Tidligere studier har vist at det er betydelige forskjeller i forventet levealder mellom utdanningsgrupper. Hos gamle har man trodd at slike forskjeller ikke har så stor betydning. Man har tenkt at de sterkeste overlever, og at forskjellene er visket ut når man når så høy alder.

I en ny studie har forskere ved Folkehelseinstituttet bidratt med ny kunnskap på dette feltet. Studien er den første som tar for seg gjenstående levealder etter utdanning hos såpass gamle mennesker som 95-åringer.

Studien har sett på trendene i perioden fra 1961 til 2009. Resultatene viser at det er forskjeller i forventet gjenstående levetid mellom utdanningsgruppene, også hos de aller eldste.

Nesten et halvt år forskjell i forventet levealder

Generelt sett økte forskjellene i forventet levealder mellom utdanningsgruppene i hele perioden fra 1961 til 2009. I den siste perioden (2000–2009) var forskjellene slik:

• 85-åringer: Forventet gjenstående levetid for 85 år gamle menn med grunnskole var 4,8 år, mot 5,7 år for dem med universitets- eller høgskoleutdanning. Det er en forskjell på nesten ett år. For kvinner var tilsvarende tall 6,1 år og 6,9 år, en forskjell på 0,8 år.
• 90-åringer: Forventet gjenstående levetid for 90 år gamle menn med grunnskole var 3,4 år, mot 3,8 år for dem med universitets- eller høgskoleutdanning. Tilsvarende tall for kvinner var 4,1 år og 4,5 år.
• 95-åringer: Forventet gjenstående levetid for 95 år gamle menn med grunnskole var 2,4 år, mot 2,7 for dem med universitets- eller høgskoleutdanning. Tilsvarende tall for kvinner var 2,8 år og 2,9 år.

Figur 1: Forventet gjenstående levetid for menn

Figuren viser forskjeller i forventet gjenstående levetid mellom menn med grunnskole og menn med høyere utdanning, i de ulike aldersgruppene.

Figur 2: Forventet gjenstående levetid for kvinner

Figuren viser forskjeller i forventet gjenstående levetid mellom kvinner med grunnskole og kvinner med høyere utdanning, i de ulike aldersgruppene.

Det er 95-åringene som er spesielt interessante siden ingen andre studier har sett på utdanningsspesifikk gjenstående levealder hos så gamle mennesker før. Spørsmålet er, hvor betydelig er egentlig disse forskjellene på 0,3 og 0,1 år for menn og kvinner?

- Blant menn var forventet gjenstående levetid for 90-åringer i gjennomsnitt bare 3,5 år i siste tiårsperiode, derfor er en forskjell mellom utdanningsgruppene på 0,5 år betydelig, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand fra Folkehelseinstituttet. Heine er en av hovedforfatterne bak studien.

- Vi ser at også for 95-åringer spiller utdanning en rolle for hvor lenge man lever. Når den forventete gjenstående levetiden for denne aldersgruppen i gjennomsnitt bare er 2,4 år, er en forskjell på 0,3 år mellom utdanningsgruppene betydelig.

Mulige forklaringer på hvorfor det er slike forskjeller, er at høyere utdanning knyttes til bedre livsstilvalg, bedre tilgang til medisinsk behandling og større evne til å bruke helsetjenester.

Forskjellene ser ut til å ha økt blant 85-åringer

Utdanningsforskjellene i gjenstående levetid for en 85-åring større i dag enn på 1960-tallet; 0,9 års forskjell på 2000-tallet versus 0,5 år på 1960-tallet.

- Vi kan kun spekulere på årsakene. Det kan skyldes forskjeller i livsstil, både nå og tidligere i livet. Det kan også være at helsetjenesten spiller en rolle, slik det er observert for yngre aldersgrupper. Men vi trenger mer forskning for å kunne si noe mer sikkert om årsakene, sier Heine Strand.

Studien er spesielt interessant med tanke på økningen i antall og andel eldre det kommende tiåret. Forskjellene kan tyde på at det er muligheter for utjevning av helseforskjeller mellom utdanningsgruppene også blant de aller eldste.

Om metoden

Studien er en registerbasert befolkningsundersøkelse og tar for seg alle innbyggere i Norge i alderen 85 år og over. Data ble gitt av Det sentrale folkeregister og Nasjonal Utdanningsdatabase. For hvert tiår mellom 1961 og 2009 ble dødsrater etter ett-års aldersgrupper beregnet for hvert kjønn og i tre utdanningskategorier. Årlige livstabeller ble brukt til å beregne forventet gjenstående levealder for aldersgruppene 85, 90 og 95 år.
Siden studien er registerbasert, mangler den informasjon om livsstil og helse. Den sier heller ikke noe om årsaksmekanismene.

Referanse

JM Kinge, ÓA Steingrímsdóttir, JO Moe, V Skirbekk, Ø Næss and B Heine Strand (2015) «Educational differences in life expectancy over five decades among the oldest old in Norway”. Age and Ageing. doi: 10.1093/ageing/afv128. First published online: September 22, 2015.