Senfølger etter covid-19. Hurtigoversikt
Systematisk oversikt
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
I denne hurtigoversikten oppsummerer vi forskning om forekomst av senfølger etter covid-19, hvilke langvarige symptomer som opptrer, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer.
Sammendrag
Denne versjonen er erstattet av ny versjon publisert 15.2.2022:
Bakgrunn
For de fleste gir covid-19 mild og forbigående sykdom, men personer som gjennomgår covid-19 kan oppleve at det tar tid å bli kvitt alle symptomer etter sykdommen. Denne formen for langvarige og uspesifikke symptomer er tidligere rapportert i forbindelse med andre infeksjoner, og det er slik sett ikke overraskende at en del pasienter opplever langvarige symptomer etter covid-19. Fra før vet man at personer som legges inn på intensivavdeling etter alvorlig lungesvikt, uavhengig av om de har underliggende sykdom, kan rapportere langvarige funksjonsnedsettelser som nedsatt kognitiv funksjon og redusert lungefunksjon etter utskriving.
I denne rapporten benytter vi begrepet «senfølger etter covid-19» som er basert på en konsensusrapport.
Problemstilling
I denne hurtigoversikten oppsummerer vi forskning om forekomst av senfølger etter covid-19, hvilke langvarige symptomer som opptrer, hvor lenge symptomene vedvarer og hvilke pasientgrupper som har størst risiko for å oppleve langvarige symptomer.
Metoder
Denne hurtigoppsummeringen er den andre oppdateringen i serien «Covid-19: Senfølger etter covid-19» og den erstatter versjonen som ble publisert 10. august 2021. I denne oppdateringen har vi kun inkludert studier med minst seks måneders oppfølging. Kontrollerte studier som omfattet mer enn 100 deltakere med laboratoriebekreftet covid-19 ble inkludert i tillegg til ukontrollerte studier med mer enn 500 deltakere med laboratoriebekreftet covid-19. Vi ekskluderte studier som kun presenterte laboratorie- og radiologiske funn og ukontrollerte studier som ikke var fagfellevurdert.
Vi gjennomførte systematiske litteratursøk i MEDLINE og WHO Global research on coronavirus disease (COVID-19) database 29. oktober 2021. Én forsker gjennomgikk søkeresultatene, og to forskere valgte ut studier for inklusjon, ekstraherte data og sammenstilte resultater. Eksperter fra relevante fagfelt bidro med faglige innspill og til å vurdere studier for inklusjon. Vi vurderte inkluderte studier med tanke på kvalitet og risiko for skjevheter ved hjelp av NIH Quality Assessment Tool for Case-Control Studies og Observational Cohort and Cross-Sectional Studies. Sammenstilling av resultater i metaanalyser var ikke mulig, så vi presenterer hovedresultatene i denne hurtigoppsummeringen i tabeller, grafer og narrativt.
Resultater
Beskrivelse av inkluderte studier
Ni kontrollerte studier tilfredsstilte våre inklusjonskriterier, hvorav to kun var publisert som «preprints» og ikke fagfellevurdert. Fire studier sammenlignet SARS-CoV-2-positive og SARS-CoV-2-negative personer fra den generelle befolkningen. To studier brukte tidligere influensapasienter som kontrollgruppe. De fleste studiene hentet utfallsdata fra registre og medisinske journalsystemer, slik som sykehusinnleggelser og bruk av helsetjenester. To studier samlet inn data om selvrapporterte symptomer, og to studier brukte standardiserte spørreskjemaer for å undersøke spesifikke symptomer eller tilstander. Størrelsen på covid-19-utvalgene varierte fra 291 til 273 618 deltakere. I tillegg til de ni kontrollerte studiene inkluderte vi elleve ukontrollerte studier for å belyse typiske symptomer og symptombyrde. De ukontrollerte studiene inkluderte hovedsakelig covid-19-pasienter som hadde vært innlagt på sykehus. De fleste var ikke kritisk syke, men alle studiene inkluderte noen pasienter fra intensivavdelinger (opptil 29 % i én studie). To studier inkluderte både pasienter som hadde vært innlagt på sykehus og deltakere som ikke hadde vært innlagt. Størrelsen på utvalgene varierte fra 518 til 8 679 deltakere. Én studie inkluderte kun barn, de øvrige hovedsakelig middelaldrende voksne. Vi vurderte kvaliteten på de inkluderte studiene til å være rimelig til god. Alle studiene brukte laboratorietester til å diagnostisere covid-19, hovedsakelig PCR.
Symptomer ved seks til tolv måneders oppfølging
Pasienter innlagt på sykehus med covid-19 ser ut til å ha høyere risiko for nye sykehusinn-leggelser, nye diagnoser og selvrapporterte symptomer enn de som ikke var innlagt og SARS-CoV-2-negative kontrollgrupper. Helserelatert livskvalitet (HRQoL) ser ut til å være lavere hos tidligere sykehusinnlagte covid-19-pasienter enn hos den generelle befolkningen, men dette ble kun målt i én kontrollert studie. Alvorlig syke covid-19-pasienter med behov for sykehusinn-leggelse hadde flere symptomer og symptomer med lengre varighet enn pasienter som hadde vært innlagt på sykehus med influensa. Forskjellen i symptombyrde mellom influensapasienter (ikke innlagt på sykehus) og pasienter med mild covid-19 (ikke innlagt på sykehus) var mindre uttalt, et funn som samsvarer med andre studier som ikke fant noen forskjell i nye sykehusinn-leggelser mellom pasienter med mild/moderat covid-19-sykdom og kontrollgrupper fra den generelle befolkningen. Enkelte ukontrollerte studier med en gjennomsnittlig oppfølgingstid på åtte måneder fant tydelig nedgang i antall symptomer over tid, men trenden var ikke like tydelig i alle studier. Blant studiene vi har inkludert i denne oversikten er det bare én som i hovedsak omfatter barn og unge, men barn ser ut til å være mindre berørt av senfølger etter covid-19 enn voksne.
Gruppering av kliniske tegn og symptomer ved seks til tolv måneders oppfølging
Kategorisering basert på ICD symptomgrupper fra tolv studier med hovedsakelig sykehus-innlagte pasienter viste størst spredning i forekomsten av allmennsymptomer. Allmenn-symptomer, nevrologiske symptomer og lungesymptomer var de vanligste symptom-kategoriene. Ukontrollerte studier og studier med færre deltakere later til å rapportere mer ekstreme verdier. Kategorien med nevrologiske symptomer skilte seg ut med flest enkeltstående symptomer og hyppigst rapporterte symptomer.
Risikofaktorer for senfølger etter covid-19
Én kontrollert og fire ukontrollerte studier analyserte risikofaktorer for langvarige symptomer.
Kvinner ser ut til å være mer utsatt for vedvarende symptomer enn menn, et funn som ser ut til å gjelde uavhengig av om de har vært innlagt på sykehus eller ikke. I tillegg var alvorlighetsgraden av covid-19, flere symptomer ved diagnosetidspunktet og samsykelighet også assosiert med økt risiko for å rapportere langvarige symptomer.
Diskusjon
De fleste studiene som målte selvrapportert forekomst av symptomer, inkluderte kun covid-19-pasienter som hadde vært innlagt på sykehus. Studiene med både innlagte og ikke-innlagte pasienter er hovedsakelig basert på registerdata som mangler informasjon om mindre alvorlige symptomer som ikke krever medisinsk oppfølging. Det er derfor usikkert hvor lenge mindre alvorlige symptomer vedvarer hos personer med milde til moderate sykdomsforløp. Få studier måler helserelatert livskvalitet. Det ser ut til at covid-19-pasienter skårer lavere på dette utfallet enn den generelle befolkningen, men på grunn av begrenset dokumentasjon forblir effekten av gjennomgått covid-19-sykdom på helserelatert livskvalitet usikker.
Våre funn er fremdeles relatert til studier som ble gjennomført tidlig i pandemien, og vi antar at forbedrede behandlingsmetoder, og vaksinasjon vil kunne påvirke senfølger etter covid-19 i fremtiden og føre til mildere sykdomsforløp og færre senvirkninger. På grunn av heterogenitet på tvers av studier var det ikke mulig å sammenstille resultater i metaanalyser. Vi kan verken bekrefte eller avkrefte årsakssammenhenger mellom gjennomgått covid-19 og langvarige symptomer basert på de inkluderte studiene. Det er behov for store, kontrollerte befolknings-studier som omfatter SARS-CoV-2 test positive og SARS-CoV-2 negative deltakere (vaksinerte og uvaksinerte), og som bruker spørreskjemaer, kliniske målinger og måling av helserelatert livskvalitet for å få bedre kunnskap om ulike symptomers hyppighet, varighet og alvorlighets-grad, samt klynger av symptomer blant personer med initial mild til moderat covid-19.
Konklusjon
Alvorlig covid-19, som krever sykehusinnleggelse eller intensivbehandling, korrelerer med flere symptomer ved seks- og tolv-måneders oppfølging. Spekteret av senfølger er bredest for innlagte pasienter, og generelle-, nevrologiske- og lungesymptomer er de vanligste. Kvinner skiller seg ut med en høyere risiko for å utvikle senfølger. Mange pasienter som har hatt mild og moderat covid-19 (ikke innlagt på sykehus) rapporterer vedvarende symptomer seks til tolv måneder etter infeksjon, men kontrollerte studier viser at uinfiserte kontrollgrupper også rapporterer mange av disse symptomene. Pasienter som har hatt mild eller moderat covid-19 rapporterer mange symptomer som er sammenlignbare med symptomer som befolkningen generelt rapporterer. Effekten av senfølger av covid-19 på livskvalitet i den generelle befolkningen er fortsatt uklar ettersom livskvalitet i hovedsak er målt blant pasienter som har vært alvorlig syke.
