Studien er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus. Forskerne har undersøkt bruk av reseptfrie, smertestillende legemidler (paracetamol, NSAIDs, acetylsalisylsyre) i den generelle befolkingen. De har sett på hva som karakteriserer individer som bruker disse legemidlene daglig.

Studien brukte spørreskjemadata fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3, 2006-08), som inneholder data fra 40 000 voksne. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om bruk av reseptfrie smertestillende midler, sosioøkonomiske forhold, helserelatert atferd, symptomer og sykdommer. Data ble koblet med data fra Reseptregisteret.¨

Hovedfunn:

• 47 prosent bruker slike legemidler minst en gang i uka den siste måneden.
• 11 prosent av brukerne rapporterer daglig bruk.
• Kvinner bruker mer enn menn.
• Personer med kronisk smerte bruker dobbelt så mye reseptfrie smertestillende som de som ikke rapporterer kronisk smerte.
• Fysisk aktive bruker mindre enn fysisk inaktive. Dette gjelder både for pasienter med og uten kronisk smerte.
• Paracetamol er mest brukt.
• Bruk av betennelsesdempende og smertestillende midler (NSAIDS) går ned med alderen.
• 3-5 prosent har både brukt reseptfrie smertestillende midler og fått de samme legemidlene forskrevet av lege.

Fare for dobbeltdosering

Studien bekrefter at det er utstrakt bruk av smertestillende legemidler i befolkningen. Det som er ny kunnskap, er at bruken er høyere blant kvinner, blant personer med kronisk smerte og blant de som er inaktive.
I tillegg viser denne studien at 3-5 prosent av de som kjøper reseptfrie smertestillende får de samme legemidlene forskrevet av lege.

- At en del personer både får forskrevet smertestillende midler og henter ut samme midler reseptfritt er urovekkende. Samme preparat kan ha forskjellige produktnavn, og dette gir mulighet for dobbeltdosering hos personer som ikke er klar over dette, sier Svetlana Skurtveit ved Folkehelseinstituttet.

Skurtveit er seniorforsker ved avdeling for Legemiddelepidemiologi i Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo.

- Leger bør systematisk ta opp bruken av reseptfrie midler hos pasienter med smertelidelser, for å fange opp eventuell dobbeltbehandling, sier Skurtveit.

Mindre bruk blant eldre

Det er anbefalt at bruk av betennelsesdempende og smertestillende midler (NSAIDS, for eksempel ibuprofen og naproksen) bør reduseres med alderen. Resultatene i denne studien viser at bruken av NSAIDs blant eldre har gått ned. Det tyder på at budskapet om man skal være restriktiv med NSAIDS hos eldre har nådd ut til brukerne. - Dette er positivt, sier Skurtveit.

Styrker og begrensninger

Styrken med studien er størrelsen av befolkningen som er inkludert. Deltagere svarte på detaljerte spørsmål om bruk av reseptfrie legemidler og en rekke andre faktorer inkludert spørsmål om kronisk smerte og fysisk aktivitet. Ved kobling med Reseptregisteret kunne man undersøke samtidig bruk av smertestillende legemidler som ble forskrevet av leger.

Dataene ble hentet fra 2006 til 2008, og det kan hende legemiddelbruken har endret seg noe siden da. Totalt salg av legemidler har derimot holdt seg stabilt siden 2008, så resultatene i studien er sannsynligvis fortsatt representative for befolkningen i dag.

Referanse

Ola Dale, Petter C Borchgrevink, Olav Fredheim, Milada Mahic, Pål Romundstad, Svetlana Skurtveit (2015). Prevalence of use of non-prescription analgesics in the Norwegian HUNT3 population: Impact of gender, age, exercise and prescription of opioids. BMC Public Health 2015, 15:461 (2 May 2015, Open Access)