dødsmeldingen fylles ut»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Slik skal dødsmeldingen fylles ut

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Artikkel

Veiledning for leger

Slik skal dødsmeldingen fylles ut

Publisert Oppdatert

Nedenfor følger en veiledning for utfylling av dødsmelding.

Helsefagperson med PC
Tastatur forsker. Colourbox.com

Nedenfor følger en veiledning for utfylling av dødsmelding.


Legeerklæringen om dødsfall er den viktigste informasjonskilden for Dødsårsaksregisteret, det er derfor viktig at meldingen blir utfylt så korrekt som mulig. Folkehelseinstituttet ønsker at innmelding av dødsfall og dødsårsak skjer elektronisk og det er derfor innmelding via den elektroniske løsningen som demonstreres nedenfor. Fra 1.1.2022 blir det obligatorisk å melde inn dødsårsak elektronisk (Dødsårsaksregisterforskriften § 2-1)

Dødsmeldingen består av to deler. Del 1 sikrer innmelding av dødsfall til Folkeregisteret, del 2 sikrer innmelding av dødsårsak til Dødsårsaksregisteret (DÅR). Andre aktører som Tingrett, kirkegårdsmyndigheter og NAV, som f.eks. trenger en bekreftelse på dødsfallet, henter opplysninger direkte fra Folkeregisteret. Hvis dødsfallet meldes på papir, må det fortsatt sendes til Tingretten. Hvis liket skal føres ut av landet, må politiet gi tillatelse til dette.

1. Registrere et dødsfall

1_Registrer dødsfall.PNG

Først skal dødsfallet registreres i Folkeregisteret. Lege legger inn den avdødes fødselsnummer eller D-nummer. Løsningen søker og henter frem navn, alder og kjønn på avdøde. Dette reduserer muligheten for å melde feil person død. Hvis identiteten til avdøde er uklar, må legen melde dødsfallet til politiet.

2_Registrer dødsfall.png

­

Velg dato for når dødsfallet fant sted. Registrer din kontaktinformasjon. Hvis du tidligere har lagt inn kontaktinformasjon, vil du finne gjenfinne denne neste gang du logger på løsningen. For leger med tilhørighet flere steder, er det mulig å ha flere kontaktinformasjonssteder liggende. Velg den kontaktinformasjonen, som er aktuell for det dødsfallet. Nå skal du klikke på knappen «Meld dødsfallet til Folkeregisteret». Dødsfallet oppdateres da i Folkeregisteret.

Legens kontaktinformasjon er viktig

Legens kontaktinformasjon må være korrekt slik at Folkehelseinstituttet ved behov lett kan henvende seg til den aktuelle lege. Dette er aktuelt ved eventuell kvalitetssikring av opplysninger, eller dersom det er behov for ytterligere opplysninger rundt dødsfallet. I slike tilfeller får legen en e-post med en lenke til registreringsløsningen. Spørsmål og svar skrives da rett inn i registreringsløsningen, slik at sensitive opplysninger aldri sendes på e-post.

Folkeregisteret har også bruk for å kunne komme raskt i kontakt med legen, eller legens virksomhet hvis det er behov for å annullering av dødsfall (se under).

3_Registrer dødsfall.png

Du blir nå bedt om å bekrefte dødsfallet. Når dødsfallet blir bekreftet, blir Folkeregisteret oppdatert umiddelbart. Det er derfor viktig å ha varslet pårørende på forhånd.

Annullering av dødsmelding

Hvis man oppdager at man har meldt feil person død og det er behov for å annullere dødsmeldingen, må du gå inn på "Mine registreringer". Trykk på «registrer nytt dødsfall» og søk den feilmeldte personen opp. Deretter kan du klikke på "Annuller dødsfall".

4_tilleggsbilde.png

Hvis Folkeregisteret oppdager at en person feilaktig er meldt død, er det kun legen som har meldt dødsfallet, eller andre leger i samme virksomhet som kan annullere dødsmeldingen. Det er derfor veldig viktig at kontaktopplysninger til legen som meldte dødsfallet er riktige og fullstendige.

5_Tor Hansen mann 83.png

Utenlandske statsborgere

Avdøde uten fødselsnummer eller D-nummer må registreres via en egen lenke, se skjermbildet under.

5_Registrer dødsfall.png

Det er her mulig å skrive inn andre identitetsnummer man måtte ha kjennskap til for avdøde.

6_registrere dødsfall.png

For utenlandske statsborgere ønskes det at man oppgir grunn til opphold i Norge og bostedsland. Velg fra nedtrekksmeny.

7_3_Årsak til opphold.png
8_4_land personen bor i.png

2. Registrere dødsårsak

Nå skal du registrere opplysningene om og rundt dødsårsak, som sendes til Folkehelseinstituttet.

­­­­

9_melding om dødsfall sendt.png

Tidspunkt, dødssted og dødskommune

Hvis du vet klokkeslettet for dødsfallet registres dette. Du skal også krysse av for dødssted. Velg en av de fem kategoriene. Søk opp og velg dødskommune. Hvis dødskommunen er ukjent, kryss av for vet ikke.

Medisinske opplysninger om dødsårsak

Dødsårsaksregisteret skal ha opplysning om årsaken eller sekvensen av årsaker til dødsfallet, samt andre relevante tilstander for dødsfallet.

ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og det eneste kodeverket som aksepteres i Dødsårsaksregisteret.

Ved registrering av dødsårsaker er det mulig å søke direkte på ICD koder eller på diagnosetekst. Velg riktig diagnose fra nedtrekksmenyen. Koden settes da automatisk. Hvis man ikke finner korrekt diagnose velger man "Fant du ikke diagnosen" og skriver fritekst.

10_umiddelbar dødsårsak.png

Det er kun mulig å registrere én diagnosetekst i hvert av feltene A, B, C og D. Eksempel (se utfylling under): Umiddelbar dødsårsak (felt A) er uspesifisert hjerneblødning. Dette har kommet som følge av brystkreft med metastase i lunge. Brystkreft med metastase i lunge kan oppfattes som én diagnose men teksten inneholder to ICD-10 koder (brystkreft og metastase i lunge). De to diagnosene må derfor fylles ut i hvert sitt felt.

For å få riktig dødsårsak er det viktig at diagnosene blir lagt inn i riktig rekkefølge; hvis man i ettertid ser at rekkefølgen er feil kan man endre den ved å bruke «drag and drop» funksjonen.

11_umiddelbar dødsårsak.png

I felt A skal man fylle ut den umiddelbare dødsårsaken. Eksempler på dette kan være postoperativ lungeemboli, akutt nyresvikt eller pneumoni.

Hvis det er flere årsaker i sekvens, føres disse nedover i felt B, C og D.

I det nederste feltet man fyller ut, skal man angi den dødsårsaken man anser som den underliggende. Den underliggende dødsårsaken er definert som «den sykdom eller skade som startet rekken av sykelige tilstander som førte direkte til døden».

Hvis den sykdom eller tilstand som føres i felt A beskriver hendelsesforløpet fullstendig, er det ikke nødvendig å bruke felt B - D.

I feltet under hvor det står medvirkende dødsårsaker, føres opp andre vesentlige tilstander som kan ha bidratt til dødens inntreden, men uten å stå i direkte årsaksforhold til den tilstand som forårsaket døden. Ved flere tilstander, skal den mest betydningsfulle angis først.

Ved uklare tilstander fyller legen ut etter beste medisinske skjønn. Dersom dødsårsaken er helt ukjent, skrives det inn i felt A.

Ved sykdomsbetegnelser hvor lokalisasjonen ikke fremgår av sykdommens navn, bør lokalisasjon oppgis. Et eksempel kan være at det kun skrives inn emboli; hvis ikke lokalisasjonen oppgis vil den underliggende dødsårsaken bli uspesifisert emboli.

Dødsfall grunnet ytre årsak

Hvis dødsfallet skyldes en ytre årsak som ulykke eller selvmord, er det omstendighetene rundt dette som skal registreres som den underliggende dødsårsaken. Under er et eksempel hvor en ytre årsak er underliggende dødsårsak: Avdøde snublet og falt ned trappen hjemme og pådro seg et lårbensbrudd. Den umiddelbare dødsårsaken var uspesifisert hjerneblødning. Meldingen da ut fylles slik:

12_3_dødsårsak.png

I eksemplet over er omstendigheten rundt dødsfallet at avdøde snublet og falt ned trappen og den underliggende dødsårsaken blir fall. Et annet eksempel kan være en fotgjenger som blir påkjørt av personbil, som gir et brudd på hodeskallen med knusning av hjernen. Den underliggende dødsårsaken i det siste eksemplet da fotgjenger påkjørt av personbil.

Man blir bedt om å ta stilling til om dødsfallet er forårsaket av en skade eller forgiftning (ytre årsak). I slike tilfeller velger man ja i tilleggsopplysninger om skade og får da nye felter som fylles i med informasjon om skaden.

13_tilleggsopplsyning om skade.png

DÅR registrerer både omstendigheter rundt den ytre årsaken og skaden som oppstår - men det er omstendighetene rundt den ytre årsaken som er den underliggende dødsårsaken og som vises i den offisielle statistikken.

Operasjon

Hvis avdøde har vært operert innen 4 uker før døden, skal dette registreres ved å klikke på ja og man får da opp nye felter hvor det fylles ut informasjon om operasjonen.

14 _5_Operasjon.png

Klassifisering av dødsfall og obduksjon

Legen blir bedt om å klassifisere dødsfallet som en av fem kategorier. Se under. Man blir også bedt om å fylle inn informasjon om det vil bli utført obduksjon og om den oppgitte dødsårsaken senere vil bli revurdert.

15_klassifisering av dødsfall.png

Melding om unaturlig dødsfall 

I henhold til helsepersonelloven § 36 og forskrift om melding av unaturlig dødsfall § 1, skal lege melde et mulig unaturlig dødsfall til politiet.

16_Meldeplikt ved unaturlig dødsfall.png

Det er ikke alltid klart om et dødsfall er naturlig eller ikke. Ofte kan dette bare bringes på det rene ved politiets etterforskning og sakkyndig likundersøkelse. Forskriften angir derfor at legen skal melde på mistanke. Det er ikke legens oppgave å avgjøre hvorvidt et dødsfall skyldes en straffbar handling, det er opp til politiet å etterforske. Hvis dødsfallet er unaturlig vil det komme opp en melding med telefonnummer til politiet. Meldingen skal skje muntlig eller telefonisk.

Leger kan kontakte rettsmedisiner i forbindelse med frivillig dødsstedsundersøkelse ved brå og uventet død hos barn i alderen 0 til og med 3 år.

Gjennomlesning og bekreftelse

Til sist blir man bedt om å lese igjennom meldingen og de opplysningene som er registrert, før man sender inn. Hvis man blir avbrutt i innsendingen, blir opplysningene mellomlagret i løsningen i syv døgn. 

Informasjon med link til dødsmeldingen blir liggende på legens personlige side. Det er også her mulig å få opp en PDF av meldingen som kan skrives ut.

18_Mine registreringer siste år.png

Annen meldeplikt

Husk at det også kan være andre meldeplikter enn til politiet knyttet til et dødsfall, for eksempel til:

Når må du skrive ut melding?

Når lik skal transporteres ut av landet må meldingen skrives ut på papir og signeres. 

Unødvendig utskrift bør unngås men avhengig av virksomhet kan det være interne rutiner som krever utskrift og evt. skanning av PDF-dokument, for dokumentering i pasientjournal.

Lover og forskrifter om melding av dødsfall og dødsårsak

Innhold på denne siden