Oppdatert hurtigoversikt om konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unge
Nyhet
|Publisert
Dette innholdet er arkivert og blir ikke oppdatert.
FHI har publisert en oppdatert hurtigoversikt over forskning på hvordan covid-19-pandemien og restriksjonene har påvirket barn og unge.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenFHI har i den nye hurtigoversikten hentet ut og oppsummert forskningsfunn fra OECD-land på fem tematiske områder: familieforhold, vold og barnevern, psykisk helse hos barn og unge generelt, psykisk helse hos grupper med spesifikke lidelser, bruk av helsetjenester innenfor psykisk helsevern samt læring og trivsel i skole og barnehage. En hurtigoversikt er en forenklet systematisk oversikt over forskning på et klart definert forskningsspørsmål.
Se presentasjon av hurtigoversikten (Youtube).
Negative konsekvenser på flere områder
– Studiene viste negative konsekvenser av pandemien på flere områder, for eksempel når det gjaldt symptomer på depresjon eller læring på hjemmeskolen. Det viktigste funnet er kanskje likevel at det er store forskjeller, konsekvensene er ikke jevnt fordelt. På de ulike tematiske områdene fant vi faktorer som økte risikoen for negative konsekvenser: Viktige slike sårbarhetsfaktorer var blant annet å ha foreldre med lav utdanning eller dårlig økonomi, minoritetsspråklig bakgrunn, svakt sosialt nettverk eller mangel på egnet arbeidsplass og støtte hjemmefra på hjemmeskolen.
Mer nærhet og kvalitetstid
Men resultatene var ikke entydige, mange barn og unge rapporterte også om positive konsekvenser, som mer nærhet og kvalitetstid i familien eller økt konsentrasjon og mindre sosialt press på hjemmeskolen, sier prosjektleder for hurtigoversikten, forsker Heid Nøkleby.
Det er Bufdir som har gitt FHI i oppdrag å oppdatere forrige hurtigoversikt på temaet. Forrige oversikt, Konsekvenser av covid-19 på barn og unges liv og helse: en hurtigoversikt, ble publisert i januar 2021.
Bekrefter tidligere resultater
– Den største forskjellen fra forrige hurtigoversikt er at nå finnes det langt mer publisert forskning om ulike konsekvenser for barn og unge. Det var blant annet flere studier fra Norge og flere studier som hadde målt faktisk endring, det vil si at de hadde gjort målinger både før og under pandemien, sier Heid Nøkleby. Hun mener at denne nye hurtigoversikten bekrefter og utdyper resultatene fra den forrige.
Vet lite om langtidskonsekvenser
Forskningen som er gjort så langt om temaet har også noen svakheter.
– I mange av studiene var det et høyt frafall av deltakere som gjør at vi er noe usikre på resultatene. Og fortsatt bygger de fleste studiene på data fra våren og sommeren 2020, og vi vet dermed lite om langtidskonsekvenser av pandemien på barn og unges liv og psykiske helse. Derfor mener vi det må settes i gang studier med lenger oppfølgingstid for å måle og forstå hvilke følger pandemien og tiltakene får på lengre sikt.
