Studien omfatter over 2,3 millioner fødsler i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island mellom 1996 og 2010, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Medical Journal (BMJ).

Depresjon er forholdsvis vanlig blant kvinner i fertil alder, og i Europa bruker ca 3 % av de gravide kvinnene SSRI legemidler. SSRI (selektive serotoninreopptakshemmere) legemidler brukes ved depresjon og ulike angsttilstander. Venlafaxin er ett av flere nyere legemidler som har liknende egenskaper som SSRI legemidler.

Tidligere studier viser ulike resultater når det gjelder bruk av antidepressiva i svangerskap og misdannelser hos barnet.

På grunn av begrenset kunnskap, og bekymringer for uheldige effekter ved eksponering i fosterlivet, anbefales det bare å bruke SSRI og venlafaxin i graviditeten når fordelene for moren overstiger en eventuell risiko for barnet.

Liten risiko

Resultatene i den nye studien viser at 3,7 % av barna som hadde vært eksponert for SSRI-legemidler eller venlafaxin hadde en alvorlig misdannelse og hos de ueksponerte var det 3,2 %. Av de eksponerte barna var det 1,5 % som hadde en hjertemisdannelse og tilsvarende andel hos de ueksponerte var 1,2 %. Det var ingen større forskjeller i risiko for misdannelser mellom de ulike SSRI-legemidlene eller venlafaxin.

Når analysene ble justert for familiære faktorer (søskenkontrollerte analyser)  forsvant nesten sammenhengen mellom eksponering for disse legemidlene og både alvorlige misdannelser og mer spesifikke hjertekarmisdannelser.

- Dette taler i mot at SSRI-legemidler eller venlafaxin er den direkte årsaken til de tidligere rapporterte sammenhenger mellom SSRI og misdannelser, sier hovedforfatteren bak studien, Kari Furu.

Førsteforfatter Furu er seniorforsker og avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttets avdeling for Legemiddelepidemiologi, divisjon for Epidemiologi.

Tidligere forskning på antidepressiva i graviditet og forekomst av misdannelser

Gravide blir ekskludert fra kliniske studier på grunn av frykten for medfødte misdannelser hos barna (teratogenisitet). Kunnskapen om risiko og sikkerhet knyttet til bruk av legemidler under graviditet er derfor svært begrenset. Derfor må bruken av legemidler hos gravide følges opp systematisk med observasjonelle studier.

Tidligere observasjonsstudier har gitt varierende og motsetningsfylte resultater. Disse studiene om SSRI legemidler og misdannelser har fram for alt vært begrenset av for lav statistisk styrke til å kunne studere sammenheng mellom spesifikke SSRI legemidler og spesifikke misdannelser. I studier på uønskede utfall av legemidler kan det være vanskelig å skille mellom effekter av legemidler og det som kan skyldes den bakenforliggende sykdommen som behandles. Mange av de tidligere studiene har ikke tatt hensyn til viktige familiære faktorer som kan være relatert til bruk av SSRI og i tillegg påvirke risikoen for misdannelser.

Om studien

Denne studien har omfattet et stort datamateriale på2,3 millioner fødsler i perioden 1996-2010.  Koblingen av nasjonale helseregistre som fødselsregistre (informasjon om fødsler, mors helse, misdannelser hos barnet mm) og reseptregistre (bruk av legemidler) i fem land gjorde det mulig for forskerne å identifisere 37 000 kvinner som hadde fått utlevert SSRI eller venlafaxin tidlig i graviditeten. I tillegg kunne vi identifisere 2288 barn som inngikk i en søskendesign-analyse for å studere effekten av familierelaterte faktorer. Størrelsen på datamaterialet øker den statistiske styrken, noe som gir høy presisjon på risikoestimatene.

Studien er et nordisk samarbeid mellom Folkehelseinstituttet og forskningsmiljøer i Sverige, Danmark, Finland og Island.

Publikasjonen

Selective serotonin reuptake inhibitors and venlafaxine in early pregnancy and risk of birth defects: population based cohort study and sibling design. Kari Furu, Helle Kieler, Bengt Haglund, Anders Engeland, Randi Selmer, Olof Stephansson, Unnur Valdimarsdottir, Helga Zoega, Miia Artama, Mika Gissler, Heli Malm, Mette Nørgaard. Online open access 17 april 2015:

Artikkelen ble publisert 17.4.2015 i BMJ, som regnes som en av de «fem store» innen medisinsk publisering, ved siden av New England Journal of Medicine, JAMA, Annals of Internal Medicine og The Lancet.