Hvert år dør over 4000 nordmenn av hjerteinfarkt og annen kransåresykdom. Risikoen er større for personer med lav utdanning enn høy utdanning.

Den nye studien hadde som mål å øke kunnskapen om hvorfor lav utdanning fører til høyere dødelighet av hjerte – og karsykdommer. Nesten alle tidligere studier har målt risikofaktorer som høyt blodtrykk, kolesterol, røyking, fysisk inaktivitet og overvekt bare ved en enkelt undersøkelse. Nå ville forskerne ved FHI undersøke om bruk av data fra gjentatte målinger kunne forklare utdanningsforskjellene bedre. Resultatene er publisert i Heart BMJ Journal.

Forklarer over 70 prosent av forskjellen

– Funnene våre viser at når vi måler risikofaktorer gjennom livsløpet, ser vi at gruppen med lav utdanning har flere risikofaktorer. Akkumulering av disse risikofaktorene over tid forklarer mer av utdanningsforskjellene i dødelighet enn man har sett tidligere, sier postdoktor Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet.

– Når vi nå har målt risikofaktorer over tid, ser vi at risikofaktorene står for hele 72 prosent av forskjellene mellom de med lav og de med høy utdanning. Til nå har man trodd at dette har ligget på rundt femti prosent, forklarer Ariansen.

Studien viser at tiltak mot de kjente risikofaktorene er viktige i forebygging, spesielt når man tar sikte på å utjevne sosiale forskjeller i hjerte- og karsykdommer. 

Om metoden

Dataene i studien er hentet fra fylkesundersøkelsene til Statens helseundersøkelser i årene 1974 til 1988. Totalt 34 884 menn og kvinner i alderen 20 til 49 år deltok. Deltakerne er undersøkt tre ganger i løpet av perioden, og kun deltakere med tre målinger er inkludert. Forskerne så på absolutt og relative utdanningsforskjeller i hjerte- og kardødelighet, og undersøkte betydningen av å justere for risikofaktorer målt en gang versus flere ganger i livet. Personer som døde i løpet av perioden, er ikke inkludert. Derfor kan utvalget være noe friskere enn en gjennomsnittsbefolkning.

Forebygging

Et stort flertall av dem som rammes av hjerte – og karsykdommer fremstår ikke som noen «risikogruppe», men har blodtrykk, kolesterol og vekt som ligger bare litt over det man regner som ideelt. Gruppen er så stor at den likevel «rekrutterer» mange syke. Derfor har senkning av risikoen generelt stor betydning i befolkningen.

– For å redusere risikoen for hjerte – og karsykdom, kan primærhelsetjenesten hjelpe personer som er særlig utsatt, og man kan legge til rette for å senke risikofaktorene generelt i befolkningen, sier Ariansen.

Mer om dette kan man lese i Helsedirektoratets rapport Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer –nasjonal oppfølging av WHO sine mål 2013:

• Rapport: "Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer –nasjonal oppfølging av WHO sine mål 2013" – Rapport fra Helsedirektoratet

Referanse

Inger Ariansen, Sidsel Graff-Iversen, Hein Stigum, Bjørn Heine Strand, Andrew K Wills, Øyvind Næss (2015) Do repeated risk factor measurements influence the impact of education on cardiovascular mortality? Heart Online First, publisert 15. juli 2015

Studien er publisert i Heart BMJ Journal og finansiert av Norges forskningsråd.