I perioden 1999 til 2004 deltok nesten 3000 personer fra Folkehelseinstituttets tvillingstudie i to omfattende intervjuer. Forskernes formål var å undersøke forekomsten av og årsakene til psykiske lidelser og såkalte ufunksjonelle personlighetstrekk. Nå har instituttet publisert flere fagartikler fra disse intervjuene.

Resultatene har vakt stor internasjonal oppmerksomhet, og artiklene er publisert i de anerkjente fagtidsskriftene Journal of American Psychiatry og Psychological Medicine.

Samme gener

- Et nytt funn er at de samme genene i noen tilfeller ser ut til å disponere både for en psykisk lidelse som angst eller depresjon og for et sett ufunksjonelle personlighetstrekk. Miljøfaktorer avgjør om og hvordan genene kommer til uttrykk, sier forsker dr. med. Ragnhild Ørstavik, Divisjon psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

- Hva menes med uttrykket ufunksjonelle personlighetstrekk?

- Et personlighetstrekk blir ufunksjonelt når det er så uttalt at det hemmer en person i hans eller hennes normale utfoldelse, sier Ørstavik. - I dag foretrekker mange å se på ufunksjonelle personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser som en skala med glidende overganger. 

Tradisjonelt skille

I det psykiatriske diagnosesystemet har man tradisjonelt skilt mellom symptomlidelser på den ene siden og ufunksjonelle personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser på den andre siden. Tankegangen bak dette skillet er at symptomlidelser ofte er mer alvorlige, men varer kortere og er lettere å behandle. Ufunksjonelle personlighetsrekk er derimot noe man utvikler i ung alder, og som er vanskeligere å bli kvitt. Nyere forskningsresultater tyder imidertid på at dette ikke stemmer. Blant annet er personlighetsforstyrrelser ofte ikke mer stabile enn symptomlidelser, og de lar seg behandle.

Ofte henger disse to typene lidelser sterkt sammen, og det diskuteres nå om det er et poeng å skille mellom dem.

Miljøfaktorer kan forklare forskjell mellom tvillinger

Til nå har forskning rundt psykiske lidelser konsentrert seg mest om symptomlidelser og i liten grad tatt for seg ufunksjonelle personlighetstrekk og personlighetsforstyrrelser. Forskere ved Folkehelseinstituttet ønsket derfor å se i hvilken grad genetiske faktorer har betydning for personlighetstrekk og for sammenhengen mellom de to gruppene.

Resultatene av studiene viser at både arv og miljø har betydning for personlighetstrekk. Genetiske faktorer forklarte 20-50 prosent av forskjellene mellom individer, mens miljøet forklarte 50-80 prosent. Individuelle miljøfaktorer, dvs miljøfaktorer som er knyttet til den ene, men ikke den andre tvillingen, kan for en stor del forklare at de to personene i et tvillingpar får forskjellige personlighetstrekk.

Depresjon og depressiv personlighet

Alvorlig depresjon var den vanligst forekommende psykiske lidelsen blant deltakerne i intervjuundersøkelsen om psykiske lidelser. Omkring 15 prosent, snaut en av sju, hadde vært svært deprimert minst én gang. Dette stemmer med andre studier og bekrefter at depresjon er en av de vanligste folkesykdommene i Norge.

Noen mener at depressive personlighetstrekk er en egen lidelse som bør skilles fra det som vanligvis omtales som depresjon. Kjennetegn ved depressiv personlighet er blant annet pessimisme og overdreven tendens til kritikk av seg selv og andre.

Resultatene fra forskningen ved Folkehelseinstituttet støtter hypotesen om at ”depressiv personlighet” er en egen tilstand som kan skilles fra andre typer depresjon. I undersøkelsene var slike depressive personlighetstrekk vanligere hos kvinner enn hos menn. Omkring halvparten av årsakene til variasjonen i disse trekkene var genetisk betinget hos kvinner. Dessuten fant forskerne at gener og miljøfaktorer som bidrar til depressive personlighetstrekk, var delvis forskjellige fra dem som bidrar til depresjon.

Sosial fobi og unnvikende personlighet

Noen ufunksjonelle personlighetstrekk kjennetegnes ved at man synes det er vanskelig å ha nære forhold til andre og helst unngår situasjoner der sosial kontakt er nødvendig. Disse trekkene minner om angstlidelsen sosial fobi eller sosial angst.

Resultater fra intervjuundersøkelsen viser at de samme genene disponerte for både unnvikende personlighetstrekk og sosial fobi, mens miljøfaktorene stort sett var ulike. Derfor er det sannsynlig at en person kan ha en medfødt genetisk sårbarhet for begge deler. Miljøpåvirkninger bestemmer om man utvikler unnvikende personlighetstrekk, sosial fobi eller ingen av delene.

Videre undersøkelser

- Resultatene som er nevnt ovenfor er bare et lite utsnitt av hva vi har funnet, og hva vi kommer til å publisere fra intervjuundersøkelsene. Resultatene har fått stor internasjonal oppmerksomhet - først og fremst fordi vi er de eneste i verden som disponerer denne typen data, sier avdelingsdirektør dr. med. Ted Reichborn-Kjennerud ved Divisjon psykisk helse, Folkehelseinstituttet.

Forskerne ønsker å rette en stor takk til alle tvillingene som deltok i intervjuene.

- Vi vet det kostet både tid og krefter. I fremtiden håper vi å kunne videreføre studien, både ved å arbeide videre med de dataene vi allerede har, og ved å gjennomføre nye innsamlinger, sier Ørstavik og Reichborn-Kjennerud.

Fakta

Personlighetstrekk
Personligheten vår er sammensatt av forskjellige trekk. Disse bestemmer for eksempel om vi er sjenerte eller søker oppmerksomhet, om vi er rotekopper eller ordensmennesker.

Hvis enkelte personlighetstrekk blir så uttalte at de hemmer en person i sin daglige, normale utfoldelse, sier vi at personlighetstrekkene blir ufunksjonelle, og at personen har en personlighetsforstyrrelse.

Symptomlidelser
Symptomlidelser er for eksempel depresjon, angst, spiseforstyrrelser og schizofreni.

Referanser

Sammendrag av artiklene (engelsk):

• Reichborn-Kjennerud T, m. fl. The Relationship Between Avoidant Personality Disorder and Social Phobia: A Population-Based twin Study. Am J Psychiatry 2007; 164: 1722-1728.
• Ørstavik RE, m. fl. The Relationship Between Depressive Personality Disorder and Major Depressive Disorder: A Population-Based Twin Study. Am J Psychiatry 2007; 164: 1866-1872.
• Kendler KS m.fl. Dimensional representations of DSM-IV cluster A personality disorders in a population-based sample of Norwegian twins: a multivariate study. Psychol Med. 2006 Nov; 36(11):1583-91. Epub 2006 Aug 8.
• Reichborn-Kjennerud T m.fl. Genetic and environmental influences on dimensional representations of DSM-IV cluster C personality disorders: a population-based multivariate twin study. Psychol Med. 2007 May;37(5):645-53. Epub 2006 Nov 30.
• Torgersen S m.fl. Dimensional representations of DSM-IV cluster B personality disorders in a population-based sample of Norwegian twins: a multivariate study.Psychol Med. 2008 Feb 14:1-9.[Epub ahead of print].