Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Historisk arkiv: Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.

Nyhet

Birkebeinere med atrieflimmer fortsetter å trene

Publisert


To av tre birkebeinere fortsetter med regelmessig utholdenhetstrening også etter å ha fått atrieflimmer. Dette viser en ny studie i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet. Studien avdekket også at flere bør få behandling med blodfortynnende legemidler.


Har du funnet en feil?

Tidligere studier har vist at langvarig regelmessig utholdenhetstrening, er forbundet med risiko for atrieflimmer. Atrieflimmer er en forstyrrelse i hjerterytmen som kjennetegnes av uregelmessig og ofte rask hjerteaksjon. Sykdommen kan gi symptomer som ubehag i brystet, hjertebank, åndenød og redusert fysisk yteevne.

Atrieflimmer øker også risikoen for hjerneslag.

Tidligere undersøkelser har vist at eldre birkebeinere har en høy forekomst av atrieflimmer. Dette er en gruppe som ofte har drevet utholdenhetstrening i mange år.

I denne nye studien, publisert i tidsskriftet Clinical Research in Cardiology, ble fysisk aktivitetsnivå, symptomer, medisinbruk og selv-opplevd helse undersøkt blant deltakere i birkebeinerrennet og i et utvalg fra den generelle befolkningen med atrieflimmer.

Trener med atrieflimmer

Resultatene viser at:

  • En av tre rapporterte redusert fysisk yteevne relatert til sin hjertesykdom.
  • Atrieflimmer var forbundet med dårlig selv-opplevd helse.
  • En tredel av birkebeinerne med atrieflimmer hadde sluttet å delta i rennet på grunn av rytmeforstyrrelsen.
  • Ni av ti birkebeinere med atrieflimmer fortsatte å være regelmessig fysisk aktive, og hele 64 prosent opplyste at de fortsatt praktiserte regelmessig utholdenhetstrening minst tre ganger i uken.

- At så mange fortsetter å være fysisk aktive og trene er et viktig funn fordi regelmessig fysisk aktivitet og trening kan bidra til å redusere symptomer hos personer med atrieflimmer og reduserer risikoen for en rekke andre sykdommer, sier Marius Myrstad, lege og stipendiat på Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus.

- Det er også interessant at så mange birkebeinere fortsetter med regelmessig fysisk aktivitet og trening til tross for at de opplever helsen sin som dårlig. Kanskje kan dette si noe om god sykdomsmestring blant birkebeinere? sier Myrstad.

Økt risiko for hjerneslag

Siden atrieflimmer er forbundet med en økt risiko for hjerneslag, bør personer med atrieflimmer vurderes for behandling med blodfortynnende legemidler. Studien avdekket at bare to av tre som hadde atrieflimmer og som burde fått blodfortynnende behandling, fikk slik behandling.

- Dette funnet er urovekkende. Selv om mange eldre birkebeinerne er spreke og friske, bør også birkebeinere med atrieflimmer få blodfortynnende behandling for å forebygge hjerneslag. Dette gjelder kvinner over 65 år, menn over 75 år og personer med andre risikofaktorer for hjerneslag som andre hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk eller diabetes, sier Myrstad.

Mer om studien

I alt 4952 norske menn og kvinner i alderen 53-85 år deltok i undersøkelsen, 2326 av dem hadde tidligere deltatt i Birkebeinerrennet på ski. Fysisk aktivitet og trening, symptomer på atrieflimmer, bruk av medisiner og selv-opplevd helse ble rapportert i et omfattende spørreskjema. Atrieflimmer ble bekreftet ved gjennomgang av sykehusjournaler hos personer som rapporterte å ha sykdommen.

Studiens viktigste begrensning er at fysisk aktivitet, symptomer og medisinbruk er selv-rapportert. Det ble spurt om atrieflimmer var bekreftet ved legeundersøkelse, og dette gjaldt 140 av deltakerne i Birkebeinerrennet (6 prosent). Totalt rapporterte 12 prosent av birkebeinerne om symptomer på atrieflimmer, i form av  hjertebank og redusert fysisk yteevne. Andre symptomer  ble ikke undersøkt.

Studien er gjennomført i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet. Prosjektet er støttet av Kavli forskningssenter for geriatri og demens og med Extra-midler fra Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering. 

Referanser

Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Ariansen I, Nystad W, Ranhoff AH. Physical activity, symptoms, medication and subjective health among veteran endurance athletes with atrial fibrillation. Clin Res Cardiol 2015 Jul 26. doi: 10.1007/s00392-015-0898-0.

Myrstad M, Aarønæs M, Graff-Iversen S, Nystad W, Ranhoff AH. Does endurance exercise cause atrial fibrillation in women? Int J Cardiol 2015 Apr 1;184:431-2. doi: 10.1016/j.ijcard.2015.03.018.

Myrstad M, Nystad W, Graff-Iversen S, Thelle DS, Stigum H, Aarønæs M, Ranhoff AH. Effect of years of endurance exercise on risk of atrial fibrillation and atrial flutter. Am J Cardiol. 2014 Oct 15;114(8):1229-33. doi: 10.1016/j.amjcard.2014.07.047.

Myrstad M, Løchen ML, Graff-Iversen S, Gulsvik AK, Thelle DS, Stigum H, Ranhoff AH. Increased risk of atrial fibrillation among elderly Norwegian men with a history of long-term endurance sport practice. Scand J Med Sci Sports. 2014 Aug;24(4):e238-44. doi: 10.1111/sms.12150.

Graff-Iversen S, Gjesdal K, Jugessur A, Myrstad M, Nystad W, Selmer R, Thelle DS. Atrieflimmer, fysisk aktivitet og utholdenhetstrening. Tidsskr Nor Laegeforen. 2012 Feb 7;132(3):295-9. doi: 10.4045/tidsskr.11.0567.